miljøvern

Grønn fredag

Det lyste plutselig mot meg; i dag er det grønn fredag. Jeg har hørt begrepet «grønn fredag» før, så jeg visste hva dette var. Grønn fredag ble lansert av DNT Ung som en motvekt til Black Friday hysteriet. Grønn fredag er en nasjonal byttedag der du kan bytte inn friluftsklær og –utstyr du ikke trenger.

Trodde jeg. Men handelstanden har kuppet uttrykket og gjort det til nok en shoppedag. La meg rette meg selv der, shoppehelg! Hvorfor nøye seg med en dag når vi kan gjøre en langhelg ut av det liksom? For handelsstanden er Green Friday det samme som Black Friday bare i vårlig drakt.

Let’s go shopping!


Vi liker å handle på salg. Det er herlig å gjøre et kupp! Jeg går like mye på limpinnen som alle andre og lar meg friste av tilbud. Men trenger vi det? Trenger vi virkelig enda en salgsdag? 

Utfra reportasjene om Black Friday tyder det på at vi, i alle fall en del av oss, lar oss friste av at det er så billig. Dermed kjøper vi ikke bare mer enn vi trenger, men også ting vi ikke trenger i det hele tatt. Dress i feil størrelse, en sykkel som aldri kommer til å bli brukt, en elektrisk fotfil som støver ned i skapet. Selvfølgelig fint for loppemarkeder den dagen vi endelig kvitter oss med det, men før det? Jeg er ganske sikker på at den sanne kostnaden ved black friday gjelder for green friday også (i alle fall handelsstanden versjon av green friday). Det virker som om påstanden «det er alltid et salg» har aldri vært riktigere. 

Bærekraftig forbruk og økonomisk vekst passer ikke sammen. Spørsmålet er hvilket hensyn som bør veie tyngst?

Abelone

Verdens enkleste miljøvennlige vaskeklut

«Mamma, vet du at flere kilo norsk plast havner i havet hver eneste dag?» spurte lillebror her meg forleden. Jeg vet at det havner mye plast i havet, men jeg lurer litt på hvordan den egentlig kommer dit. Er det den norske plasten som er problemet? Eller er det utenlandsplast som blir ført hit med havstrømmene? Jeg er ingen ekspert, men jeg tror problemet er todelt, altså både og. 

Hver gang vi vrir opp en syntetisk vaskeklut slippes det ut små plastpartikler.

Da vi var i København i fjor høst, havnet vi innom utstillingen «et hav av plastikk«. Der ble det påstått at hver gang vi vrir opp en syntetisk vaskeklut slippes det ut mikropartikler som havner i havet. Jeg har vært glad i microfiberkluten, og den har jo blitt anbefalt fordi man ikke trenger vaskemidler. Så hva er best av to onder? Jeg synes det er vanskelig å vite. Men det er ingen tvil om at plastikk som havner i havet til slutt kan havne i min mage, og det er jeg ikke særlig gira på. Så helt siden vi var på utstillingen har jeg tenkt at jeg burde gå over til bomullskluter. Men det har liksom ikke blitt noe av. Inntil jeg kom over et tilbud på garn. 10% utgjør ikke akkurat så mye når garnet koster 10 kroner i utgangspunktet… Men det var i alle fall nok til å få sparket meg i gang. Når garnet, drops ♥️ you,  er laget av resirkulert bomull da må det vel være miljøvennlig? I tillegg «kortreist» siden det er produsert i EU. Så nå befinner deg seg en liten haug med garnnøster hjemme hos meg som venter på å bli til vaskekluter.

Det finnes mange oppskrifter på kluter, men her skal du få den enkleste av dem alle: Legg opp 40 masker på pinne 3,5. Strikk rettmasker begge veier (altså riller). Gjenta til du har et kvadrat eller du bare har nok tråd igjen til å felle av. Fell av og fest trådene. Jeg strikker ganske sakte, og selv jeg klarer å strikke en klut på en kveld.

Bjørkeallergikeren i meg falt fullstendig for pinner av bjørk – endelig en fornuftig bruk av bjørketrær!

To ferdige kluter, en hel mange igjen…

Det er enda litt tidlig å komme med noen konklusjon på om disse er like gode som mikrofiberklutene, men de foreløpige testene tyder på det. Rillene gjør at de er gode å skrubbe med. Lønnsomheten i prosjektet er mer tvilsom; et nøste koster omtrent det samme som en ny mikrofiberklut… Men et enkelt strikketøy er uansett kjekt å ha når man sløver foran tv’n, og enklere enn dette blir det ikke! 
Abelone

Start hjemme

Vi er noen skikkelig miljøverstinger, stort hus og høy inntekt gir masse utslipp.

Hvis vi skal nå FNs klimamål må vi redusere klimautslippene knyttet til hjemmene våre med 25% innen 2020. IKEA hadde nylig en utfordring hvor man kan beregne hvor mye man bruker og forsøke å redusere dette. Men jeg kjenner at jeg stritter imot allerede ved beregningen. For det er ikke mange opplysninger som skal til for å beregne hvor mye CO2 vår husholdning slipper ut. Jeg trenger bare å oppgi areal, samlet inntekt og antall personer i husholdningen over og under 16 år. Er virkelig disse opplysningene nok for å beregne hvor mye vi slipper ut? Neppe. Dette vil jo komme an på hvilke tiltak vi allerede har gjort! Jeg synes det er flott at en stor kjede kan ha fokus på miljøvern. Vi må alle bidra, og små endringer kan alle gjøre. Men den beregningen var i overkant lettvint eller?

Jeg har ikke vært med på utfordringen, så muligens hadde det sett bedre ut om jeg faktisk deltok. Jeg skylder selvsagt på at jeg oppdaget den for sent. Men litt har det også med å gjøre at jeg så hvordan beregningen ble gjort. Er løsningen at alle selger husene sine og flytter inn i små leiligheter? Vil jeg da nå mitt klimamål om reduksjon? Men OK, la oss se på tiltakene kampanjen foreslår. Hvordan ligger vi an der?

På stua:

  • Skru ned temperaturen
  • Dra ut pluggen
  • Ta vare på det du har
  • Skift til LEDpærer

Alle pærer som kan være LED i de lampene vi har i dag er LED. Å skifte fungerende lamper er jeg skeptisk til at vil hjelpe miljøet. De pærene som ikke er LED hjelper dessuten til med oppvarming. Som bringer meg til neste punkt: oppvarming. «Senk temperaturen med to grader – til 20 grader» foreslår den som tiltak. Jeg sitter ofte slik på stua:

 

Under et teppe. Det er ikke over 20 grader her for å si det sånn. Styringsenheten vår er ødelagt, så nattsenking får vi ikke gjort for øyeblikket. Derfor har vi det litt kaldere hver dag og fyrer heller litt med ved. Usikker på hvor miljøvennlig det egentlig er med peis, men det er koselig da. Forhåpentligvis får vi fjernet oljefyren i løpet av året, så her snakker vi store klimabesparelser.

Sofaen jeg sitter i for øyeblikket ble kjøpt brukt for noen år siden. Stolene foran TV’n kjøpte vi med penger vi fikk i bryllupsgave for 13 1/2 år siden. Stolene spiser det de merkeligste ting og snurrer av seg selv, men er fremdeles herlige å sitte i.

Når det gjelder å dra ut pluggen har vi nok litt å hente. Har laget meg ladestasjon på kjøkkenet til alle disse duppedittene som trenger lading, og den står alltid plugget i. Jeg vet det trekker litt strøm, men det blir for upraktisk om jeg må sette i stikkontakten i selve laderen også – jeg har forsøkt, men det endte med tårer hver gang enheten ikke hadde blitt ladet fordi den ikke var plugget i. TV’n står på stand-by, og jeg må innrømme at jeg nok alt for ofte har lyset på i rom vi ikke er i. Likevel, jeg er redd jeg må innrømme at jeg ikke er veldig villig til å gjøre noen endring der.

En digresjon: i filmen har de en del stearinlys på stua. I 2014 solgte IKEA stearinlys med palmeolje. Vet ikke om det er tilfelle fremdeles i dag, mange andre butikker har fjernet palmeoljen. Tror også det selges lys av parafin der, det er heller ikke helt uproblematisk. Så hvis man skal brenne lys, så bør man kanskje velge et svanemerket?

På badet:

  • Skru av vannet når du pusser tennene
  • Fyll vaskemaskinen
  • Heng opp tøy og håndklær etter bruk
  • Gi tørketrommelen en pause
  • Ta tiden i dusjen

Vi fikk vannmåler for noen år siden. Kommunen gikk over til å beregne vannforbruk ut fra kvadratmeter på huset. Vi beregnet at vi kom til å spare det inn kostnaden ved installasjon på to år – vi sparte det inn på under ett. Men det er klart vi ble også litt mer gniene på vannet da. Å la vannet renne når man pusser tenner er f.eks. helt fy-fy.

I gamledager var det mye fokus på sparedusj, er det blitt så standard at man ikke nevner det lenger? Husker vi hadde en regneoppgave på videregående om det. Ei venninne dusjet 5 minutter hver dag  i en vanlig dusj. Jeg dusjet 15 minutter annenhver dag med sparedusj. Hvem tror du brukte minst vann? Meg selvsagt. 5 minutter er likevel lenger enn man tror, og det er klart man blir ren på det, men skal man spare, så bør kanskje antallet dusjer i uka også tas med? 37% av oss dusjer hver dag. Jeg er glad i å ta et bad innimellom også da. Det hender til og med det skjer samme dag som jeg har dusjet, og der går det mye varmt vann… Og hvordan er det når jeg er i svømmehall? Må jeg ta med i beregningen min andel av svømmebassengvannet og oppvarmingen av den? (Og hvis det ikke teller, kan jeg da også trekke fra dusjing på treningssenteret?)

Håndklær gjenbrukes, klær som ikke er skitne også. Her begynner vi å merke at barna blir større, det er mer klær som fremdeles er rene etter en dags bruk nå enn tidligere. Så et bedre system for halvbrukte klær ønsker jeg meg (har du et supert organiseringstips her vil jeg gjerne ha det! Tenker kanskje noen kurver som står framme, men vet ikke helt). Men vi har ikke noe problem med å fylle opp vaskemaskinen akkurat! Håndduker tørker vi i tørketrommelen, jeg synes de blir for stive hvis de lufttørkes. Men det meste annet forsøker vi å tørke på snora. Det hender selvfølgelig at det går andre ting inn der, men stort sett ikke.

På kjøkkenet:

  • Kildesortere
  • Full oppvaskmaskin
  • Spar vann på kjøkkenet
  • Minsk matsvinn
  • Ta vare på restene
  • Spis vegetarisk
  • Bruk induksjonsovnen riktig

Kildesortering burde være en selvfølge. Men jeg må nok innrømme at jeg også synder der. Når man står med hundre ting å gjøre er det raskt å kaste det ene papiret i søpla. Det er jo bare et papir. Men det er jo ikke bare et papir en gang… Og når det er noe mat som har gjemt seg i kjøleskapet så lenge at det har begynt å gå mot søppelkassa selv, da hender det at både mat og boks forsvinner ut sammen. Men i det store og hele, så vil jeg si jeg panter flasker, leverer glass, metall og papir og sorterer ut matavfall (plast blir sortert ut automatisk i vår kommune). Men jeg blir stadig overrasket over hvor mye som havner i den grønne posen. Det tyder på at jeg skjærer av (for) mye på frukt og grønnsaker og vi kaster dessuten en del brød. 🙁 Middagsrester går veldig ofte i min matboks, eller de blir til «tapas» når det blir mange smårester. Det er likevel ikke på kjøkkenet den verste mangelen på kildesortering er, det er på badet. Der har jeg bare en søppelkasse, og der går alt. Jeg har dårlig samvittighet for linsene mine, dagslinser pakket i plastbeholdere. Men forfengeligheten seirer…

Hvis vi skal se på energiforbruk på lyspærer, så vet jeg om en storforbruker på kjøkkenet: stekeovnen. Det er litt trendy med raw mat, så kanskje det burde bli en anbefaling? Nja, jeg tror vel egentlig ikke at det er realistisk. På samme måte som jeg tror at det blir i overkant for «folk flest» å spise vegetarmat tre dager i uka. Å si at man skal halvere inntaket av meieriprodukter er muligens også litt hardt mål? Har egentlig ikke fått med meg at meieriprodukter var et problem før. Melk er jo sunt. Skjønner at kua må spise en del for å produsere melk, men den blir jo i tillegg kjøtt etterpå. Jeg er litt bekymret for alt søppelet yoghurtbeger og innpakning for oppskåret ost genererer da. Men det er omtrent det jeg har tenkt på om meieriprodukter i et miljøperspektiv.

Jeg er heller ikke helt sikker på om å spare på vannet har så mye for seg i denne sammenhengen. Forslaget er å sette vann i kjøleskapet i en mugge, så har du alltid kaldt vann tilgjengelig.For å holde det vannet kaldt går det vel energi til kjøleskapet? Klart, det er jo kjemikalier i å rensevannet, men skal man spare vann kunne like gjerne kanskje da rådet vært at man bruker vannet som kommer mens man venter på kaldt vann til vaskevann eller for å vanne blomster? (Eller vannet man skyller melkekartongene med for den del, litt sur melkelukt fra blomstene muligens, men godt for miljøet).

Usikker på hvordan man bruker en induksjonsovn «riktig», visste ikke at det var en feil måte. Men vi har induksjon. Full oppvaskmaskin. Vel… Den er full nok? Som regel er den stappa full, men det hender at jeg setter den på fordi det er praktisk å få ting unna. Det er f.eks. greit at vi har nok rene fat til neste måltid (og merkelig nok står det alltid kø på kjøkkenbenken før den er tømt).

Høres det ut som om jeg er i forsvar? Det er ubehagelig å endre på vaner, uansett om det er for miljøets del eller annet. Men det må jo til dersom vi skal snu utviklingen. Det er selvsagt fristende å si at vi må sette inn støtet i andre land. At det ikke hjelper at vi kildesorterer så lenge det daglig dumpes søppel rett i elva i Peru. Det er selvsagt et poeng. Men jeg tipper at det er i-land som produserer mest søppel også. Er ikke noe galt når det er billigere å kjøpe nytt framfor å reparere?

Skal vi snu trenden, så må vi kanskje ofte noe? Hva er jeg villig til å ofre? Og vil jeg synes det er rettferdig at naboen vasker halvfulle maskiner og dusjer lenge fordi han har liten leilighet?

Jeg har forresten vært  skikkelig flink i det siste med miljøtips nr 1: Bruk gjenbruksposer når du handler. Nå er poseholderen tom, og jeg lurer veldig på hva jeg nå skal kaste søpla i…

Abelone

Et hav av plastikk

En lastebil med plastikk dumpes i havet hvert minutt. Hvert minutt! Og problemet er økende. Jeg har vært på museum og blitt skremt! Bare se på bildet under. I 2050 ser det ut til å være mer plastikk enn vann i havet.

Akkurat det er vel ikke helt riktig, men det vil være mer plastikk enn fisk hvis utviklingen fortsetter. Hvor kommer all denne plasten fra? Og hvordan ender den opp i havet?

Jeg er så heldig at jeg bor i en kommune med automatisk plastsortering. Det betyr at jeg ikke trenger å sortere ut plastikk, der gjør søppelanlegget for meg. Dermed føler jeg meg ganske trygg på at det meste av plasten min faktisk blir gjenvunnet. Eller blir den det?

Hver gang man vrir opp en microfiberklut frigjøres visstnok masse nanopartikler som går ned i avløpet og ut i sjøen. Likevel fortsetter jeg å bruke microfiberklut framfor strikkede bomullskluter. I mange typer kosmetikk og såpe ligger det også massevis av slike partikler. Jeg har ingen anelse om de produktene jeg bruker har det – eller hvordan jeg finner det ut. Likevel fortsetter jeg å bruke dem. Jeg bruker engangsglass i selskap, glemmer ofte handlepose når jeg skal i butikken og har matpakka mi i plastpose framfor å bruke matboks (til tross for at jeg i juli sa jeg skulle bli flinkere til det).

Vannflasker blir stadig trukket fram som den store synderen i plastforurensning. Det tar tross alt 450 år før en plastflaske blir brutt ned. (Jeg regner med at det er myk plast, så da er andre flasker kanskje enda verre?). Men vi har en god panteordning i Norge, og selv om det sies at veldig mange flasker er «på avveie», så mistenker jeg at problemet ikke er like stor her som i andre land. Vi kan og bør selvsagt redusere forbruket av plastikk, men akkurat når det gjelder gjenvinning hadde kanskje gevinsten vært større om man satte inn ressurser andre steder? I land som ikke har et godt utbygget søppelhåndteringsanlegg og som derfor dumper alt sammen i en elv for eksempel. De samme landene som kanskje ikke har like god tilgang på drikkevann og som derfor må kjøpe det? (Innskutt Fun-fact: da jeg jobbet i Ghana for 15 år siden kjøpte jeg vann på pose. Billigere og mindre plastikk enn flasker. Hvorfor har ikke det blitt mer utbrett?) Plastposer er en annen stor versting. En plastpose brukes i gjennomsnitt i 14 minutter. Men den er kritisk i avfallshåndteringen her hjemme (og igjen, den blir i det automatiske søppelsorteringsanlegget jeg sogner til gjenvunnet med resten av plasten). At jeg kanskje har fler plastposer enn jeg trenger til avfall er selvsagt mulig, men alle gjenbrukes og gjenvinnes.

Tanken holder seg helt til vi må gå gjennom giftshoppen på vei ut. Der solgte de handlenett fra denne temautstillingen. På samme bord som disse står det barneglass. Kule, ja, men holdbare? Tvilsomt. Det er kalendere og bøker innpakket i plast. Godteri, suvenirer og leker av tvilsom kvalitet. Lurte jeg på hvor all plasten kom fra? Legg på en som er ivrig etter å åpne det som er kjøpt i butikken, så har du kanskje et av svarene på hvordan det havnet i havet også? Selv om det skulle bli kastet i en søppelbøtte, så vet jeg ikke om det blir sortert og sendt til gjenvinning. (Forresten, fleecetepper blir ofte nevnt som mulig produkt av resirkulert plast. Hvor mange slike tepper er det bruk for i verden?  Og kan de også resirkuleres?)

Poengen jeg egentlig skulle fram til var at «ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe», men jeg ser at jeg har skrevet meg litt bort fra det. Jeg mener selvsagt at vi alle må bidra. Men jeg tror kanskje at det store fokuset her hjemme ikke bør være på resirkulering. Så sant det blir lagt til rette, så er de fleste av oss ganske gode på det. Vi bør kanskje tenke mer på å redusere forbruket? Ikke bare plast, men generelt. McDonaldsleker, give-aways, duppeditter, interiørting. «Gøy med noe nytt» sa de i en reklame en gang. Joda, det er jo det. Men hvis det nye betyr at fisken du spiser er full av plastikk, er det da like gøy?

Ja, for det er det som er konsekvensen. Havet fungerer som en stor blender. Alt som haver i sjøen blir malt opp til små, små biter og fraktes med havstrømmene til en av de fem plastsuppene i verden (en sjette er muligens under utvikling). Fiskene synes disse små bitene ser ut som spennende mat og spiser det. Om ikke en mage full av plast dreper dem, så kan det være at neste ledd i kjeden får i seg nok til å dø av det. Da har jeg ikke en gang begynt å snakke om større plastbiter og hva det gjør med hvaler og sjøfugler. Hvorfor det ikke kommer ut igjen med avføring er jeg usikker på, men i følge informasjonsfilmen på museet døde dyrene en smertefull død av sult og dehydrering med magen full av plastikk.

Spørsmålet er hva som står sterkest; miljøvern eller økonomi. Og hvordan får vi snudd det? For det er helt klart at det vil ikke hjelpe bare å gjenvinne hvis forbruket øker.

Abelone

Fantastisk uten plastikk?

Jeg tror jeg er som en gjennomsnittlig forbruker. Det skal være enkelt. Ofte kommer det i konflikt med både økonomi- og miljøhensyn. Hvilket hensyn skal da veie tyngst?

Sist uke leste jeg om plastfri juli hos klin-kokos. Et sånt innlegg er med på å skape bevissthet om hva man bruker av plastikk, og jeg har tenkt en del på hva vi bruker av plastikk. Det er særlig engangsting og emballasje som er miljøsvin. Men det er jo så lettvint da…

La oss ta jobblunsjen min som eksempel. Jeg har pålegg på jobb, men tar med brødskiver hver dag. Disse frakter jeg i en plastpose. Og selv om den posen hadde vært helt fin å gjenbruke, så bretter jeg den fint sammen etterpå – og kaster den. Det pålegget jeg har på jobb er ferdigskjært ost. Brunosten har et plast mellomleggspapir mellom hver skive for at de ikke skal feste seg til hverandre. Og helt ærlig, så varer ikke en pakke ost så lenge, så det blir en del emballasje at det også. Jeg bruker å spise en yoghurt til lunsj – enda mer plast. Og bare fordi jeg er lat bruker jeg en engangsskje til yoghurten. Jeg har en vanlig skje på kontoret, så det er egentlig ikke noen god grunn til å velge plastikk, jeg bare gidder ikke ta den med meg. Er jeg alene om det, å velge lette løsninger? Jeg kunne brukt matboks, ostehøvel og tatt med skje. Både økonomi og miljø er enige om at det ville vært en bedre løsning, men det er ikke så lettvint da. 

Avfall etter dagens lunsj: yoghurtbeger, plastpose, to mellomleggspapir fra oppskåret ost og en plastskje. I tillegg til en tepose, den var dessuten pakket inn i en egen papirpose. Nødvendig?

Det blir en del plast hjemme også. Akkurat når det gjelder tallerken og bestikk bruker vi selvsagt ikke engangs til vanlig, men det er emballasje fra både mat og leker, sugerør, disse små plastposene fra diverse butikker som ikke passer i en eneste søppelbøtte og alt for mange plastposer generelt. Også elsker jeg tupperwarene mine, men heldigvis er det laget for å kunne gå i arv! Riktignok ikke i 400 åreller hvor lang nedbrytingstiden nå er, men de varer lenge. 

Jeg har lyst til å påstå at jeg er flink til å gjenbruke bokser som emballasje, men status i skuffen med bokser er at det er mange lokk og få bokser, så med mindre det befinner seg veldig mange bokser i fryseren uten lokk… (nei, det gjør ikke det!). Jeg prøver å ikke samle opp tomme isbokser, men de er jo så greie å ha på hytta… Og fra et miljøperspektiv er det vel bra om vi samler dem opp? At vi fyller kroppen med giftstoffer derimot… 

Jeg trøster meg med at vi har et flott nytt automatisk sorteringsanlegg her i distriktet. Så blir plasten i alle fall gjenvunnet! Faktisk sier ROAF at innsamling av plast pr innbygger er mer enn doblet siden den automatiske sorteringen startet. Det er jo bra. Kanskje. Hvis det samles inn mer fordi det brukes mer derimot er det ikke bra, og det sier jo ikke den statistikken noe om.  

Infintum mener at 150 millioner flasker er på avveie hvert år. Det tallet høres veldig høyt ut, og jeg er litt i tvil om hvordan de definerer «på avveie». Selv har jeg en liten samling både på jobb og hjemme. Jeg kjøper dessuten innimellom i Sverige, og dette har så lav pant at jeg heller kildesorterer det her hjemme enn å pante. Hvis de sorteres med plast eller metall antar jeg at de kanskje er «på avveie» siden de ikke har vært gjennom panteordningen, men de blir jo gjenbrukt. Og selv om flaskene pantes, blir det egentlig miljøvennlig? Selv gjenbrukbar plast er vel plast eller? Transport har vel dessuten også sitt miljøavtrykk? Burde jeg ikke heller redusere brusdrikking? Eller gå over til å bruke min egen kullsyremaskin? 

Jeg skal pante snart, jeg lover!

Jeg synes det er vanskelig å redusere bruken av plast. Eller ubehagelig er kanskje riktigere ord. Det er en del ting jeg kan gjøre noe med. Men jeg er usikker på om de andre valgene er bedre. Som er det bedre å velge større forpakninger av yoghurt og helle over i et (gjenbrukbart) beger? Og det er noen ting jeg ikke like enkelt kan gjøre noe med. Jeg kan selvsagt boikotte å kjøpe is og kjøttdeig og andre varer fordi
jeg ikke liker emballasjen. Men det hjelper vel ikke om bare jeg protesterer? Jeg må jo ha mat… (les: det er ubehagelig å boikotte, så jeg er villig til å finne på unnskyldninger for å ikke gjøre det).

Da jeg først leste utfordringen til Anita om plastfri juli tenkte jeg «game on, jeg er med». Plastfri blir jeg ikke i løpet av juli, men jeg kan redusere forbruket. Det gjelder å være bevisst, så i juli skal jeg: 

  • Kjøpe færre brusflasker – og pante de jeg har. 
  • Bruke matboks til brødskivene mine til hverdags og gjenbruke plastposen hvis jeg kan  Jeg har dessuten kjøpt brød og lagt i fryseren på jobb, så det er ingen unnskyldning for å frakte matpakka i plastpose. 
  • Gå til innkjøp av sugerør av glass eller bambus. (Men hva gjør jeg med de 300 sugerørene jeg har liggende? Å kaste dem ubrukt er vel enda verre enn å bruke dem en gang?)
  • Si nei takk til de små, ubrukelige posene. 
  • Når jeg velger engangsbestikk og tallerkener skal jeg velge nedbrytbart. Det er bare en ting jeg lurer på – skal det det kildesorteres med matavfall eller restavfall? 

Tenker du miljøvern på sommeren eller vinner lettvint når det er ferie? 

Abelone

I kveld slukker jeg lyset 

Jeg kan ikke redde verden. I alle fall ikke alene. Men i kveld er jeg ikke alene. I kveld er vi mange tusen som slukker lyset. 

Vi redder vel ikke verden på en time. Om vi så hadde slukket lyset en uke hadde vi vel ikke reddet verden. Men jeg tror at en slik markering er med på å påvirke oss til å ta gode miljøvalg ellers. Derfor slukker jeg lyset. Og jeg logger meg av. For det er vel litt juks å bruke mobilen og poste og surfe når jeg skal tenke på miljøet? Eller er det innafor så lenge det går på batteri? For meg er det i alle fall ikke det. Det er mange andre enheter som må bruke strøm for å sende meg ut i den store vide verden (eller var det veven?). Akkurat denne timen jeg å holde meg unna. 

I kveld er det 10.gang earth hour markeres. For mange nordmenn kunne det vel ikke kommet mer beleilig. Mange er nå på primitive hytter med solcellepanel og stearinlys. Det er enkelt å være med da. Kanskje noen som er med uten å vite det. Eller kanskje vi glemmer det helt i påskekosen? Dette er jo for mange helt vanlig i påska, er ikke noe spesielt med dette liksom.

Tenk om verden var en ballong! Slukker du lyset sammen med meg kl 20.30 i kveld?
 
Abelone

#ChangeClimateChange 

Miljøregnskapet

OK, vi redder kanskje ikke miljøet ved å skru av lyset. Og i alle fall ikke i bare en time. Men de små menneskene kan vel ikke bare gi opp likevel? Jeg synes det er vanskelig å vite hva som er beste valg av og til. Så jeg ønsker meg en kalkulator. Men ikke en hvilken som helst kalkulator, jeg vil ha en som beregner hva som er mest miljøvennlig. For det er noen sannheter, som jeg egentlig er litt usikker på.

Vi vet f.eks. at bøker bruker mye papir. Men hvor mange bøker må jeg ha på kindle før den blir mest miljøvennlig?
vs2

The Cleantech Group anslår at man må ha 22,5 bok der før det går i null CO2-messig. Da antar jeg egentlig at jo flere bøker jeg har på kindle, jo bedre for miljøet? Jeg har i skrivende stund passert 155 bøker på kindle. En 100% erstatning for vanlige bøker er den likevel ikke, det hender jeg leser slik også. Og jeg har nok kjøpt en del bøker som jeg aldri hadde kjøpt om ikke det var en anbefaling fra amazon. Besparelsen er vel egentlig bare dersom man erstatter bøker man ville kjøpt ellers ville kjøpt på papir? Men jeg liker lesebrettet mitt, og går ikke bort fra det igjen.

 

vs1

Også sto vi her og pusset tenner en kveld, og det slår meg. Tannkoster skal byttes hver tredje måned. Nå viser vel statistikken at vi bytter en del mindre enn det. Men la oss ta det som utgangspunkt da. Det er ganske mye plast som kastes hver gang man skal skifte tannkost. På en elektrisk tannbørste er det ganske mye mindre. Men den har jo ulempen at den faktisk bruker strøm. Hvor lenge må jeg ha den elektriske før regnskapet går i null? Den kom i hus som en gave, og jeg har blitt overraskende glad i den. Jeg gledet meg faktisk til å komme hjem til tannkosten etter to uker på ferie uten den. Så den blir nok ikke kastet ut uansett – det ville jo i alle fall være miljøfiendtlig, men jeg lurer jo litt på om livstiden er lang nok til å forsvare den også utfra et miljøperspektiv.

Også har du kaffekopper da. Hvor papp plutselig viser seg å være veldig så miljøvennlige. Jeg kommer nok ikke til å bytte ut kaffekoppene mine med pappkrus til vanlig. Eller bli panisk på å bruke kaffekoppen mange ganger.

Eller kanskje jeg ble det dersom jeg fikk den kalkulatoren jeg ønsker meg. Den bør forresten kunne lades med solceller. Så ser den i alle fall miljøvennlig ut!

Abelone