leselyst

Skadelig sommerfri?

Det er nå under to uker igjen til sommerferie. Ungene teller dager hjemme hos oss, og jeg må innrømme at jeg gleder meg selv også. Ikke fordi jeg selv begynner ferie så tidlig, for det gjør jeg jo ikke. Men jeg gleder meg til leksefri! Lekser er ikke akkurat morsomt hjemme hos oss, verken for store eller små. Men noe av det beste med skoleferier er faktisk at vi selv bestemmer over den tiden som er igjen.

Men alt er ikke bra med en lang sommerferie.I følge forskerne sliter vi med «sommertilbakegangen». Vi har så lang ferie, at når elevene begynner skoleåret igjen, så kan de mindre enn da de tok ferie. Ferdighetsnivået blir gjennomsnittlig satt en måned tilbake, men det kan variere en del mellom fag. Og selvfølgelig familiebakgrunn.

barnebøker, bokstabel,I fjor hadde eldstemann et ambisiøst sommerprosjekt fra skolen; de skulle lese et visst antall minutter, lese høyt for et visst antall voksne og skrive et visst antall sider i en sommerbok. Kravet til antall minutter, sider eller personer varierte utfra om du gikk for gull, sølv eller bronse. Det var frivillig selvsagt, skolen tvinger ingen til å jobbe i ferien. Det var mye arbeid, også for oss voksne, å sørge for at han klarte gullmedaljen. Det var ikke mange som gjorde det. Jeg må også innrømme at jeg ble litt overrasket over hvem som deltok (eller kanskje mer over hvem som ikke gjorde det).

kindle, føtter, hengekøye, sommerles

Bok i hengekøya, det er sommerles for meg

Det som derimot var ganske lett å få til, og som fenget enda mer var sommerles. Vi har jo alltid vært glad i litteratur her i huset, og lesing har vært fast rutine før leggetid i mange år (nå begynner jeg å bli erstattet av at han selv leser Donaldblader på sengen eller lydbok). I sommerleskampansjen er det nettopp litteraturgleden som står i fokus. Her teller både det de leser selv, når de blir lest for og lydbøker. Underveis oppnår de (virtuelle) trofeer, og innimellom er det premier å hente også. På vårt bibliotek bruker det å avsluttes med en isfest på biblioteket. Bak her ligger det en konkurranse også, og akkurat den vet jeg nå ikke hvor bra er. Det er vanskelig å vekte bøker rettferdig, men når kriteriet er flest antall titler og flest antall sider… Det er ganske stor forskjell på et Donaldblad og en bok uten bilder. Det er forskjell på en «babybok» med ett ord på hver side og en lydbok på 5 timer. Så akkurat konkurransedelen forsøker jeg å tone litt ned. Men om dere trenger litt motivasjon til å lese litt ekstra i sommer, så kan jeg anbefale sommerles. Litt herk med registrering av bøker er det, men det meste finnes i basen (om enn litt dårlig søkefunksjon).

sommerles.no, sommerles, screenshot av nettside,

Skjermdump av forsiden til sommerles.no. I år skal vi jakte på tidstyven!

Jeg blir nesten litt misunnelig over at ikke jeg får være med i konkurransen, jeg liker jo også å lese. Det er noen få biblioteker som har sommerles for voksne også, for eksempel ullensaker. Spørs om ikke jeg må snike meg med der. Ellers har jeg jo årsutfordringen min da 52 bøker på et år. Det viktigste er jo lesegleden!

Leser dere mye i ferien? Og hva står i så fall på leselista di i sommer?

Abelone

P.S. Lese mer om hvordan lesetiltak i sommerferien kan redusere sosiale forskjeller? En lang artikkel med gode kildehenvisninger finner du her: https://utdanningsforskning.no/artikler/lesetiltak-i-sommerferiene-kan-redusere-sosiale-forskjeller/

P.P.S. Husker du at jeg hadde laget eget bokmerke til en egen lesekampanje i påska? Det har selvsagt ikke stoppet der. Nå har jeg laget bokmerke til både bowling og kanotur. Den siste har vi ikke tatt i bruk enda, for vannet har vært litt kaldt.

Reklamer

Hvordan øke leselyst hos barn? 

Barn som ser foreldre lese bøker leser mer selv. Jeg har også lånt meg en liten stabel i håp om at de blir påvirket.

Hjemme hos oss leser vi mye. Fra barna var små har vi lest for dem hver kveld, det har blitt en selvfølge. Mine barn er derfor vant til å høre spennende historier. Så da skolen sa at man måtte forberede seg for en ny leseverden, så så jeg ikke for meg at resultatet skulle bli at lesegleden ble drept. Men det var dessverre det som skjedde. Å lese selv var greit det, men innholdet ble for kjedelig. Det som var enkelt nok å lese var ofte litt meningsløst eller for tynn historie. Og etterhvert ble all lesing regnet for å være lekse. 

Forskning viser visstnok at barn som ser foreldrene sine lese bøker også leser mye. Vi leser bøker begge to (riktig nok på lesebrett, men bok er bok). Så jeg tenkte at bare vi finner den riktige litteraturen, da vil de helt sikkert begynne å lese. Så vi har valfartet til biblioteket, lånt mye forskjellig for å finne noe som faller i smak. Vi har vært på forfatterbesøk med klassen. Hylla er full av barnebøker vi har kjøpt eller fått. Utvalget er det altså ikke noe å si på. Men leselysten har glimret med sitt fravær. Vi har fulgt de fleste råd for å få ungene til å lese mer, men til min sorg så jeg at lesegleden forsvant. Inntil nå. Nå har jeg funnet en motivator – bestikkelser. 

Samtidig som skolen startet lesekampanje satt jeg i gang med ekstra motivasjon. Les 30 minutter hjemme hver dag, som er dobbelt så mye som minstekravet fra skolen, de neste to ukene, så skal vi gå på kino og se en film. Sist uke var vi å så smurfene. I løpet av påska blir det bossbaby – for de som har lest nok. For anledningen har jeg laget egne bokmerker for kampanjen min. 

Påskeharen falt som forventet best i smak Bruken er enkel, hvert egg tilsvarer 15 minutter. Når man har lest så lenge kan man fargelegge eller kryss av et egg. Har man oppnådd riktig antall egg i tide, så blir det kino. Hva hvis man ikke rekker en dag? Foreløpig har vi da tatt igjen senere, så det har vært noen dager med veldig mye lesing. Flere ganger i det siste har de satt seg til å lese helt uten oppfordring for å bli ferdig med det. Jeg velger selvsagt å tolke det som at de har funnet lesegleden. Det er i alle fall ikke verre enn at det er verdt innsatsen for å komme seg på kino. 😉 Det fine med kino er dessuten at det alltid er reklame for nye filmer, med andre ord; en utømmelig kilde til motivasjon.

Så mitt påskeferietips: lag ditt eget bokmerke (eller bruk mitt) og ha en lesekampanje. 

Abelone

Jeg er en lykkelig kvinne

img_4784Leser du noen gang ferdig bøker selv om du synes de er kjedelige? Jeg gjør det. Det er sjelden jeg gir opp en bok. Kan sette den på vent en stund, men det sitter langt inne å gi opp en bok. Hvorfor er jeg litt usikker på. Mislykkes jeg om jeg ikke kommer gjennom? Ikke egentlig. Det kan like gjerne sees på som bortkastet tid å lese noe som er kjedelig. Har jeg et håp om en uventet tvist som snur hele inntrykket av boka? Muligens. Men det skjer sjelden. Av og til er det bare timingen som er feil. Når jeg finner den igjen på et senere tidspunkt gir den en helt annen mening enn den ville gjort dersom jeg hadde lest den første gang. Men det er en helt annen historie.

img_4790For en stund siden var vi på biblioteket. Ungene liker godt lekene der, så jeg ruslet litt i voksenavdelingen mens jeg ventet på at de skulle få lekt seg ferdig. (Ja, jeg hører at det er noe rart i denne setningen…) Blikket falt på boka «en lykkelig kvinne». «Finnes det en balanse mellom karriere og kjærlighet, forpliktelse og frihet?» spør boka på coveret. Jeg er kvinne i 2016, mor og yrkesaktiv. Jeg forsøker å sjonglere familie og jobb, engasjement og forventninger slik også alle andre kvinner i det moderne samfunnet gjør. Ønsker å «have it all». Men jeg har begynt å innse hva som er viktig for meg. Hva som gjør meg lykkelig. Og stort sett anser jeg meg for å være en lykkelig kvinne. Så hvorfor tittelen appellerte, tja, si det. Man kan alltid være lykkeligere kanskje? Er ikke det noe vi ofte streber etter? Eller kanskje jeg leter etter en bekreftelse på at mine tanker og valg er riktige? Selv om jeg egentlig er selvstendig nok til å vite at de er riktige for meg.

[spoiler alert!]

Boka var den siste i en serie på tre. Jeg liker å ta ting i rekkefølge. Tenk om jeg mister noen viktige poenger, liksom. Så jeg tok med alle tre. Allerede i første bok (Thereses tilstand) var det et eller annet som manglet. Jeg klarer ikke helt sette fingeren på hva. Eller kanskje det bare var stemningen ved at hovedpersonen lar seg drive med og gjør ting hun egentlig ikke føler er riktig? Til å være en slik sterk person, en jeg godt kan kjenne meg igjen i, bare flyter hun med. Men det var likevel nok løse tråder, noen uoppklarte opplysninger til å gå løse på bok nr to (det virkelige livet). Det er ikke vanskelig å kjenne seg igjen i hverdagslivet her (selv om mitt er betydelig mindre dramatisk). For de fleste endrer også prioritetene seg når man blir mor. Plutselig er det ikke like viktig å være karrierekvinne. I alle fall for en periode. Jeg var i tvil om jeg skulle lese den siste boka også, men jeg har aldri angret på å ha lest en bok. Det er chick-litt, enkel underholdning, lettlest, så jeg gikk i gang. Det var jo denne boka som hadde fanget blikket mitt. Men hvis jeg trodde jeg skulle få svaret på om det finnes en balanse mellom karriere og kjærlighet, forpliktelse og frihet, så ble jeg skuffet. Jeg føler ikke at boka handler om det. Kanskje mer om å ta bevisste valg, vite hva man vil og at det er vanskeligere å gjøre endringer enn å la det være? Men mest er det bare en historie om en kvinne som ikke vet hvem hun er. Jeg blir ikke oppslukt, men forfatteren skriver bra, hun skal ha for det. Men når boka er ferdig synes jeg nesten litt synd på hovedpersonen, for det virker som om forfatteren har gått lei og bare vil bli ferdig med det. Nesten som om hun er påtvunget en lykkelig slutt. 

Bøkene kommer ikke på topp-ti-lista mi (ikke topp hundre en gang), men om ikke annet kom jeg tre bøker nærmere mitt mål om å lese 30 bøker i 2016

Har du bøker du aldri kommer gjennom? 

Abelone

P.S. Dette og flere innlegg finner du på Facebook også!