leselyst

Hvordan øke leselyst hos barn? 

Barn som ser foreldre lese bøker leser mer selv. Jeg har også lånt meg en liten stabel i håp om at de blir påvirket.

Hjemme hos oss leser vi mye. Fra barna var små har vi lest for dem hver kveld, det har blitt en selvfølge. Mine barn er derfor vant til å høre spennende historier. Så da skolen sa at man måtte forberede seg for en ny leseverden, så så jeg ikke for meg at resultatet skulle bli at lesegleden ble drept. Men det var dessverre det som skjedde. Å lese selv var greit det, men innholdet ble for kjedelig. Det som var enkelt nok å lese var ofte litt meningsløst eller for tynn historie. Og etterhvert ble all lesing regnet for å være lekse. 

Forskning viser visstnok at barn som ser foreldrene sine lese bøker også leser mye. Vi leser bøker begge to (riktig nok på lesebrett, men bok er bok). Så jeg tenkte at bare vi finner den riktige litteraturen, da vil de helt sikkert begynne å lese. Så vi har valfartet til biblioteket, lånt mye forskjellig for å finne noe som faller i smak. Vi har vært på forfatterbesøk med klassen. Hylla er full av barnebøker vi har kjøpt eller fått. Utvalget er det altså ikke noe å si på. Men leselysten har glimret med sitt fravær. Vi har fulgt de fleste råd for å få ungene til å lese mer, men til min sorg så jeg at lesegleden forsvant. Inntil nå. Nå har jeg funnet en motivator – bestikkelser. 

Samtidig som skolen startet lesekampanje satt jeg i gang med ekstra motivasjon. Les 30 minutter hjemme hver dag, som er dobbelt så mye som minstekravet fra skolen, de neste to ukene, så skal vi gå på kino og se en film. Sist uke var vi å så smurfene. I løpet av påska blir det bossbaby – for de som har lest nok. For anledningen har jeg laget egne bokmerker for kampanjen min. 

Påskeharen falt som forventet best i smak Bruken er enkel, hvert egg tilsvarer 15 minutter. Når man har lest så lenge kan man fargelegge eller kryss av et egg. Har man oppnådd riktig antall egg i tide, så blir det kino. Hva hvis man ikke rekker en dag? Foreløpig har vi da tatt igjen senere, så det har vært noen dager med veldig mye lesing. Flere ganger i det siste har de satt seg til å lese helt uten oppfordring for å bli ferdig med det. Jeg velger selvsagt å tolke det som at de har funnet lesegleden. Det er i alle fall ikke verre enn at det er verdt innsatsen for å komme seg på kino. 😉 Det fine med kino er dessuten at det alltid er reklame for nye filmer, med andre ord; en utømmelig kilde til motivasjon.

Så mitt påskeferietips: lag ditt eget bokmerke (eller bruk mitt) og ha en lesekampanje. 

Abelone

Jeg er en lykkelig kvinne

img_4784Leser du noen gang ferdig bøker selv om du synes de er kjedelige? Jeg gjør det. Det er sjelden jeg gir opp en bok. Kan sette den på vent en stund, men det sitter langt inne å gi opp en bok. Hvorfor er jeg litt usikker på. Mislykkes jeg om jeg ikke kommer gjennom? Ikke egentlig. Det kan like gjerne sees på som bortkastet tid å lese noe som er kjedelig. Har jeg et håp om en uventet tvist som snur hele inntrykket av boka? Muligens. Men det skjer sjelden. Av og til er det bare timingen som er feil. Når jeg finner den igjen på et senere tidspunkt gir den en helt annen mening enn den ville gjort dersom jeg hadde lest den første gang. Men det er en helt annen historie.

img_4790For en stund siden var vi på biblioteket. Ungene liker godt lekene der, så jeg ruslet litt i voksenavdelingen mens jeg ventet på at de skulle få lekt seg ferdig. (Ja, jeg hører at det er noe rart i denne setningen…) Blikket falt på boka «en lykkelig kvinne». «Finnes det en balanse mellom karriere og kjærlighet, forpliktelse og frihet?» spør boka på coveret. Jeg er kvinne i 2016, mor og yrkesaktiv. Jeg forsøker å sjonglere familie og jobb, engasjement og forventninger slik også alle andre kvinner i det moderne samfunnet gjør. Ønsker å «have it all». Men jeg har begynt å innse hva som er viktig for meg. Hva som gjør meg lykkelig. Og stort sett anser jeg meg for å være en lykkelig kvinne. Så hvorfor tittelen appellerte, tja, si det. Man kan alltid være lykkeligere kanskje? Er ikke det noe vi ofte streber etter? Eller kanskje jeg leter etter en bekreftelse på at mine tanker og valg er riktige? Selv om jeg egentlig er selvstendig nok til å vite at de er riktige for meg.

[spoiler alert!]

Boka var den siste i en serie på tre. Jeg liker å ta ting i rekkefølge. Tenk om jeg mister noen viktige poenger, liksom. Så jeg tok med alle tre. Allerede i første bok (Thereses tilstand) var det et eller annet som manglet. Jeg klarer ikke helt sette fingeren på hva. Eller kanskje det bare var stemningen ved at hovedpersonen lar seg drive med og gjør ting hun egentlig ikke føler er riktig? Til å være en slik sterk person, en jeg godt kan kjenne meg igjen i, bare flyter hun med. Men det var likevel nok løse tråder, noen uoppklarte opplysninger til å gå løse på bok nr to (det virkelige livet). Det er ikke vanskelig å kjenne seg igjen i hverdagslivet her (selv om mitt er betydelig mindre dramatisk). For de fleste endrer også prioritetene seg når man blir mor. Plutselig er det ikke like viktig å være karrierekvinne. I alle fall for en periode. Jeg var i tvil om jeg skulle lese den siste boka også, men jeg har aldri angret på å ha lest en bok. Det er chick-litt, enkel underholdning, lettlest, så jeg gikk i gang. Det var jo denne boka som hadde fanget blikket mitt. Men hvis jeg trodde jeg skulle få svaret på om det finnes en balanse mellom karriere og kjærlighet, forpliktelse og frihet, så ble jeg skuffet. Jeg føler ikke at boka handler om det. Kanskje mer om å ta bevisste valg, vite hva man vil og at det er vanskeligere å gjøre endringer enn å la det være? Men mest er det bare en historie om en kvinne som ikke vet hvem hun er. Jeg blir ikke oppslukt, men forfatteren skriver bra, hun skal ha for det. Men når boka er ferdig synes jeg nesten litt synd på hovedpersonen, for det virker som om forfatteren har gått lei og bare vil bli ferdig med det. Nesten som om hun er påtvunget en lykkelig slutt. 

Bøkene kommer ikke på topp-ti-lista mi (ikke topp hundre en gang), men om ikke annet kom jeg tre bøker nærmere mitt mål om å lese 30 bøker i 2016

Har du bøker du aldri kommer gjennom? 

Abelone

P.S. Dette og flere innlegg finner du på Facebook også!