gøy for unga

Feststemte skumdamer

img_2462-1

17.mai er barnas dag, sikkert derfor pølser og is står på menyen for mange? Jeg har jo laget noen desserter som passer like godt til voksne som til barn, men denne oppskriften, den er mest for barna.

En en av barnekokebøkene våre, har vi en oppskrift på klin-kokos damer. Det er rett og slett kokosboller med en seigmann i. Denne er så populær at kokeboka slår seg opp på denne siden. Men så tenkte jeg at det måtte da være mulig å lage en vri på disse. Rett og slett pimpe dem opp til å bli feststemte 17.maidamer. 

img_2452Ingredienser:

4 egghviter
2,5 dl sukker
2 ts vaniljesukker
4 ss gelatinpulver
8 ss lunket vann

Stivpisk eggehviter, sukker og vaniljesukker. Løs opp gelatinpulver i lunket vann. Hell i eggeblandingen mens vispen går.

Lag striper inni en sprøytepose med rød og blå konditorfargegele. Ha i skumblandingen og lag store boller på et brett. Sett en seigmann i på toppen. Avkjøl slik at de stivner. Pynt med kransekakeflagg.

Vil du pimpe dem opp enda litt mer, smelt hvit sjokolade og hell litt over skumbollene. Strø på glitrende kakepynt (evnt farg sukker eller kokos selv).

img_2455

Disse skumbollene holdt seg dårligere enn jeg er vant til, så de bør ikke stå mange dager. Jeg mistenker selvsagt konditorfargen. De farger også av, så å spise med skje kan være en fordel, særlig om du har finstasen på!  

Abelone

Når barna er borte…

img_6066Sist lørdag ble pokemon go tilgjengelig i Norge også (som om noen kunne unngå å vite det nå). Ungene er på ferie, men jeg lastet umiddelbart ned. Ungene elsker jo Pokemon. De har sett seg gjennom hele serien og filmen på Netflix mer enn en gang, har noe som føles som tonnevis med pokemonkort (i alle fall når de ligger strødd utover gulvet og jeg blir den som må plukke opp), og akkurat nå henger Picachu-kosedressen til tørk på snora. «Det er så dumt å trekke med ungene på noe jeg ikke helt skjønner, best jeg tester det litt selv først» sa jeg til meg selv «bare for å lære det grunnleggende før de kom hjem». (OK, også bare må jeg jo finne ut hva denne hypen egentlig er. Jeg elsker jo å prøve nye apper, er jo ung og hipp og må teste ut det meste. Men det er helt underordnet altså, dette er for ungenes skyld!)

img_6073

Bare meg som synes det er litt morsomt med bildene fra googlemaps med snø på postkassa?

Bare for ungene sier jeg når jeg kjører for å pante flasker på en butikk som definitivt ikke er den nærmeste, men jeg vet det er to pokestop i nærheten… Jeg må jo finne ut hvordan dette funker… Pokemontur og deretter middag fra McDonalds, joda, ungene hadde nok elsket det dersom de fikk være med…

Selvfølgelig samme begrunnelse når jeg bestemmer meg for å gå til jobb og heller ta bussen hjem i dag. Har syklet til og fra jobb de siste dagene, men siden jeg ikke har feste for mobiltelefonen på styret har jeg avskrevet det med  at det blir for tungvindt å skulle stoppe for å fange pokemon når jeg sykler. Men det er definitivt ikke den verste starten på dagen med en 8 km lang gåtur med lydbok på øret (i alle fall da jeg fikk skrudd av de irriterende pokemonlydene som overdøvet lydboka). Ikke ble det den korteste ruten heller, når jeg oppdaget pokestop nesten på veien måtte jeg jo stikke innom selv om det ble en liten omvei. Begynte å bli alvorlig bekymret for antallet pokeballs en stund der. Og det er faktisk ganske fint med spillet, det er pokestops på diverse monumenter og severdigheter som jeg egentlig ikke har lagt merke til før. Noen av dem har jeg vært forbi nesten daglig i flere år uten å legge merke til dem. Dette er perfekt for å være turist i egen by! (Skjønt jeg synes selvsagt at kirka vår også hadde fortjent en pokestop!)

img_6075

Trafikken går som normalt, ingen aner at det er den skikkelig skummel (?)  pokemon midt blant oss. Heldigvis var jeg der å kunne fange den!

Jeg forsøker å være interessert i det ungene er interessert i, men når det gjelder pokemon har det gått inn det ene øret og ut det andre. Det er muligens også grunnen til at jeg skjønner lite av dette spillet. De har snakket om noen forskjellige krefter som står på kortene og utviklinger og typer, og de har pokemonkamp med vennene sine. Det kommer også noen spørsmål om mattestykker underveis i kampen for å finne ut hvem som slår hvem, men utover det… vel, det fester seg bare ikke. Men jeg ser jo nå at det hadde vært lurt å kunne, da hadde jeg trolig skjønt mer. Foreløpig holder jeg meg unna pokegym og kamper. Med tanke på begrunnelsen er det kanskje litt rart. Burde jeg ikke vite hvordan det funker også? Professoren forklarer sikker det som er nødvendig. Men faktisk tror jeg at det er det som gjør at jeg ikke bli helt hekta. Foreløpig er jeg mer nysgjerrig på teknologien bak og hvordan de har klart å bruke den til å få folk ut og i aktivitet. 

Jeg tror i grunnen at selv ikke utviklerne så for seg at det skulle bli en så stor suksess. Men dette er nytt og spennende, og sosiale medier gjør mange nysgjerrige nok til å forsøke selv. Jeg er spent på utviklingen videre. Småting i spillet som at du ikke kan endre avatar eller lag tyder på at det ikke er ferdigutviklet. Mangel på serverkapasitet også. Veldig irriterende når ting blir hengende. Det er forøvrig  den utrolige langsomme animasjonen når jeg har fanget en pokemon og må trykke to ganger for å komme videre også.Tipper at det også kommer til å bli en mer sosial side i spillet i framtiden, mulighet for å lage egne lag. Og trolig mer ting å kjøpe. Spørsmålet er om mange nok er med til da. For jeg tror at dette er en hype. Det er et supert sommerspill siden man må være utendørs, men jeg tipper det blir veldig mye roligere til høsten. Med mindre det kommer noen egne vinterpokemon da… 

Men jeg oppdager at jeg har fått en utfordring. Jeg har sagt at ungene ikke får mobiltelefon før de er ti år. Dersom spillet skulle falle i smak hos ungene, hvordan skal jeg da klare å håndheve mobilgrensa jeg har satt? Jeg er ikke veldig ivrig på å sende dem avgårde med min telefon. Likevel er det jo positivt dersom de er ute og beveget seg framfor å sitte inne etter skolen. Skal innrømme at jeg har litt problemer med å la dem ferdes der de vil helt fritt også, men det er noe jeg jobber med. (Og ja, selvsagt kan jeg ha sporing på dem, men jeg ønsker ikke det.) Ikke har vi noen pokestop i nærheten heller, så det er en viss fare for at jeg må stille opp som sjåfør… 

Innser også at jeg har et lite forklaringsproblem. Hvis jeg gjør dette for unga, hvorfor har jeg da valgt en så femini avatar? 

img_6057

Abelone

Naboens pepperkaker

/home/wpcom/public_html/wp-content/blogs.dir/2f3/8143637/files/2014/12/img_1687.jpg

Årets pepperkakehus.

I går bakte vi pepperkakehus. Det blir liksom ikke jul uten det for meg (i tillegg til at jeg se «tre nøtter til askepott»). Og da kom jeg til å tenke på det pepperkakehuset som ble solgt på finn.no i fjor for 19 000 kroner. Det er nok til å gi en stakkars prestasjonsangst! Jeg mener, vindeltrapp, skråtak, gulvplanker og utstikkere her og der. Ikke for hvermannsen det. Eller kanskje det egentlig er det, for facebook og instagram viser det ene pepperkakehuset finere enn det andre. Hjemme hos oss går vi for hus med sjarm!

For første gang på lenge (noen sinne?) har jeg faktisk også laget deigen selv. En tidligere nabo var så grei at hun delte oppskriften sin med meg. Jeg tror faktisk at jeg synes det var nesten like enkel å lage som å dra ut og kjøpe deig. Og bedre å bake med enn en del av deigene jeg har kjøpt tidligere. Kanskje det var derfor jeg også klarte å unngå å brenne meg med knekk?

Anne Berits fantastiske pepperkaker

/home/wpcom/public_html/wp-content/blogs.dir/2f3/8143637/files/2014/12/img_1692.jpg

«Mamma, hvorfor skal vi egentlig ha en t-rex utenfor pepperkakehuset?» Hmmm… var i grunnen ikke mitt forslag å lage dinosaur…

300 g smør
5 dl sukker
1 dl lys sirup
1 ss ingefær
2 ss kanel
1 ss allehånde
2 ts kardemomme
1ss natron
2 dl vann
Ca. 900 g hvetemel

Rør smør, sukker og sirup porøst. Tilsett krydder, natron og vann. Elt inn mesteparten av meldt, gjerne på bordet. Pakk deigen inn og sett den kaldt i 1 døgn. Jeg stekte kakene på 200 grader i ca 6-8 minutter. En advarsel er imidlertid på sin plass; deigen smaker farlig godt! Jeg fikk advarsel om at deigen var stor, men etter hus, slede og et par t-rexer, var det ikke mye igjen til «vanlige» kaker.

Nybygd og smakfullt pepperkakehus til salgs! Svært barnevennlig.

Dette bildet fra boligannonsen trøster meg faktisk litt. Er det ikke en sprekk som har blitt limt med knekk der i taket?

Jeg vurderer om jeg skal ønske meg utstikker til pepperkakehus, men jeg tenker at det er jo mye morsommere å lage formene selv. Noe som vanligvis innebærer hektiske googlesøk etter maler kvelden før eller samme dag. Blir ikke alltid så spennende det heller. (Men hvis du er på leting etter mal, så finner kan du få mal til hus, utedo og t-rex).

Lager du deig og mal selv? Og brenner du deg når du monterer?

Abelone

Oppskrift på vellykket gresskarskjæring med ungene

Du ser for deg en rolig ettermiddag ved kjøkkenbordet. Ungene er opplagte, klare for skikkelig kvalitetstid og noe skikkelig gøy. Nå skal det skjæres gresskar! De får utlevert utstyr og setter ivrige i gang. Du har tatt rollen som supermamma og er tålmodigheten selv. Hjelper til der det trengs. Er helt rolig blant skarpe kniver og barnefingre. Kanskje du til og med skjenker i en kaffekopp og sitter og småprater med barna mens de jobber. Men i løpet av få minutter har begge funnet ut at dette får de ikke til, er overbevist om at den kniven du bruker er mye bedre – uansett hvilken du bruker og maser hvert 15.sekund om du snart er ferdig med å hule ut gresskaret.

IMG_1286.JPG

Grisete arbeid – bruk god redskap, så går det lettere.

For det er bare å innse det: å hule ut gresskar er hardt. (Det sies at det holder lenger dersom du tar litt mer enn trådene.) De siste årene har vi skjært gresskar til halloween. Opptil flere, for ungene vil jo ha hvert sitt… De er like ivrige hvert år, og det ender omtrent på samme måte hver gang. Så i år gjorde jeg det litt annerledes. Og det var vellykket. Mine tips for at dette skal bli en vellykket stund:

  1. La ungene velge gresskar i butikken (mine klarer utmerket å huske hvem som har valgt hvilket).
  2. Sett ungene i gang med noe annet mens du selv huler ut gresskar. Det perfekte utstyret er skarpe kniver og tupperware isskje.
  3. La ungene tegne mønster på gresskaret med tusj (det er fordeler og ulemper, men jeg foretrekker permanent tusj, det er større sjanse for at mønsteret sitter til du er helt ferdig. Jeg har også klart å vaske bort det meste av streker når noen ville begynner på nytt selv om det var permanent tusj.) Husk at det er ungenes gresskar. Skal du ha et skikkelig kunstverk, så må du kanskje kjøpe ditt eget.
  4. Bruk en liten skarp kniv til å skjære ut etter mønsteret ungene har tegnet. De kan godt forsøke selv, men her var de godt fornøyd med at jeg fulgte strekene deres.
  5. Etter at jeg var ferdig med årets gresskar leste jeg et tips om å skjære på skrå når du tar ut toppen slik at den kan ligge godt på igjen. Det hadde jeg ikke tenkt på. Tidligere år har de likevel ligget godt, men i år måtte jeg jukse til ved å stikke inn noen fyrstikker i gresskaret, så kan lokket hvile på dem. Det er dessuten smart å skjære litt på skrå, så er det ikke så harde kanter når du skal hule ut gresskaret.
IMG_1287.JPG

Vi sliter litt med vinden for tiden… Forhåpentligvis er lokkene på riktig plass før fredag. God halloween!

De siste dagene har vi hatt så mye vind at lysene bare blåser ut. Blir det ikke bedre på halloween må jeg nok vurdere elektriske telys. Gresskar uten lys er jo litt kjedelig.

Forresten, jeg har alltid trodd at halloween er en amerikansk skikk. Men den har faktisk kristne røtter enda lenger tilbake i tiden.

Abelone