Datasikkerhet

Foreldreutfordring i den digitale verden

I likhet med det meste annet er den teknologiske utviklingen er et tveegget sverd, den kan brukes til det gode, eller den kan brukes til det onde. Det er uendelige muligheter i internett, pcer og telefoner Det kan brukes til å lære, knytte kontakt eller til å finne ut av ting. Men det er også en del mennesker der ute som ikke har gode hensikter. Ganske mange virker det som utfra hvor mange historier man hører.

20130724-132227.jpg

På jakt etter den rette måten i dataverdenen. It’s a jungle out there!

Selv er jeg ganske skeptisk, jeg er tross alt datadame og hører mange skrekkhistorier. Jeg gjør det jeg kan for å fysisk sikre barna mine, de trenger ikke tenke på antivirus, brannmurer eller oppdaterte programmer. Det tar jeg meg av. Verre er det med innholdet. For å være helt ærlig, jeg har ikke kapasitet til å overvåke dem, og jeg har ikke interesse av å spille de spillene de spiller. Dermed blir de kanskje overlatt i overkant mye til seg selv på internett. Jeg har vært ganske strikt på aldersgrensene på ulike tjenester. I tillegg til å ha holdt igjen veldig lenge før eldstemann fikk mobil. Men jeg kan ikke holde dem fullstendig unna. Er de ikke med faller de utenfor. Når hele klassen er med i samme klan i Clash Royal og de møtes der hver kveld… (Det er nesten vanskelig nok med restriksjon i spilletid når det virker som om andre ikke har det). Uansett, heldigvis for meg har de så langt vist lite interesse for de sosiale delene av spill. Vi snakker selvsagt om nettvett innimellom, men det blir på et ganske teoretisk plan ettersom de ikke bruker de samme tjenestene som jeg kjenner, og de ikke benytter funksjonene. Men jeg frykter selvsagt at en dag begynner de å bruke disse uten at jeg oppdager det. At de roter seg opp i noe som de ikke kommer seg ut av. Det kan forsovet være på begge sider av bordet, både som offeret og som «gjerningsmannen». Kanskje er det ikke en gang gjort med onde hensikter, bare ubetenksomhet. Eller ønsket om å være som de andre. Hvordan man jeg beskytte dem mot det?

Nå viser i grunnen en del undersøkelser at det er voksengenerasjonen som sliter mest med bruk av nye medier. Vi har aldri lært det på skolen, vi har bare blitt kastet inn i det og må finne ut av det selv. Resultatet er visstnok at vi ofte utøver mindre kildekritikk og deler mer informasjon enn dagens unge. Så kanskje er ikke mine bekymringer så reelle likevel? For det bruker vel ikke være slik som dette:Heldigvis er det vel ikke så ille som dette normalt:

I oktober er det nasjonal sikkerhetsmåned. Jeg tenker at noen av de tingene vi kan gjøre er å lære mer, være kritiske og være tilstede. For de kan vel ikke akkurat slippe dem løs i sosiale medier først på 13-årsdagen og forvente at de vet hvordan de skal oppføre seg umiddelbart?

Abelone

P.S. Noen lesetips:

 

Advertisements

Nakenbilder på avveie

Hvis du håpet å få se noen sladdede nakenbilder her må jeg skuffe deg. Det er ingen sladdede nakenbilder å se her. Ikke er jeg overbevist om at man bekjemper noe med det, men mine nakenbilder er heller ikke på avveie. Først og fremst fordi det ikke finnes noen, men også fordi jeg er forsiktig med hvor jeg legger bilder. Men Mamma’n til Michelle har muligens mistet bilder.

IMG_2902

Screenshot fra mammatilmichells bloggpost

Det jeg reagerer på er ikke at hun har blitt hacket. Det kan og vil skje at hackere forsøker å overta kontoer. Dessverre er vi oftes skyld i det selv, men vi lar det ligge akkurat nå. Det som jeg derimot reagerer på er at hun bruker snapchat for å «dokumentere barnas oppvekst». Altså…. HÆ??
Snapchat er ikke stedet for å dokumentere barnas oppvekst. Fordi 1. Selv om brukeren eier innholdet, så kan snapchat bruke det og 2. Snapchat kan slette bildene og minnene dine hvis de har lyst. Jeg håper virkelig at hun har lagret bildene lokalt i tillegg og ikke bare stoler på snapchatskyen!

vilkar1

 

Snapchat er faktisk ganske greie når det gjelder vilkår, i den forstand at de har brukt folkelig språk slik at det faktisk er mulig å skjønne hva de sier. Innholdet derimot… De fleste av oss leser uansett ikke vilkårene, vi må jo akseptere det for å bruke tjenesten…

Jeg har lest vilkårene, og jeg må innrømme at jeg er skeptisk. Snapchat – og samarbeidspartnere – kan lagre, bruke, vise, reprodusere, modifisere, tilpasse, redigere, publisere og distribuere innhold. De sier at det bare er for drive, markedsføre og forbedre tjenesten, og kanskje er det det. Men det gjør at jeg blir veldig forsiktig med hva jeg tar bilde av, jeg vil ikke plutselig møte meg selv på en reklameplakat for noe jeg ikke er enig i. (En periode gikk det rykter om at enkelte filter brukte bilder tatt med det filteret på nettsiden sin. Jeg har heldigvis ikke funnet noen troverdige kilder som bekrefter dette). For det er jo litt av problemet med snapchat, hva tjener de penger på? Det er først i nyere tid at de har begynt å legge inn annonser. Kan det være at mitt innhold analyseres slik at jeg får mer målrettet reklame? Og hvordan kan jeg vite sikkert at ikke en endring i vilkår senere gir dem rett til å bruke innholdet mitt på en annen måte? 

vilkar2Men la oss snakke minner. Snapchat har rett til å når som helst og uten grunn slette (og se på) innholdet. Når som helst. Uansett årsak. Hvis man da ikke har en sikkerhetskopi et annet sted, så er de bildene borte. Du kan selvsagt være heldig å få dem tilbake, men det er ingen garanti. De finnes sikkerhetskopi av minnene, men om de vil legge dem tilbake for deg? Tja. Jeg vil tro at de i mange tilfeller er villig til å gjøre det, men vi kan ikke kreve det. Til tross for at det har blitt en bra bildetjeneste med mulighet for redigering og søking, så er ikke det primærmålet. 

Vilkår snapchat

Bildene kan bli utilgjengelig hvis snapchat finner det for godt


Snapchat økte sikkerheten for et par år siden da de begynte å tilby to-faktorautentisering. Det burde alle skru på (på alle tjenester), og i alle fall om du er interessant nok til at det er verdt å stjele bildene dine. Minner kan også beskyttes ekstra ved å legge dem i et eget beskyttet område. I vilkårene blir det sagt at dette gjør det vanskeligere for uvedkommende å se bildene dersom de stjeler telefonen din. Påstanden baserer seg slik jeg ser det på at koden til mobilen er komprimert og at denne koden/passordet ikke er det samme. Inne på tjenesten blir det omtalt som at disse bildene ikke dukker opp når du viser dine minner til andre. Begge dele er nok riktig, men det er en hake. Hvem av oss gidder flytte alle bilder over til et slikt område? Hver eneste dag. Sjansen er derfor stor for at bildene ikke ligger i dette området den dagen du hadde trengt at de gjorde det. Et annet problem ved å skjule bilder og man blir hacket, er at etter hvis de forsøker å komme inn og taster kode feil for mange ganger, så blir bildene slettet. For godt. Ligger de «åpent», har du større mulighet for å få kontroll over kontoen din igjen og få tilbake bildene. 

En siste pekefinger: mammatilmichell brukte kvelden til å oppdatere passord. Jeg håper hun med det ikke mente at hun hadde brukt samme passord flere steder? 
Abelone
 

10 fakta om passord

Det er en dag for alt, og i dag er det passorddagen. Du kan selvsagt bruke dagen til å sende et kort, men viktigere er det kanskje at man gjør seg noen tanker om passord og bruken av dem? Skal man tro de faktaene jeg har funnet om passord, kan vi alle bare be om sinnso til å godta at passordet vårt vil bli komprimitert, mot til å forandre våre passord og visdom til å finne på et bedre. Både du og jeg vet bedre, og en vakker dag skal vi oppdatere passord (problemet nå er bare å huske hvor man har konto…). Så jeg skal ikke mase om oppdatering av passord i dag. Jeg gir deg derfor heller noen morsomme fakta om:
passord-key

  1. Når folk blir bedt om å inkludere ett nummer i passordet sitt, legger flertallet til 1 eller 2 i slutten.
  2. 2/3 av oss bruker bare en eller to passord på alle nettjenestene sine.
  3. Og det er litt merkelig, for gjennomsnittlig har vi 6 unike passord for å beskytte 24 nettjenester.
  4. Lista over 10 på topp passord har nesten ikke endret seg de siste fem årene.
  5. Mange dataeksperter mener nå at hyppige passordendringer faktisk gir dårligere datasikkerhet.
  6. Et passord med åtte karakterer (tegn) som bare består av store og små bokstaver har 200 millioner mulige kombinasjoner.
  7. Må man bruke stor bokstav, er den som regel i starten av passordet, og den blir etterfulgt av en konsonant.
  8. Mens kvinner bruker personlige navn som passord, bruker menn hobbyen sin. (Rødstrømpen i meg lurer på om vi har et likestillingsproblem her)
  9. Men navn på kjæledyr brukes i passord 3 ganger så ofte som navn på familiemedlemmer.
  10. 47% har passord som er minst 5 år gamle.

(kilde 1 ,kilde 2, kilde 3, kilde 4)

Kjedelig lesning? Da kan jeg kanskje kvikke deg opp igjen? Også er det jo greit å fortelle hackerne hva de kan forvente seg

Det er i grunnen for godt vær for tiden til å sitte inne på en datamaskin. Men dersom du likevel skulle følge for å sikre deg, er mitt stalltips: to-faktor autentisering der det er mulig og bruk en passordhusker du stoler på (hvilken det er kan selvsagt diskuteres, de fleste har det blitt funnet hull i. Riktignok rettet nå, men hvem vet hvilke andre feil som finnes der?).

Abelone

En god ide – innfør denne NÅ!

Jeg må innrømme at jeg er litt usikker på hvor god kilden min egentlig er, men i følge http://www.daysoftheyear.com er januar «clean up your computer month«. Jeg har funnet flere kilder som er enig, men nationaldaycalendar.com påstår at det finnes en egen dag for å rengjøre PCen din i februar. Jeg går for måneden, det kan ta litt tid å rengjøre en gjengrodd maskin… Det er mange tullete markeringer i USA, men denne er av de bedre og burde gjøres internasjonale umiddelbart.

Visste du foreksempel at tastaturet ditt kan inneholde 20.000 ganger flere bakterier enn toalettsetet ditt? Og at musa kan ha 45.000 ganger mer bakterier enn nedtrekkeren til toalettet? (Kilde). 1 av 6 har forøvrig farlige tarmbakterier på mobiltelefonen sin (Kilde). Riktignok finnes det ingen forskning som hvordan bakterier kan smitte fra mobiltelefon til mennesker, så kanskje vi ikke skal være så bekymret for det? Uansett, det kan være en god ide å ta en liten vaskerunde får fysisk og digitalt.

Fysisk:

  1. Tastatur rengjøres greit med fuktig klut. Du kan også bruke en bomullsdott eller q-tips med litt alkohol (jepp, vodka funker) på for å fjerne bakterier.
  2. Skjerm kan vaskes med en fuktig microfiberklut eller eventuelt spesialvaskemiddel.
  3. Fjern støv innvendig med trykkluft eller en støvsuger. Jeg skal selvsagt ikke oppfordre deg til å skru opp en laptop, men har du en stasjonær maskin kan du med fordel åpne den og fjerne støv. Ta særlig riller foran vifter, der samler det seg mye. Det er ikke mange tilfeller hvor datamaskiner har tatt fyr, men bedre føre var.

Digitalt:

  1. Hvis du ikke har gjort det på en stund: Ta sikkerhetskopi. Det er en billig forsikring!
  2. Fjern programvare som ikke er i bruk, ikke bare gjør de at maskina blir langsommere, men hvis de ikke blir oppdatert er de også en sikkerhetsrisiko.
  3. Sjekk at du har oppdatert programvare på de som er igjen. Mange oppdaterer seg automatisk, men jeg har opplevd at det har blitt hengende oppdateringer av ulike grunner kanskje spesielt på adobe reader, java og windows update.
  4. Ta en oppdatering av antivirusprogramvare og kjør en full sjekk.
  5. Ta en diskopprydding for å fjerne midlertidige filer (jeg anbefaler CCleaner fra Piriform)
  6. Defragmenter harddisken (med mindre du har SSD, da er det ingen vits i).
  7. Begrens automatisk oppstartsprogrammer (se etter systemkonfigurasjon under administrative verktøy)

Et siste ord på tampen: En eller annen gang blir maskina klar for utskifting. Det finnes mange fine måter å rebruke delene f.eks. tapedispenser, smykker, klokke og lampe, men før du begynner med hobbyprosjeket ditt, bruk et sletteprogram som f.eks. eraser på harddisken slik at ikke dine data kommer på avveie.

Abelone

P.S. Siden du nå først er så godt i gang, kanskje du skulle ta en kikk på om du virkelig vil abonnere på alle nyhetsbrevene du får? Det gir en veldig mye ryddigere innboks uten alle disse.

Julehilsen fra spam

fb7ynpbt0l8-mathyas-kurmann

Postkasser kommer i mange former og fasonger. Det er koselig å få en julehilsen enten den er fysisk eller digital.
Foto: Mathyas Kurmann

Det er koselig å få en julehilsen både i den ekte postkassa og den digitale (og med det mener jeg e-post, ikke digital postkasse som difi maser om). Klart det et koselig. Jada, jada, jeg skjønner at du masseutsender den, at det ikke er en melding som er skrevet bare til meg. Men trenger du egentlig å vise det til alle og enhver at du sender en hilsen til mange?

Ikke bare er det dårlig skikk å sende e-post til alle i kontaktlista di i til-feltet, jeg vil påstå at det er uproft. Muligens også i strid med taushetsplikten dersom du har slikt, men den diskusjonen skal jeg ikke ta nå. Men jeg reagerer når jeg får julehilsen fra kontaktpersonen min i banken og dermed får vite hvem andre som har fått lån hos henne. Jeg reagerer når jeg får vite navnet på alle som har leid hytte et bestemt sted. Og når jeg er en av over 300 mottakere på en e-post fra skolen kan jeg bare håpe på at det ikke er noen med onde hensikter på lista.

300 mottakere på e-posten. La oss håpe all på listen er snille.

En ting er at det på mobil er irriterende langt å bla ned før jeg faktisk kommer til informasjonen. Nesten like irriterende er det om flere på lista begynner å svare alle og drukner oss i e-post. Men verre er det at dersom noen på denne lista ønsker å sende ut reklame, hvem skal hindre det? Jeg har ikke sagt ja til at du kan dele adressen min med andre, jeg har ikke sagt ja til å motta reklame. Enkelte steder må jeg oppgi min primær e-post, og jeg stoler på at du ikke forteller den videre. Men en e-postadresse kan være gull verdt i markedsføring. Det ser vi jo på spam, hadde ikke noen hoppet på tilbudet, så hadde ikke noen giddet å spamme. Med gratis utsendelse trenger man ikke så mange som går på før det er verdt strevet. I motsetning til spammere som ofte prøver seg fram, her har jeg en hel masse adresser jeg kan bekrefte er reelle. Hva er du villig til å betale for det jeg vet? Selvsagt kan noen reagere negativt ved at de plutselig og ubedt mottar reklame, men hvem som har oppgitt adressen din er ikke lett å si. Det er kanskje harmløst? Hva hvis noen finner på å registrere din adresse på ulike steder slik at du begynner å motta store mengder e-post fra diverse lister hver eneste dag, er det like harmløst da?

Hadde alle fulgt kardemommeloven, så hadde det ikke vært nødvendig å tenke sikkerhet i det hele tatt. Dessverre er det ikke alle som er snille og greie. Og med denne lista vet jeg plutselig nok til å kunne begynne med phishing mot disse mottakerne. Jeg vet noe om forventet avsender, tilhørighet og interesse. Det skal ikke mye teknisk kompetanse til før jeg kan faike (som sønnen min side, altså jukse med) avsendernavn og adresse, logoer og forventet innhold som gjør at noen går på og avslører informasjon. Og siden jeg vet at mange er late, så er det en sjanse for at jeg faktisk kan lykkes med å overta e-posten deres – og dermed store deler av livet deres. Gjør det noe? Jeg tror du kan oppdage at du er mer avhengig av e-posten enn du tror. Det hjelper selvsagt med to-faktor autentisering, med det er fremdeles mulig å få ut mye informasjon. Opprette falske profiler som kan forveksles med din. Og plutselig er du strandet i utlandet uten penger. Eller trenger hjelp for å få kunne betale for en livsnødvendig operasjon. Brukt på riktig måte kan den til og med brukes til utpressing.

Selv om alt det der er ganske skremmende for en datajente som meg, så er det en ting som jeg synes er enda mer skremmende: at skolen, som skal lære mine barn bruk av IKT-utstyr, gjør slike tabber. Jeg håper i alle fall at det var en tabbe, ikke dårlig opplæring.

Abelone

Flere mulige e-post tabber: OUCH Juli 2014

VINN, VINN, VINN!

Jeg forsøker å undertrykke datajenta i meg her inne. Dette skal ikke være en sånn blogg. Dessuten får jeg fort få den bedrevitende tonen når jeg snakker fag. Uansett, hva er gøy med datasikkerhet liksom? Jeg har sittet på hendene mine. Men jeg klarer ikke å la være, jeg bare må si noe! For like sikkert som at det kommer slankeoppskrifter  i ukebladene i januar (fire sider før kakeoppskriftene), er det at noen kommer til å oppleve økt antall e-poster i januar. Og det er deres egen feil!

Det renner over på facebook, og jeg får masse i e-poster. «Delta i vår julekalender og vinn hver dag»! «Meld deg på nå!» «Gå ikke glipp av muligheten til å vinne masse, feite premier». Det er kult å vinne – særlig om det er noe man trenger. Og man vinner som kjent ikke om ikke man deltar. Men er det egentlig så lurt? 

Jeg er trønder og synes selvsagt at Nidar sjokolade er best. Men er den god nok til at jeg ønsker nyhetsbrev fra dem? Kan jeg enkelt melde meg av? Får jeg det kun i konkurranseperioden eller fortsetter det etterpå også? (Forøvrig blir jeg skeptisk til en adresse med ordet «copy» i navnet, men det er en helt annen sak)

Hvor mange av oss leser betinngelsene før vi trykker meld på? Det kan skjule seg mye morsomt i dem…

De fleste bedrifter ønsker å tjene penger. De deler ikke ut ting gratis for å være snille. OK, jeg har vel muligens hørt om et par tilfeller. Eller vent litt, hvis jeg har hørt om det er det vel snakk om markedsføring? Eventuelt merkevarebygging? For det er klart jeg helst vil handle hos den snille kjøpmannen. Ops, nå snakket jeg meg bort. Det jeg skulle fram til var at han snille kjøpmannen gjerne vil sende meg e-post med ukens tilbud. Det er kanskje en god ting? Men butikker hadde ikke hatt det om de ikke tjente på det. For når det står «kun i dag -30%», ja, da løper og kjøper vi da. Ofte ting vi ikke trenger. Vi visste knapt at det fantes før noen fortalte oss at livet ikke var komplett uten en slik dings. Selv om butikken er snill og setter ned prisen, så tjener de på det. Fordi vi er mange nok som gjør det og fordi det ramler litt ekstra i handlevogna når vi er det. Jeg er ganske sikker, uten å ha noe undersøkelse å vise til akkurat nå, at direkte markedsføring i form av e-post er effektivt. 

Men om det bare er han snille kjøpmannen som gjør det, så er det vel greit? Hvor mange nyhetsbrev skjuler det seg egentlig bak vilkåret over? Eksemplene mine sier ikke noe om å dele med sine samarbeidspartnere, men jeg har sett slike også. Da kan vi snakke mye e-post. Bare å melde seg av? Tja, det kan ta tid hvis det blir mange nyhetsbrev. Min erfaring er dessuten at de deler ut i lang tid etterpå – til alle som er villige til å betale. Jeg må innrømme at jeg er litt overrasket over at de kun spør etter e-postadressen. Burde man ikke ha litt mer for å kunne få kontakt med vinneren? 

Jeg har også sett aktører med… er det lov å kalle det hjemmesnekrede løsninger? På enkelte av disse er jeg bekymret for sikkerheten. Er mine data trygt lagret? Hvor lenge lagres de? Hvem har tilgang til dem? Hvem kan få tilgang til dem? 

Fraråder jeg å delta i julekalendere? Nja, jeg vil ikke si det så sterkt. Men jeg vil anbefale litt kildekritikk, vær litt skeptisk før du gir fra deg adressen din og andre opplysninger. Vurder eventuelt om du skal ha en egen adresse som kan brukes til dette formålet. Det tar bare et par minutter å lage, men kan hindre oversvømmelse senere. Les vilkårene, og tenk over hvorfor dine opplysninger er verdt å gi bort så mye gratis. Det er mye sant i uttrykket «there is no such thing as a free lunch»…

Abelone

Mer skremselspropaganda:
Derfor lures du til å like og dele
Forbrukerombudet advarer mot julekalendere på internett

En liten disclaimer: Jeg trekker fram et par (bilde)eksempler her. Jeg vil ikke påstå at dette er useriøse aktører som kommer til å spamme deg ned etterpå, jeg har ikke noe grunnlag for å mene det. Men jeg ønsker at du skal være litt kritisk til hva du trykker på og lese hva sier ja til.

Jeg driter i personvernet ditt!

Ja, faktisk gjør jeg det. Du trenger vel ikke bli sint for det? Det er jo bare uskyldig moro! Et trykk på en knapp, så får jeg vite hva som kommer til å skje i framtiden, hvem mine beste venner er eller få mitt fineste bilde som tegning. Det er klart jeg vil det!

Nei, har du sett. Facebook vet at jeg liker å reise!

Problemet er at jeg da gir fra meg rettigheter til informasjon om meg og deg som jeg ikke vet hva kan brukes til. Jeg gir noen jeg ikke kjenner tilgang til e-postadressen min, vennelisten og bildene mine. Vilkårene står godt skjult i et dokument skrevet med så vanskelig engelsk juss at det ikke er mulig å skjønne uansett. Og vi vet alle at vi er nødt til å trykke aksepter for å kunne bruke ting og tjenester, det er ikke noen vits i å lese det en gang. Men jeg vet ikke hva de snille menneskene som tilbyr dette verktøyet helt gratis skal bruke informasjonen til. Ja, utenom å fortelle med hvilken type sko som passer til min personlighet eller hva boka om mitt liv vil hete. Har jeg sagt ja til målrettet markedsføring? Til at de kan bruke bildene mine i andre kontekster? Hva med ditt navn og profilbilde som de får tak i via min venneliste? Kan de bruke det? Med mindre du har finlest vilkårene kan du trolig ikke svare på det. Og til tross for at sidene er på norsk, så ligger de i utlandet, altså utenfor norske myndigheters regler og rekkevidde. Uproblematisk så lenge det ikke skjer noe galt, men vanskelig å få hjelp om du skulle oppleve at informasjonen blir misbrukt. 

Så hvordan kan jeg som er sånn der datajente bruke slike tester? Burde ikke jeg være ekstra kritisk og gå foran som et godt eksempel? For jeg vet jo at når jeg deler resultatet av en slik «test» setter jeg samtidig mitt godkjentstempel på det. Mine venner vil stole på at dette er en tjeneste jeg går god for. Jeg er jo tross alt en fagperson, så hvis jeg gjør det må det vel være greit? Selv uten faglig bakgrunn vil vi være mindre kritisk til det når det kommer fra en venn enn fra en totalt ukjent. Men det er relativt stor sannsynlighet for at det ikke bare er snille mennesker bak disse tjenestene. Noen skal tjene penger, og hva tjener de dem på? 

Jeg gleder meg mest til å reide rundt i verden og å få nye venner. Synes det er litt lenge til da.


Jeg har lest om problematikken og har tenkt en del på det. Jeg har kommet fram til at informasjonen jeg deler på Facebook er uinteressant nok til at de kan få se det. Jeg er klar over at rekkevidden på innleggene mine er større enn jeg kanskje tenker over når jeg poster det. Men fordi jeg er klar over det har jeg også relativt lite interessant informasjon på Facebook. Det er mindre informasjon om meg der enn det jeg gir bort ved å ha kundekort i ulike butikker. Coop vet nøyaktig hva jeg handler og bekrefter det ved å gi meg kuponger på disse varene. Det gjør også Trumf og Nilleklubben – de vet også hvilken bank jeg bruker siden kortet er knyttet til medlemskapet. Praktisk for meg eller kjekt for dem? Flyselskapene gir meg bonuspoeng mot at de får vite en del om mine reisevaner. En hel rekke andre leverandører gjør det samme, det er ikke bare for å få min lojalitet, de vil bruke informasjonen til noe. Jeg vet ikke sikkert hva, og selv om de sier de ikke videreselger den, så kan informasjonen komme på avveie. Min måte å beskytte meg på er å velge hva jeg ønsker å dele med dem til en hver tid. Det gjelder også på Facebook. Jeg deler ikke hele feriealbum der. Jeg legger ikke ut bilder av barna. Jeg kommenterer ikke offentlige innlegg i hytt og vær. Og jeg koser meg med slik tester når jeg kjeder meg. Men det er en viss sjanse for at du blir dratt med i dragsuget når jeg klikker. Andre bruker Facebook på en helt annen måte enn meg, man får dele innenfor det man selv er komfortabel med. Så lenge man vet hva man gjør, og at man kanskje deler med litt flere enn det man tenkte da man skrev innlegget. Da er det helt greit. Men om man bare gjør det fordi «alle andre» gjør det, da er det litt ugreit. For privat er ikke nødvendigvis privat, vi vet ikke hvem som leser det og hvor informasjonen dukker opp igjen. 
Jeg vil ikke si at du ikke skal bruke slike tester, det må du faktisk vurdere selv. Men gjør en vurdering. Som mottoet i nasjonal sikkerhetsmåned for noen år siden sa: Stopp – Tenk – Klikk. 

Abelone
 
Skremselspropaganda: