Anbefalt lesing om Halloween

Halloween er en amerikansk skikk innført av handelsstanden. Eller er den egentlig det?

Juleskikkene våre dør ut. Er det Halloween sin feil? (Retorisk spørsmål, selvsagt er det ikke det).

Et mørkt og ugjestmildt hus i oktober blir også forbigått i desember. Unger har faktisk hukommelse påstår Laila. Hun har rett, som barn lærte vi oss hvor det var bra godteri og hvor det bare var klementiner. (Utenom det huset med ringeklokke med melodi, der var det sjelden noe bra å hente, men det var stas å høre melodien, så de fikk alltid besøk).

Du trenger ikke like Halloween, men du trenger ikke være et rasshøl heller. For mange barn er dette en større feiring enn jul, kanskje først og fremst fordi de får være med venner?

Og til alle labanmødre som strekker seg litt lenger; TAKK!

Reklamer

Slik unngår du å spise ungenes lørdagsgodt

Snart er det den store godisdagen. Og da snakker jeg ikke om Halloween, men om lørdag. Men med den Halloween på trappene også er det kanskje enda mer aktuelt. Jeg har inntrykk at det er ganske vanlig å snoke i ungenes lørdagsgodt når de har lagt seg. Er det virkelig det?

Hos oss har vi barn som i perioder er opptatt av å spare godteriet. Vi sier at det er lov å spare litt til søndag også dersom de ønsker det. (Lillebror driver for tiden å sparer enda mer. Skal innrømme at det har blitt gjenbrukt som lørdags- og kinogodt uten at han vet det, så mulig jeg snart får et forklaringsproblem….) Den muligheten benytter de seg ofte av. Det hadde selvsagt ikke gått dersom de visste at godteriet levde utrygt etter leggetid. Og tro meg, de ser det dersom det mangler en bit! Vet ikke om det har med mengde å gjøre? Om det var mer godteri, kanskje de da ikke hadde lagt merke til at det manglet noe?

Anyway, det var hvordan man skulle unngå å raide ungenes godteri som var temaet. Jeg har fire enkel tips:

  1. Bare kjøp godteri til dem som du ikke liker. Jeg kan feks ikke utstå gomp eller smurfedrops, da står jeg heller over enn å spise det. Seriøst, så desperat blir jeg ikke (dessuten har jeg kokesjokolade i skuffen. Skal være desperat for å ta den, men det er fremdeles 100 ganger bedre enn gomp).
  2. Sørg for at du er mett og utørst. Når blodsukkeret synker får man ofte lyst på raske karbohydrater. Så på kvelden når man begynner å blir sliten er det kanskje ikke så rart om man ønsker seg en liten oppkvikker? Men om man spiser og drikker litt forsvinner ofte søtsuget. Kanskje med mindre man har spist mye søtt en periode? Jeg sliter i alle fall med at hvis jeg har fått i meg mye søtt vil jeg ha mer og mer. En fattig trøst; det blir nesten borte om du kommer deg gjennom en uke.
  3. Kjøp ditt eget godteri. Vær ærlig på butikken, har du lyst på godteri? Det er faktisk lov med lørdagsgodt for voksne også. I stedet for å tenke at man ikke skal ha godteri og så ende opp med raide godteskåla er det kanskje bedre å kjøpe litt til seg selv også?
  4. Just say no! Er det ditt? Nei, så la det være i fred. Du forsyner deg ikke av naboens ting, så hvorfor skulle det være greit å forsyne seg av ungenes ting? Hvordan hadde du reagert dersom ungene forsynte seg fra godteskapet ditt? Det er fint å dele, men det er kanskje bare fint dersom man faktisk har lyst til å dele? Det er faktisk så enkelt som å si «nei, dette tilhører noen andre».

Snikspiser du ungenes lørdagsgodt? Hvis du ikke gjør det, hva er din strategi?

Pintrest-inspo til besvær

Det verste med pintrest er alle de gode ideene man får, men som ikke er mulig å gjøre fordi det er varer vi ikke får tak i her. Jeg har f.eks. lenge vært på leting etter hersey kisses, men selv ikke de beste godteributikkene jeg har vært innom har hatt det. De er bare geniale for å lage heksehatter med. Vel, smash fungerer ganske bra det også.

img_4264

Denne er faktisk ikke så langt unna det jeg så for meg. Den holdt dessverre ikke formen…

Det siste jeg har ønsket meg er «ghost peeps«. Dette er altså marshmallows formet som spøkelser. Har ikke funnet det heller i butikker. Men så tenkte jeg at siden det vanskeligste med marshmallows er å skrive det ja, da burde jeg jo kunne lage det selv. En spøkelsespepperkakeform har jeg enda ikke kjøpt (tror jeg), så å trykke dem ut ble noe vanskelig. Å skjære ut er noe herk, så den tanken gidder jeg ikke tenke en gang! Men om man kan lage skumboller og marengs med sprøytepose, hvorfor ikke marshmallows?

Det kan man faktisk,men vær obs på at det stivner raskt, så her kan man ikke somle! Planen var egentlig å lage en kopi av disse «spøkelsestitterne», men etter et par forsøk slo jeg den planen fra meg. Skulle jeg få til noe måtte det bli stående spøkelser. Helt som originalen ble de ikke, men ungene gav tommel opp, så da er det godt nok.

Det skumleste er muligens alle kaloriene på fatet? For de ble i grunnen mer søte enn skumle.

img_4280

Og de funker utmerket i kakao også.

Abelone

Høy puls og bortkastet tid

I et halvt års tid nå har jeg sagt at jeg må få skrevet et innbyggerforslag. Jeg har lett etter sakspapirer, framlegg, finlest reglementer og sett videoopptak av saksbehandling. Ventet og håpet at politikerne skulle ta til fornuft selv slik at jeg slapp å gjøre jobben.

I et halvt års tid nå har jeg forsøkte å finne ut hvordan jeg skulle formulere meg, men aldri kommet dit at jeg faktisk fikk satt meg ned å skrive det. I morges fikk jeg endelig gjort det. Et riktig bra forslag om jeg får si det selv, med godt oppbygning og gode argumenter. Forståelse for avgjørelsen den gangen og konkrete forslag til forbedring.

Jeg bruker ikke ha høy puls når jeg publiserer noe, men i dag hadde jeg det da jeg la ut et offentlig innlegg med oppfordring til å signere forslaget mitt. Forslaget kommer ikke ut av det blå, jeg vet det er mange her som er enige med meg, men når man skal skape engasjement nok til å få 300 til å lese og signere på noe…

Det var bare en ting jeg ikke hadde gjort før jeg publiserte. Tanken streifet meg så vidt, men jeg slo det fra meg. Jeg hadde gitt opp at det skulle komme på dagsorden. Så jeg dobbeltsjekket ikke de kommende møteinnkallingene i kommunestyret. Også viser det seg at det faktisk har kommet på dagordenen og blir behandlet allerede i neste uke! Pinlig!

Så nå er det bare å håpe at politikerne vedtar endring! Hvis de ikke gjør det har jeg ikke mulighet til å påvirke en endring før etter neste kommunevalg. Et innbyggerforslag kan nemlig bare fremmes så sant samme sak ikke har vært behandlet i inneværende periode.

Jeg har ikke noe ønske om å gå inn i politikken. Ikke liker jeg «det politiske spillet», og ikke har jeg sterk nok partitilhørighet. Men jeg tenker at det er viktig at vi sier fra når det er noe vi ikke er enige i. Det er så lett å kapitulere og bare innrette seg. I hodet sammenlikner jeg det av og til med Norge under krigen. Hvis jeg hadde levd da, ville jeg ha innordnet meg eller ville jeg vært med å kjempe imot? Jeg frykter at jeg ville gjort det første. Men sier vi ikke fra vil det heller aldri bli endringer.

Selv om det ikke er mitt forslag som gjør at saken behandles tar jeg litt av æren for at saken kommer opp igjen. Jeg er nemlig av dem som har valgt å søke om permisjon jeg vet ikke blir innvilget og deretter klaget på avslaget. Håper mitt var at komiteen som behandlet klagene skulle se at reglementet slo uheldig ut. Om de i tillegg følte at de kastet bort tiden med å behandle unødvendige klager var dette et pluss. Og nå har komiteen kommet fram til at reglementet et uheldig og laget et saksframlegget til kommunestyret. Klagene mine vant fram! Det nyttet å klage! Da var det plutselig verdt tiden det tok å skrive klagene. Det var verdt å føle seg som den kranglete mora. Jeg sa fra, og nå blir det (kanskje) endringer.

Jeg har funnet igjen hvilepulsen, jeg er optimistisk med tanke på nytt reglement, men fremdeles litt flau over å ha gjort en så elementer tabbe som å glemme å sjekke møteinnkallinger igjen.

Hvordan har din start på helga vært?

21 sunne(re) halloweenalternativer

img_3017Jeg har sagt det noen ganger, det kan bli i overkant mye godteri på halloween. I går viste jeg noen søte ideer. Men er det ikke mulig å lage noe sunt til halloween da? Selvsagt er det det!

  1. Grønnsaksmann
  2. Frankensteinkiwi
  3. Monsterkopp kan også lages som smoothie
  4. Ritzedderkopper
  5. Vannmelonmonster
  6. Grasskargulrot
  7. Skumle ostehoder
  8. Paprikahoder med dip
  9. Vaniljeyoghurt med farge
  10. Mandarinlanterner
  11. Blekksprutdip
  12. Appelsinlanterne med fruktsalat
  13. Spøkefulle egg
  14. Vann er den beste tørstedrikken!
  15. Deler du ut disse er det du som har det beste knepet
  16. Eplemumie
  17. Potetstappespøkelse
  18. Djevelsk god burger
  19. Grøssegele – bruk sukkerfri saft og gelatin for en enda lettere variant
  20. Leken salat
  21. Grønnsaksfat som er så skummelt at jeg ikke vet om jeg tør å forsyne meg

Abelone

P.S. Du finner dette innlegget og alle de andre på facebook også

9 søte halloweenfristelser

Kan ikke ta æren for disse, de er kjøpt på bakeriet på Jessheim. Men jeg har planer om å forsøke å kopiere dem 😉

Mer søtsaker er muligens det siste barna trenger på halloween. De siste årene har det kommet inn kilosvis med godteri her i huset på denne dagen etter knask eller kneprunder. Jeg forsøker å påstå at det burde holde helt fram til jul, men ungene er ikke helt enige med meg i det.

Men hvis man skulle laget noe ekstra denne dagen, da er dette gode alternativer. Jeg er egentlig ikke så glad i at alt skal være så skremmende på halloween, men disse her er så søte at de er til å spise opp 😉

Lager du noe ekstra til halloween?

Abelone

 

Foreldreutfordring i den digitale verden

I likhet med det meste annet er den teknologiske utviklingen er et tveegget sverd, den kan brukes til det gode, eller den kan brukes til det onde. Det er uendelige muligheter i internett, pcer og telefoner Det kan brukes til å lære, knytte kontakt eller til å finne ut av ting. Men det er også en del mennesker der ute som ikke har gode hensikter. Ganske mange virker det som utfra hvor mange historier man hører.

20130724-132227.jpg

På jakt etter den rette måten i dataverdenen. It’s a jungle out there!

Selv er jeg ganske skeptisk, jeg er tross alt datadame og hører mange skrekkhistorier. Jeg gjør det jeg kan for å fysisk sikre barna mine, de trenger ikke tenke på antivirus, brannmurer eller oppdaterte programmer. Det tar jeg meg av. Verre er det med innholdet. For å være helt ærlig, jeg har ikke kapasitet til å overvåke dem, og jeg har ikke interesse av å spille de spillene de spiller. Dermed blir de kanskje overlatt i overkant mye til seg selv på internett. Jeg har vært ganske strikt på aldersgrensene på ulike tjenester. I tillegg til å ha holdt igjen veldig lenge før eldstemann fikk mobil. Men jeg kan ikke holde dem fullstendig unna. Er de ikke med faller de utenfor. Når hele klassen er med i samme klan i Clash Royal og de møtes der hver kveld… (Det er nesten vanskelig nok med restriksjon i spilletid når det virker som om andre ikke har det). Uansett, heldigvis for meg har de så langt vist lite interesse for de sosiale delene av spill. Vi snakker selvsagt om nettvett innimellom, men det blir på et ganske teoretisk plan ettersom de ikke bruker de samme tjenestene som jeg kjenner, og de ikke benytter funksjonene. Men jeg frykter selvsagt at en dag begynner de å bruke disse uten at jeg oppdager det. At de roter seg opp i noe som de ikke kommer seg ut av. Det kan forsovet være på begge sider av bordet, både som offeret og som «gjerningsmannen». Kanskje er det ikke en gang gjort med onde hensikter, bare ubetenksomhet. Eller ønsket om å være som de andre. Hvordan man jeg beskytte dem mot det?

Nå viser i grunnen en del undersøkelser at det er voksengenerasjonen som sliter mest med bruk av nye medier. Vi har aldri lært det på skolen, vi har bare blitt kastet inn i det og må finne ut av det selv. Resultatet er visstnok at vi ofte utøver mindre kildekritikk og deler mer informasjon enn dagens unge. Så kanskje er ikke mine bekymringer så reelle likevel? For det bruker vel ikke være slik som dette:Heldigvis er det vel ikke så ille som dette normalt:

I oktober er det nasjonal sikkerhetsmåned. Jeg tenker at noen av de tingene vi kan gjøre er å lære mer, være kritiske og være tilstede. For de kan vel ikke akkurat slippe dem løs i sosiale medier først på 13-årsdagen og forvente at de vet hvordan de skal oppføre seg umiddelbart?

Abelone

P.S. Noen lesetips: