Sikker søndag

Jeg driter i personvernet ditt!

Ja, faktisk gjør jeg det. Du trenger vel ikke bli sint for det? Det er jo bare uskyldig moro! Et trykk på en knapp, så får jeg vite hva som kommer til å skje i framtiden, hvem mine beste venner er eller få mitt fineste bilde som tegning. Det er klart jeg vil det!

Nei, har du sett. Facebook vet at jeg liker å reise!

Problemet er at jeg da gir fra meg rettigheter til informasjon om meg og deg som jeg ikke vet hva kan brukes til. Jeg gir noen jeg ikke kjenner tilgang til e-postadressen min, vennelisten og bildene mine. Vilkårene står godt skjult i et dokument skrevet med så vanskelig engelsk juss at det ikke er mulig å skjønne uansett. Og vi vet alle at vi er nødt til å trykke aksepter for å kunne bruke ting og tjenester, det er ikke noen vits i å lese det en gang. Men jeg vet ikke hva de snille menneskene som tilbyr dette verktøyet helt gratis skal bruke informasjonen til. Ja, utenom å fortelle med hvilken type sko som passer til min personlighet eller hva boka om mitt liv vil hete. Har jeg sagt ja til målrettet markedsføring? Til at de kan bruke bildene mine i andre kontekster? Hva med ditt navn og profilbilde som de får tak i via min venneliste? Kan de bruke det? Med mindre du har finlest vilkårene kan du trolig ikke svare på det. Og til tross for at sidene er på norsk, så ligger de i utlandet, altså utenfor norske myndigheters regler og rekkevidde. Uproblematisk så lenge det ikke skjer noe galt, men vanskelig å få hjelp om du skulle oppleve at informasjonen blir misbrukt. 

Så hvordan kan jeg som er sånn der datajente bruke slike tester? Burde ikke jeg være ekstra kritisk og gå foran som et godt eksempel? For jeg vet jo at når jeg deler resultatet av en slik «test» setter jeg samtidig mitt godkjentstempel på det. Mine venner vil stole på at dette er en tjeneste jeg går god for. Jeg er jo tross alt en fagperson, så hvis jeg gjør det må det vel være greit? Selv uten faglig bakgrunn vil vi være mindre kritisk til det når det kommer fra en venn enn fra en totalt ukjent. Men det er relativt stor sannsynlighet for at det ikke bare er snille mennesker bak disse tjenestene. Noen skal tjene penger, og hva tjener de dem på? 

Jeg gleder meg mest til å reide rundt i verden og å få nye venner. Synes det er litt lenge til da.


Jeg har lest om problematikken og har tenkt en del på det. Jeg har kommet fram til at informasjonen jeg deler på Facebook er uinteressant nok til at de kan få se det. Jeg er klar over at rekkevidden på innleggene mine er større enn jeg kanskje tenker over når jeg poster det. Men fordi jeg er klar over det har jeg også relativt lite interessant informasjon på Facebook. Det er mindre informasjon om meg der enn det jeg gir bort ved å ha kundekort i ulike butikker. Coop vet nøyaktig hva jeg handler og bekrefter det ved å gi meg kuponger på disse varene. Det gjør også Trumf og Nilleklubben – de vet også hvilken bank jeg bruker siden kortet er knyttet til medlemskapet. Praktisk for meg eller kjekt for dem? Flyselskapene gir meg bonuspoeng mot at de får vite en del om mine reisevaner. En hel rekke andre leverandører gjør det samme, det er ikke bare for å få min lojalitet, de vil bruke informasjonen til noe. Jeg vet ikke sikkert hva, og selv om de sier de ikke videreselger den, så kan informasjonen komme på avveie. Min måte å beskytte meg på er å velge hva jeg ønsker å dele med dem til en hver tid. Det gjelder også på Facebook. Jeg deler ikke hele feriealbum der. Jeg legger ikke ut bilder av barna. Jeg kommenterer ikke offentlige innlegg i hytt og vær. Og jeg koser meg med slik tester når jeg kjeder meg. Men det er en viss sjanse for at du blir dratt med i dragsuget når jeg klikker. Andre bruker Facebook på en helt annen måte enn meg, man får dele innenfor det man selv er komfortabel med. Så lenge man vet hva man gjør, og at man kanskje deler med litt flere enn det man tenkte da man skrev innlegget. Da er det helt greit. Men om man bare gjør det fordi «alle andre» gjør det, da er det litt ugreit. For privat er ikke nødvendigvis privat, vi vet ikke hvem som leser det og hvor informasjonen dukker opp igjen. 
Jeg vil ikke si at du ikke skal bruke slike tester, det må du faktisk vurdere selv. Men gjør en vurdering. Som mottoet i nasjonal sikkerhetsmåned for noen år siden sa: Stopp – Tenk – Klikk. 

Abelone
 
Skremselspropaganda: