påske

Hjemmelagde kolibriegg

Påskeharen har vært her!

Rart med det hvordan vi styrer og ordner før jul, men ikke like mye før påske. Det har sikkert litt å gjøre med at veldig mange av oss reiser bort i påska, og det er ikke alt som er like lett å ta med seg på fjellet. Da er det jo lettere å stikke innom butikken og kjøpe godteri i løsvekt. Og det er ikke noe galt i det, jeg kommer nok til å spise noen kilo med godteri i løpet av påska selv.

Men hvis du har lyst til å lage noe hjemmelaget påskegodt – og liker marsipan – da anbefaler jeg hjemmelagde kolibriegg. Jeg tar gjerne marsipanen litt grov og ikke fullt så søt som kjøpemarsipanen. Fordelen med å lage dem selv er dessuten at de kan gjøres litt mindre enn de kjøpte kolibrieggene. Et helt stort kolibriegg er vel kanskje i overkant for de fleste av oss?

Søte fristelser. Klarer vi vente til påske? (Svaret er nei…)

250g mandler
125g melis
eggehvite fra 1 egg

konditorfarge
sjokolade
tuttifruttistrø

Skold mandler, la tørke et døgn (men jeg har gjort det samme dag også)..
Mal dem to ganger i mandekvern (jeg har lagt min elsk på tupperwares fusionmaster rivjern).  Bland godt sammen med melis og eggehvite. Tilsett konditorfarge og form som egg (engangshansker er et godt tips, det kan sette litt farge på hendene).

Smelt sjokolade og dypp eggene. Strø tuttifruttistrø eller annen kakepynt over. Sett til tørk til sjokoladen har stivnet og oppbevar dem deretter i en tett boks i kjøleskapet.

OK, jeg skal komme med en innrømmelse. Jeg har ikke laget denne marsipanen nå. Det er faktisk rester etter jula. Siden jeg gikk på en nullgodteriutfordring her på nyåret har de ligget i en tett metallboks i kjøleskapet siden jul. De som allerede var tilsatt konditorfarge har tatt litt smak, mens de som var «ubehandlet» var helt perfekte å farge og bruke nå. Ryktene sier forøvrig at marsipan kan fryses også. Jeg har ikke prøvd det selv, men jeg ser ingen grunn til at ikke det skulle stemme. Så om du mot formodning skulle ha marsipan til overs kan du jo forsøke å fryse det.

Abelone

10 uimotståelige påskefristelser

Nå nærmer det seg påske, og påska er godteri høytid nr 1. De siste årene har butikkjedene hatt priskrig på smågodt før påske. Det spises ca 20 millioner kvikk lunsj i påskeuka (2012 tall fra e24). Nidar regnet med å selge 23 millioner påskefigurer, og det ble solgt 8,5 millioner freia påskeegg i 2011. 

Påskekylling eller badeand, det er spørsmålet. Disse rakkerne er uansett marengs, og skummelt gode.

Jo, sukkerinntaket er høyt. Likevel er det ikke like mye styr med å bake og ordne før påske som vi har før jul. Eller er det kanskje bare vi som ofte reiser bort og derfor ikke gjør så mye til påske? Hos oss er det et godt år de gangene påskepynten kommer fram…

Uansett, jeg har funnet noen uimotståelige påskefristelser som faktisk er mulig å lage. Jeg er helt gjennomsnittlig, kunstneriske kreasjoner blir sjelden i nærheten av originalen. Men disse her tror jeg faktisk er mulig å lage. Noen av dem har jeg tenkt å forsøke meg på, andre har jeg noen tanker om hvordan skal forbedres. For eksempel høres ikke nudler dyppet i sjokolade veldig fristende ut… 

  1. Fylt påskeegg
  2. Oreo kylling og påskehare
  3. Et muffinsrede med egg
  4. Kyllingskjeks med smak av sitron
  5. Sjokoladereir
  6. Påskekylling
  7. Italiensk påskebrød
  8. Hjemmelaget marshmallowsegg
  9. Sjokoladebark
  10. Fylte påskekjeks

Perfekt stekt marengs, sprø utenpå og seige inni. Tenker kanskje de bli en liten påskedessert, kanskje med is og jordbær?

Baker du til påske?

Abelone

Den store påskeeggtesten

Det er ingen hemmelighet akkurat at jeg elsker påskeeggene i lilla eske. De herlige fristelsene med fløyelsmykt fyll. En firepakning er alt for lite, de burde komme i 12-pakning. Minst! Men så har det altså vist seg at de er fulle av palmeolje. Jeg forsøker å overbevise meg selv om at palmeolje ikke nødvendigvis er problemet i seg selv. Men jeg er ikke overbevist, uansett om den er bærekraftig eller ei.

Men nå har det kommet en utfordrer på markedet. Rema lovte at dersom ikke Freia fjernet palmeoljen fra påskeeggene skulle de lage sine egne. Palmeoljen er det fremdeles, så nå har Rema sammen med Nidar laget egne. Er de like gode? Kan de erstatte de originale? Min konklusjon finner du nederst i saken.

Mulig det bare er vanen og smaken, men Freias papir er mest påskete for meg. Men Nidar sin skje er gul da!

Freias påskeegg veier 33 gram (og 194 kcal pr egg). Nidars veier 36 gram (og 210 kcal). Den lille forskjellen er knapt mulig å se med det blotte øye. Papiret derimot ser man greit forskjell på. Det er nesten som om Nidars egg kommer listende inn på markedet: «unnskyld meg, her er jeg». Diskret eggkartong, duse farger på folien. Mens Freia roper: «her er jeg, det er påske!» (Muligens legger de også til «Spis så mye sukker du bare vil uten dårlig samvittighet, det er jo tross alt påske!» Eller kanskje det bare er meg som hører det?) Men det er akkurat slik et påskeegg skal være, masse farge og mønster.
Utpakket er forskjellene litt større. Mens Nidar har melkesjokolade rundt, har freia en litt mørkere variant. Utformingen av toppen er også litt forskjellig, hos Nidar ser det faktisk ut som et egg med sprekk. Om det et sjokoladetypen eller utforminga som gjør det er vanskelig å si, Nidars topp er i alle fall lettest å knekke av. Legg merke til hvor skallet er skjøtet, det har faktisk mer å si enn man skulle tro.

De ser ganske like ut, ville du sett forskjell om du ikke visste hvilken pakke de kom fra?

Freias egg er fylt fra toppen, Nidars egg er fylt fra siden. Fyllet skal jo liksom være nede i egget, det er jo halve moroa!

Freias egg er fylt fra toppen, Nidars egg er fylt fra siden. Resultatet er at på Nidars egg står mye av fyllet opp over kanten når toppen er hakket av og halve egget er tomt. Det er litt av det som er gøy med disse eggene da, å spise dem som om de var helt vanlige egg.
Det er forskjell på fyllet også. Mens Freias egg har silkemykt fyll, er Nidars sitt betydelig hardere. Muligens hadde kniv vært bedre redskap å spise det med enn skje. OK, det var litt overdrevet, men det er stor forskjell.

Det er ikke lett å se utfra bildet, men det er forskjell i konsistens også

Men syvende og sist er det en ting det kommer an på: smaken. Nidar sitt egg føles ikke fullt så søtt som Freia sine, det liker jeg. Jeg er også mer glad i melkesjokolade enn mørk sjokolade, så det taler også til Nidars fordel. Likevel, i motsetning til Freias påskeegg klarer jeg fint å stoppe etter ett av Nidars egg. Det er selvfølgelig mulig at dette endrer seg når jeg kommer i enda mer påskemodus, men foreløpig ligger de ganske trygt i skuffen.

Så konklusjonen min er: Hvis det er smaken, ikke opplevelsen du er ute etter, da er Nidars egg bra. Er derimot opplevelsen en viktig del av eggene, da er nok fremdeles originalen best. Jeg er, for miljøets del*, villig til å gå over til de nye eggene selv uten opplevelsen. Så håper jeg at de blir oppdatert med mykere fyll riktig vei til neste år.

Abelone

* Er litt usikker på om jeg egentlig kan trekke miljøkortet her – det er tross alt både plastskje og en metalfoliebit som går i søpla etterpå. De har veldig kort levetid og er egentlig litt unødvendige.

Stemningsrapport fra påskefjellet

Jeg burde kanskje ha tatt hintet da alle i familien ble syke i tur og orden før ferien. Men jeg tenkte at fjelluft sikkert var bra for oss, da blir vi sikkert friske igjen alle mann. Det var en positiv overraskelse at den nye bilen ble levert før påske. Men jeg burde kanskje innsett at det var et nytt hint da den ikke hadde lastenett enda pga leveringsproblemer. Men nei da, vi skulle på påskeferie, ja! Fikk ikke med oss den store eska med hytteting, men det er jo helt sikkert nok sengetøy og sånt på hytta. Det er sikkert ikke så farlig om vi sette igjen den! 

Tross sen avreise og en fryyyyyktelig lang pause (for det er jo ikke lov til å spise i den nye bilen…); det var beskjeden påsketrafikk og vi var framme på parkeringa før det ble mørkt. På med sekker og ski. Hev raskt på noe smøring. «Vi skal jo ikke så langt, så vi trenger ikke være så nøye» sa jeg. De ordene skulle jeg fort angre! Det er bare snakk om 500 meter, og det meste er på oppkjørt løype. Men du kan si det var bakglatte ski. Det hadde sannsynligvis vært raskere å gå baklengs! Det var helt klart et v-e-l-d-i-g tydelig hint. Men tok jeg det? Nei! Selv ikke da vi fant ut at batteriene på hytta har tatt kvelden (hallo, de er bare 26 år gamle..!) tok jeg hintet. Neida, her skal vi påskekose oss! 

Bare negativt var det selvsagt ikke; snømengden er så moderat i år at det gikk fort å måke vei til do. Posene med dagens middag var kommet opp da doveien var ferdig måkt (mannen vet jeg blir mannevond når jeg blir sulten, så det var kanskje ikke tilfeldig). I tillegg hadde ikke kjellerlemmen frosset fast, så vi kunne til og med hente opp en flaske vin til kvelden. 

Neida, den første dagen var ikke så ille. Det var dagen etter at trøbbelet begynte. Jeg hadde nemlig skrytt på meg at vi skulle gå en skikkelig skitur. Jeg pakket sekken og mannen smurte ski. Lillebror var så ivrig at han forsvant ut straks han var ferdig påkledd, lenge før vi andre var klare og forsvant avgårde. De først meterne kjentes det helt supert ut. God glid. I grunnen nesten for god på det isete underlaget. Løypa er nemlig litt for smal til at jeg klarer å ploge noe særlig. Så det gikk fort. Skummelt fort! 

 

Solgløtt, men ikke la deg lure, det begynner snart å snø igjen! (Bildet er forøvrig tatt et annet sted , en annen tid)

 Så da skulle man kanskje trodd da, at da det begynte å kladde (eller klabbe som vi sier i Trøndelag) så ville jeg blitt fornøyd. Men nei da, jeg ble bare irritert på nysnøen som festa seg slik at det ikke ble noe gli. Men en kort smørepause senere, så hjalp det på. Og når sola i tillegg brøt gjennom skylaget, ja, da var det påskestemning å skrive hjem om. Det var lett å overhøre at guttene kranglet om hvem som skulle gå først og klaging over for få nedoverbakker. Før vi visste ordet av det hadde vi kommet lenger enn vi noen gang har kommet den veien (i alle fall siden vi fikk barn). Dessverre var jeg ikke rask nok til å trekke fram kameraet slik at jeg fikk tatt et bilde i solskinn for været var skiftende, veldig skiftende! 

Så gikk det oppover. Jeg har ikke så mye i mot å gå oppover, det er nedover som er skummelt, så jeg syntes det hørtes ut som en god ide. Skiene igjen bakglatte… Takk og pris syntes lillebror det var så slitsomt at han ikke ville gå hele bakken opp! Godt var det, for den gode gliden holdt seg ned den bakken. Muligens er jeg den eneste nordmannen som ikke er født med ski på beina, for hvordan kan noen synes dette er gøy? Avsluttet nedfarten med et skikkelig fall med nakkesleng. 
Men nå var vi i alle fall på vei hjem! Og nå skjedde det noe merkelig. De tre andre hadde god glid mens jeg fikk mer og mer kladder. På starten var det ikke verre enn at jeg klarte å holde dem unna så lenge jeg klarte å holde skiene i fart. Stort sett i alle fall, hadde en liten bakke da den ene skia hadde gli og den andre sto bom fast. Du kan jo gjette hvor jeg havnet… Og i motsetning til når lillebror legger seg ned og er sliten, så dukker det ikke opp påskeegg i løypa foran meg. De andre hadde gli, så de (og skismøringen) forsvant i det fjerne. Det snør nå så kraftig at jeg ser ut som en snømann, og kladdene blir bare større og større. Vi snakker så store at høydeskrekken begynte å slå inn (det gjør den også på høye hæler, så det sier ikke egentlig så mye). Var ikke mulig å gli dem av lenger. Hjelpe ikke å stoppe å skrape dem av, før jeg kom i gang var de tilbake. Så da vakler jeg avgårde på ustø bein og ender med å GÅ, bokstavelig talt, gå på skiene den siste kilometeren tilbake. I den siste motbakken var jeg lei og spente av skiene og gikk uten. Tenkte ikke på gjennomslagsføre de siste 10 metrene opp til hytta. Jeg krabbet opp. Skiene har jeg mest lyst til å kaste i elva! Resten av kvelden satt jeg å sturet og hadde vondt i nakken og hodet. Blir god stemning av sånt! 

Her har jeg tenkt å tilbringe resten av påska, med fyr i peisen og med en god(?) bok

Hvis du nå er i ferd med å gjøre klar for å reise til påskefjellet har jeg bare et råd å gi: Fjellvettregel nr 8 gjelder enda – vend i tide, det er ingen skam å snu. For min del er det for sent. Jeg får følge nr 9 og grave meg ned (i bøker og smågodt) – men jeg gjorde nok ikke det i tide. Det er bare et skår i smågodtgleden; på grunn av den fordømte priskrigen var det tomme hylle og posen min kommer ikke til å holde til en hel innepåske. For å komme meg på butikken må jeg gå på ski til bilen… 
Abelone

P.S. Om du lurer på mine innledende hint, det er knapt med sengetøy og vi har enda ikke blitt friske. Så langt har vi smittt hverandre igjen og igjen. 

P.P.S. Lenge siden jeg har hørt Bjelleklang sin hyttetur, men det er noe sant i den… 

10 unyttige fakta om påsken

Jeg bruker å spøke med at jeg har misforstått konseptet to tette, og at ungene derfor har bursdag med to ukers mellomrom. Dermed er mars mildt sagt en hektisk måned (til tider også omtalt som helvetesmåneden). Men nå er alle bursdagsselskaper overstått, og jeg kan begynne å se fram mot påske! Drar like godt i gang med 10unyttige fakta om påska, jeg!

Svigerfamilen har en flott tradisjon om å dra ut å koke gule påskeegg på bål. Jeg elsker ideen. Ungene foretrekker sjokoladeegg.

  1. Jeg tenker alltid at det er fullmåne i påska, men det kan umulig stemme.  Kirkemøtet i Nikea i 325 bestemte at påskedag skulle være første søndag etter første fullmåne etter 21. mars. Så månen må nødvendigvis stå i ne i påska. 
  2. Den observante leser har da allerede regnet ut at første påskedag altså tidligst kan være 22.mars. Det skjedde sist i 1818, og neste gang er i 2285. Det seneste første påskedag kan være er 25.april. Det skjedd sist i 1943 og skjer igjen i 2038 (for de som nå ser for seg en ekstra lang påskeferie det året, så kan jeg opplyse om at 1.mai faller på en lørdag). Datosyklusen gjentas forøvrig med 5 700 000 års mellomrom.
  3. Jødenes feiring Pesach blir ofte kalt jødenes påske. Denne feires til minne om frigjøringen fra Egypt. Men den er ikke nødvendigvis helt på samme tid som vår påske siden de følger den hebraisk kalenderen. I år feirer de pesach 22-30.april. Neste år faller den derimot sammen med vår påske fra 10.april.
  4. Påskekrim er et særnorsk fenomen. Man mener at det startet i 1923 da Gyldendal kjørte en reklamekampanje for boken «Bergenstoget plyndret i natt«. Det var visstnok så vellykket at mange ikke skjønte at det var en bok, men trodde at det virkelig hadde skjedd. Hvordan det gikk fra en gang til en tradisjon er jeg litt usikker på. 
  5. Påskekyllingen er heller ikke internasjonal, men brukes bare i norden. Denne er både symbol på nytt liv og at Jesus brøt ut av graven (angivelig på samme måte som kyllingen bryter ut av skallet). Kan det være noe med at vi i Norge merker mer til at lyset kommer tilbake enn andre steder? Og at kyllinger begynner å komme på våren fordi høna helst skal ha 12 timers dagslys for å legge egg. Det tar forøvrig 25 timer for en høne å lage et egg.
  6. Påskeegg er derimot litt mer internationalt. Det er en gammel kristen tradisjon som stammer fra Mesopotamia. De farget egg røde til minne om blodet Jesus mistet mens han hang på korset. Jeg er litt usikker på om noe ble borte i oversetting der, muligens er det rødflekkede egg vi snakker om. Det er nemlig også en historie som sier at Jomfru Maria ga egg til de romerske soldatene som korsfestet Jesus og ba dem om å være mildere.Tårene hennes falt på eggene og ga dem vakre flekker i flere farger. Du kan forøvrig lage røde egg ved å koke dem sammen med rødbeter.
  7. Vet du hvor påskeharen stammer fra? Kortversjonen er at jegeren Orion ville utrydde alle dyr i skogen. Lepus var en fugl som bodde her, og etter at Orion hadde trampet istykker reiret dens ønsket Lepus å bli et dyr som var så raskt og smart at den kunne lure Orion. Dermed forvandlet gudinnen Ostara Lepus til en hare. Men da våren kom ble Lepus trist fordi hun savnet å legge egg. Ostara gjorde slik at Lepus en gang om året, ved påsketider, kunne legge egg. Etter at Lepus hadde levd ferdig sitt jordlige liv ble hun plassert som stjernebildet Haren på stjernehimmelen ved Orions føtter. Den lange versjonen kan du lese hos sjokoladeheksa. Usikker på om vi kan se haren Lepus på stjernehimmelen i påsken, men jeg må i alle fall ut og sjekke.
  8. Vi nordmenn spiser 23 millioner egg i løpet av påskedagene (altså fra skjærtorsdag til andre påskedag). Det er cirka ett egg til hver av oss i løpet av de dagene, og det er også nesten dobbelt så mye som ellers i året. Et gjennomsnittlig egg veier 63 gram, så det utgjør tilsammen 1449 tonn. (Skal vi dømme utfra tomme smågodthyller er det mulig vi spiser like mange tonn godteri i påsken, i alle fall i år).
  9. Vi nordmenn spiser forresten 20 millioner appelsiner (5500 tonn) i påsken også. Faktisk like mange (20 millioner altså) kvikk lunsjer også. Får vi tid til annet enn å spise? 
  10. I gamle dager dro man til fjells for å se på soloppgangen første påskedag fordi de trodde at sola spratt rundt av glede over at Jesus’ oppstandelse. Muligens er det derfra vi ha tradisjonen med å komme oss opp i fjellet på primitive hytter? 

 

Jeg vet man ikke burde spise disse eggene på grunn av palmeoljen. Men de er jo så gode…! Og kommer i alt for liten pakke!

 
Abelone
  

Jeg kunne ikke dy meg

Her i huset er det ikke mindre enn to bursdagsfeiringer i mars, så i år er påsken ekstra dårlig plassert. Eller kanskje den er godt plassert for en god hvil når feiringene er over? 

Uansett har jeg ikke kommet helt i påskemodus, først må bursdagene gjennomføres. Merkelig i grunnen siden vi har hatt påskevær flere dager og lillebror dessuten har bestilt påskebursdag. Nøyaktig innhold i det er fremdeles noe uklart, men jeg finner nok ut av det. 

Siden jeg nå uansett babler om påske og bursdag i en salig røre; hos oss starter vi som regel bursdagen med boller og kakao. Så derfor var det på tide å få noen boller i fryseren. Og da kunne jeg ikke dy meg! Så for en stund siden påskehareboller som så ganske enkle ut. Jeg måtte bare prøve det!   

Oppskriften er den vanlige bolleoppskriften min, greit med noe jeg har i hodet (dessuten uten melk og egg dersom man bryr seg om slikt). 

Ja, det ser enkelt ut! Man lager en avlang bolle, klipper til ører og stikker hull til øyne. Jeg formet til og med en liten halestump på dem. Begynte å Ane allerede før etterleving at jeg ikke helt «nailet» det. Etter steking er det ikke tvil: de likner mer på marsvin enn harer. 

De likner vel strengt tatt mer på marsvin enn påskeharer?

Jeg innser at her må det mer øving til. Dessuten vil jeg fylle dem med sjokolade neste gang. Tro om jeg klarer å få et sjokoladeegg til å holde fasongen under steking? Det hadde vært litt gøy med et egg inni haren! 

Turboprinsen og jeg fikk i alle fall litt kvalitetstid sammen med baking mellom lekseslagene, er ikke så verst på en helt vanlig torsdag det heller! 

Abelone

Leken lørdag

Min mor påstår at påskeegg skal komme på morgenen første påskedag, for det symboliserer oppstandelsen. Jeg er uenig. Ikke i symbolikken, men i den praktiske utførelsen. Jeg trenger ikke et egg med godteri på søndagen når påskeferien nesten er ferdig og kanskje er man på vei hjem fra hvor man nå enn har vært på ferie. Nei, hos oss er det påskeegg på påskeaften. Og i dag kom jammen påskeharen med egg til meg også!

lego påskehare

Et stort påskeegg bare til meg? Tusen takk påskeharen!

Ha en fortsatt fin påske! Uansett om du spiser egg i dag eller ikke.

Abelone