miljøvern

Plastposehysteriet

I Kenya er det nå forbudt å bruke, produsere og importere plastposer. Bryter man forbudet risikerer man bøter på opptil 300 000 kroner og 4 år i fengsel. Mange ønsker at vi skal følge etter også her hjemme, men er det veien å gå?

Til tross for mitt engasjement for miljøvern mener jeg nei. Her hjemme trenger vi ikke dette forbudet. I motsetning til de afrikanske landene har vi god avfallshåndtering. Det meste av vår plast havner ikke i avløp eller i sjøen. Vi bør redusere bruken av plast, helt klart, men et forbud mot poser er ikke nødvendig. Hele 80% av posene brukes til håndtering av avfall. Hvordan skal vi håndtere søppel uten poser? I mitt distrikt har vi i tillegg automatisk sortering av plast, så søppelposene jeg kaster blir gjenvunnet – uten at jeg trenger gjøre noe ekstra. Det tror jeg er veien å gå: gjør det enkelt å gjenvinne.

I sommer var vi i Danmark. Her kostet plastposer 3 kroner og mer. Det er ikke ofte jeg er for økte priser, men i dette tilfellet er det faktisk et godt virkemiddel for å oppnå det vi ønsker. Når posene var såpass dyre var det utrolig nok lettere å huske å ta med poser. Utenfor flere butikker hadde de dessuten en god reklame: «konkurrentenes handleposer er nesten like gode som våre, vi blir ikke fornærmet om du bruker dem». Men jeg er imot at man bare bruker pisk, det bør være alternativer. Butikkene får ofte varer levert i pappesker, kanskje kunne disse være tilgjengelig for å pakke varer i? Slik vinmonopolet gjør mange steder. Flere klesbutikker hvor man tidligere har fått poser gratis tar nå betalt for dem. Akkurat med disse posene synes jeg faktisk det er helt greit, de posene har nemlig ofte en merkelig fasong og passer ikke i søppelbøttene mine, derfor blir de sendt rett til resirkulering. Men inntil vanen om at jeg må ta med pose selv er på plass hadde det vært fint om det fantes alternativer. I Kenya og andre land går man over til papirposer. Det er ikke helt sikkert at det er en bedre løsning. Papirposer krever mer energi å lage og transportere og har mindre gjenbrukspotensiale.

Forsøplingen av havet er et problem. Økt bruk av plast er et problem. Men å straffe bruk av plastposer med bøter i hundretusenkronersklassen, det er å overdrive. Hadde man enda bare straffet den som forsøpler med plast(poser). Eller gjorde det straffbart å gå forbi plastavfall i naturen, det kunne gitt mening. Men å bruke en pose… Jeg tror det er viktigere å få bygd avfallshåndteringsanlegg og en god renovasjonstjeneste i alle land. Vi må legge til rette for å gjenbruke og gjenvinne, det vil hindre søppelplast i havet. Dersom vi hjalp til å bygge opp det i utlandet kan det til og med hjelpe på vår egen strandlinje.

Jeg vet ikke hvorfor plastposen har fått så dårlig rykte. Sannsynligvis stammer det fra utlandet hvor plast ikke gjenvinnes? For det er produkter som er betydelig verre enn plastposer. Unødvendig emballasje og engangsbestikk for eksempel. Men det er få land som foreløpig har innført forbud mot det.

Vil du ha forbud mot plastposer?

Abelone

Advertisements

Skivet ost til halv pris

Jeg er så lettlurt! For det er klart jeg leser tilbudsavisene til butikkene i nærheten. Selv om jeg vet at jeg alltid kommer ut av denne butikken med mye høyere sluttsum enn det jeg vanligvis handler, så går jeg innom og handler der. For det er jo så billig! At utgangsprisen er høyere enn i den andre butikken, det kommer ikke alltid med i beregningen, for jeg sparer jo så mye på å handle der… Jeg tviler på at jeg er den eneste. Butikkene hadde vel ikke kommet med kampanjeaviser hver uke ellers?

En annen felle jeg ofte går i er «lettvintfella». Særlig når jeg skal ha pålegg til jobb, klart jeg tar ferdig skivet da. Enda jeg egentlig vet det er både billigere og bedre for miljøet å kjøpe en stor. Eller når barna kommer hjem fra skolen før jeg kommer fra jobb og skal ha noe mat. Det er ikke det at de ikke kan å bruke en ostehøvel, for det kan de, men hvis de kan slippe, så foretrekker de det. Så ofte har jeg endt med å kjøpe med noen pakker skivet ost – i alle fall når det er tilbud. Det fine med nettbutikker er at du virkelig ser forskjellen i pris tydelig. Joda, du kan se kiloprisen på butikken også, men jeg synes det er enda tydeligere når det vises slik:

Flere av dem har dobbel pris eller mer når man kjøper ferdigskivet ost framfor en hel kilo. Så nå har jeg faktisk endelig kjøpt ostehøvel som jeg har på jobb. Jeg sparte inn det på en ost… Og hjemme lager jeg ferdig skivet ost til ostesmørbrødene eller brødskivene til ungene. Det tar meg ikke mange minuttene å lage skivet ost, og jeg gjør det gjerne samtidig som jeg smører matpakker. Man trenger en ost, en ostehøvel og en boks å oppbevare skivene i. Med brunost kan man eventuelt legge et matpapir mellom for å skille skivene.

Som bonus sparer man miljøet for masse plast. Valgene vi forbrukere gjør påvirker jo faktisk utvalget (ca 19 minutter ut i programmet).

Velger du skivet ost i butikken? Hvorfor/hvorfor ikke?

Abelone

Et hav av plastikk

En lastebil med plastikk dumpes i havet hvert minutt. Hvert minutt! Og problemet er økende. Jeg har vært på museum og blitt skremt! Bare se på bildet under. I 2050 ser det ut til å være mer plastikk enn vann i havet.

Akkurat det er vel ikke helt riktig, men det vil være mer plastikk enn fisk hvis utviklingen fortsetter. Hvor kommer all denne plasten fra? Og hvordan ender den opp i havet?

Jeg er så heldig at jeg bor i en kommune med automatisk plastsortering. Det betyr at jeg ikke trenger å sortere ut plastikk, der gjør søppelanlegget for meg. Dermed føler jeg meg ganske trygg på at det meste av plasten min faktisk blir gjenvunnet. Eller blir den det?

Hver gang man vrir opp en microfiberklut frigjøres visstnok masse nanopartikler som går ned i avløpet og ut i sjøen. Likevel fortsetter jeg å bruke microfiberklut framfor strikkede bomullskluter. I mange typer kosmetikk og såpe ligger det også massevis av slike partikler. Jeg har ingen anelse om de produktene jeg bruker har det – eller hvordan jeg finner det ut. Likevel fortsetter jeg å bruke dem. Jeg bruker engangsglass i selskap, glemmer ofte handlepose når jeg skal i butikken og har matpakka mi i plastpose framfor å bruke matboks (til tross for at jeg i juli sa jeg skulle bli flinkere til det).

Vannflasker blir stadig trukket fram som den store synderen i plastforurensning. Det tar tross alt 450 år før en plastflaske blir brutt ned. (Jeg regner med at det er myk plast, så da er andre flasker kanskje enda verre?). Men vi har en god panteordning i Norge, og selv om det sies at veldig mange flasker er «på avveie», så mistenker jeg at problemet ikke er like stor her som i andre land. Vi kan og bør selvsagt redusere forbruket av plastikk, men akkurat når det gjelder gjenvinning hadde kanskje gevinsten vært større om man satte inn ressurser andre steder? I land som ikke har et godt utbygget søppelhåndteringsanlegg og som derfor dumper alt sammen i en elv for eksempel. De samme landene som kanskje ikke har like god tilgang på drikkevann og som derfor må kjøpe det? (Innskutt Fun-fact: da jeg jobbet i Ghana for 15 år siden kjøpte jeg vann på pose. Billigere og mindre plastikk enn flasker. Hvorfor har ikke det blitt mer utbrett?) Plastposer er en annen stor versting. En plastpose brukes i gjennomsnitt i 14 minutter. Men den er kritisk i avfallshåndteringen her hjemme (og igjen, den blir i det automatiske søppelsorteringsanlegget jeg sogner til gjenvunnet med resten av plasten). At jeg kanskje har fler plastposer enn jeg trenger til avfall er selvsagt mulig, men alle gjenbrukes og gjenvinnes.

Tanken holder seg helt til vi må gå gjennom giftshoppen på vei ut. Der solgte de handlenett fra denne temautstillingen. På samme bord som disse står det barneglass. Kule, ja, men holdbare? Tvilsomt. Det er kalendere og bøker innpakket i plast. Godteri, suvenirer og leker av tvilsom kvalitet. Lurte jeg på hvor all plasten kom fra? Legg på en som er ivrig etter å åpne det som er kjøpt i butikken, så har du kanskje et av svarene på hvordan det havnet i havet også? Selv om det skulle bli kastet i en søppelbøtte, så vet jeg ikke om det blir sortert og sendt til gjenvinning. (Forresten, fleecetepper blir ofte nevnt som mulig produkt av resirkulert plast. Hvor mange slike tepper er det bruk for i verden?  Og kan de også resirkuleres?)

Poengen jeg egentlig skulle fram til var at «ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe», men jeg ser at jeg har skrevet meg litt bort fra det. Jeg mener selvsagt at vi alle må bidra. Men jeg tror kanskje at det store fokuset her hjemme ikke bør være på resirkulering. Så sant det blir lagt til rette, så er de fleste av oss ganske gode på det. Vi bør kanskje tenke mer på å redusere forbruket? Ikke bare plast, men generelt. McDonaldsleker, give-aways, duppeditter, interiørting. «Gøy med noe nytt» sa de i en reklame en gang. Joda, det er jo det. Men hvis det nye betyr at fisken du spiser er full av plastikk, er det da like gøy?

Ja, for det er det som er konsekvensen. Havet fungerer som en stor blender. Alt som haver i sjøen blir malt opp til små, små biter og fraktes med havstrømmene til en av de fem plastsuppene i verden (en sjette er muligens under utvikling). Fiskene synes disse små bitene ser ut som spennende mat og spiser det. Om ikke en mage full av plast dreper dem, så kan det være at neste ledd i kjeden får i seg nok til å dø av det. Da har jeg ikke en gang begynt å snakke om større plastbiter og hva det gjør med hvaler og sjøfugler. Hvorfor det ikke kommer ut igjen med avføring er jeg usikker på, men i følge informasjonsfilmen på museet døde dyrene en smertefull død av sult og dehydrering med magen full av plastikk.

Spørsmålet er hva som står sterkest; miljøvern eller økonomi. Og hvordan får vi snudd det? For det er helt klart at det vil ikke hjelpe bare å gjenvinne hvis forbruket øker.

Abelone