jeg synser

Hvordan lage en turistattraksjon

Det er få nordmenn som ikke har hørt om Trollpikken i dag. Den er nesten mer kjent enn Gaustatoppen og Besseggen. Men det har ikke alltid vært sånn.

Heller ikke jeg hadde hørt om denne før den "knakk". Jeg har giftet meg til familie i distriktet, og selv om jeg ikke har fått besøkt så mange turistattraksjoner i området, så har jeg i det minste hørt om mange av dem. Men denne Trollpikken var ukjent. Og det er kanskje ikke så rart, de første oppføringene jeg finner på det store nettet er fra juni i år. Noen Instagrambilder om "Egersunds nye turistattraksjon" og en artikkel fra 20.juni.

Men formasjonen er vel neppe ny? Og området er vel neppe uoppdaget? Nei, det er ikke. Greia er bare at noen har ønsket å skape en turistattraksjon, så de har døpt den om.

Se på bildet under og se om du kan gjette hva den het før?

Gjettet du trollnesen? I så fall gjettet du riktig. Eller Trollnasen som de sier her borte. På avstand ser det veldig ut som et hode med en oppstoppernese. Selv på det nærmere bildet øverst ser jeg en nese og en munn med en tann i. Men en nese høres ikke så spennende ut. Det blir ikke noe blest om en nese.

Resten av historien kjenner alle. Bare dager etter at Tv2 omtalte den og det ble sagt at noen ønsket å gjøre den like kjent som Trolltunga og Kjeragbolten ble den ødelagt. Det har de klart!

Og mens ryktene om den eller de skyldige svirrer, går folk mann av huse for å se Trollpikken. Var det en jeger som ville ha stedet i fred? Var det de religiøse som ikke likte navnet? Den mistenkte ønsker ikke oppmerksomhet rundt saken. Betyr det at han har tilstått? Dette diskuteres også heftig. Min konspirasjonsteori er at det er noen som er innmari god på markedsføring som står bak. Det hadde ikke vært mulig å fått mer oppmerksomhet om de hadde forsøkt.

Uansett navn, det er et fint og barnevennlig turmål. Det er ca 2 km inn, den første kilometeren på grusvei, resten på godt merket sti (men kom tidlig nok til å få parkert på parkeringsplassen, ellers kan det fort bli en ekstra kilometer på asfalt). Hvis interessen holder seg blir nok stien også utbedret en del, den våte sommeren kombinert med mye tråkk har gjort den ganske gjørmete.

Har du vært her eller har du planer om det? Tror du den blir like godt besøkt neste år?

Abelone

Innbruddstyver velkommen

Det har blitt et sikkert sommertegn: Advarslene i avisene om at man ikke må fortelle at man skal reise bort i sosiale medier. (f.eks. her, her, her eller her). Jeg kommer stadig opp i diskusjonen; er man mer utsatt for innbrudd dersom man forteller på sosiale medier at man kommer til å være bortreist? Inviterer man til innbrudd dersom man forteller at huset står tomt?

snapchat, ut på eventyr,

Snapchat er også et sosialt medie hvor vi deler mens vi er på farten. Oppmuntrer en slik deling innbruddstyver til å komme «på besøk»?

Vi sjekker inn på facebook, det likes og spres, plutselig er det mange som vet at du er borte. Ved påsketider ser jeg ofte konkurranser av typen «Hva skal du i påsken? Fortell oss hva du skal i påsken, lik og del! Vi trekker en heldig vinner av dette påskeegget.» Det ligger åpent for alle som vil se. Vi blogger stemningsrapporter fra påskefjellet, instagrammer sydhavsøyer og snapper kafebesøket med geofilter. Er det lurt?

«Nei» sier de fleste jeg snakker med. Overraskende mange av dem er likevel aktive på sosiale medier og viser at de er borte. Selv hevder jeg i diskusjonene at det ikke finnes noen bevis for at man er mer utsatt for innbrudd hvis man har lagt ut noe i sosiale medier.  Jeg har nemlig lett, men ikke funnet noe som tyder på at dette er riktig. Tvert imot, selv forsikringsbransjen sier de ikke har registrert det:

Det er alltid lurt å tenke over hvor mye en deler med andre i sosiale medier, men sjansen for at dette skal resultere i et innbrudd er veldig liten, sier Pål Rune Eklo, kommunikasjonsrådgiver i Gjensidige

Gjensidige har nemlig ikke registrert noen konkrete tilfeller av innbrudd som følge av at eieren har delt opplysninger i sosiale medier.

Kilde: http://www.framtidinord.no/article7838679.ece

Antall innbrudd har gått ned de siste årene til tross for at det stadig er flere som legger ut informasjon på sosiale medier.  Det er gjort tiltak, jeg skal ikke undergrave betydningen av det, men det er tross alt samtidig mer og fler som er på sosiale tjenester. Roam like home har trolig også gjort at vi er på sosiale tjenester oftere.

Noen hevder at innbruddstyver følger med i sosial medier. Jeg tror, i likhet med en del forsikringsselskaper, at det er like stor sjanse for at de følger med i nabolaget. Det er dessuten sikrere observasjoner. Selv om du er borte, så betyr ikke det nødvendigvis at huset står tomt…

Forøvrig sies det at det er en myte at de flest innbruddene skjer i feriene. Det er stort sett samme tall hele året. Jeg synes det har vært skremmende mange innbrudd på nattestid mens folk har vært hjemme de siste årene, men statistikken viser at 60% skjer på dagtid. Den store forskjellen er kanskje hvor god tid de har og at verdien på det som blir borte er større jo bedre tid de har?

De gamle rådene mot innbrudd er kanskje fremdeles de beste? Eller så har du noen nye tips her da (for ordens skyld; dette er en tulleside med morsomme artikler). Selv har jeg store planer om å skaffe meg ny dørmatte!

Ønsker deg en god sommer, uansett hvor i verden du tilbringer den!

Abelone

Problemet med #hjemmeferie

Straks de røde dagene i mai er over begynner man å snakke om ferieplaner. «Skal dere reise bort i sommer?» spør vi hverandre. Frisøren min vet hva jeg skal i sommer, kollegene mine har hørt om planene, foreldrene til mine barns venner vet når vi er hjemme og hva vi skal gjøre. De aller fleste skal bort på noe. Men så har du noen som ikke skal reise bort. Så spør vi da «skal du reise bort i sommer?» «Neeeei, vi blir vel bare hjemme i sommer» svarer de. Når du legger det fram på den måten, så er det kanskje ikke så rart om det blir til «bare være hjemme» i hodet til den du snakker med? Hadde svaret vært «du, i år skal vi være turist egen by» eller «vi tenkte å utforske nærområdet i år», da danner det seg helt andre bilder i hodet på mottakeren, ikke sant?

img_0944Det å ha noe å fortelle når man kommer tilbake på skole og barnehage etter sommeren oppleves som viktig. Muligens overdriver vi voksne viktigheten av det litt. En del av de jeg har hørt fortelle om ferien sin forteller om det siste de har gjort. Sydenturen i starten av ferien er allerede langt unna, det er strandturen eller kinoen de så den siste dagen de snakker om. Nå er jeg selvsagt ikke i noen klassesituasjon, det er godt mulig at det er annerledes der, men inntrykket mitt er at det like gjerne er de små tingene ungene husker.

Presset på ferier har forandret seg en del siden jeg var barn. Man reiste ikke så mye eller så langt den gang. Blant klassekamerater var Sverige var et populært feriemål, jeg var nesten litt utenfor som aldri hadde vært på sommerferie på Gotland. Det kom etterhvert en elling (telleregle) hvor man skulle si et land man hadde vært i, og dersom den nesten som ble ellet ut etter regla ikke hadde vært i det landet måtte vedkommende stå. Det tyder på at fokuset på fremmede land var der selv om jeg ikke husker det fra andre sammenhenger. Beklager, jeg snakker meg bort.

Poenget som jeg egentlig hadde tenkt å komme fram til var at det gjerne er den følelsen vi selv hadde som barn vi ønsker å gi videre til våre barna: at sommeren er uendelig, at sola alltid skinner og at vi har tid til hverandre.

Været kan vi ikke garantere i Norge (ikke i utlandet heller for den del), men en opplevelsesrik sommer og mye tid til hverandre kan #hjemmeferie gi like godt som reiseferie. Men la oss være ærlige her. Problemet er ikke de som har #hjemmeferie. #hjemmeferie er kult og trendy.

Problemer er de barna som faktisk «bare er hjemme». De som ikke får noen opplevelser. Hvor foreldrene ikke er tilstede. De som ikke blir sett hele sommeren. Det er de det er synd på. Og når gata er tom og de ikke lenger kan søke tilflukt hos naboen eller en kompis, hva er det da igjen?

Jeg vil gjerne si at jeg ser og inkluderer. Men det er ikke lett å se hvilke barn som har det vanskelig, det er ikke akkurat som om de har en lapp i panna som forteller hvordan de har det hjemme. Og det er ikke nødvendigvis de barna som hadde trengt det mine barn helst vil leke med. Det er ikke en gang alltid slik at jeg har overskudd til å ta et ekstra barn eller ti under vingene.

Enda vanskeligere synes jeg det er med de barna hvor foreldrene ikke svarer på meldinger og kan gjøre avtaler. I hvor stor grad kan jeg da inkludere andre barn i våre planer? Sannsynligvis er det de som hadde trengt det mest. Joda, jeg er for å se og inkludere andre, men når det kommer til stykket, det er det ikke så lett.

Abelone

Nakenbilder på avveie

Hvis du håpet å få se noen sladdede nakenbilder her må jeg skuffe deg. Det er ingen sladdede nakenbilder å se her. Ikke er jeg overbevist om at man bekjemper noe med det, men mine nakenbilder er heller ikke på avveie. Først og fremst fordi det ikke finnes noen, men også fordi jeg er forsiktig med hvor jeg legger bilder. Men Mamma’n til Michelle har muligens mistet bilder.

IMG_2902

Screenshot fra mammatilmichells bloggpost

Det jeg reagerer på er ikke at hun har blitt hacket. Det kan og vil skje at hackere forsøker å overta kontoer. Dessverre er vi oftes skyld i det selv, men vi lar det ligge akkurat nå. Det som jeg derimot reagerer på er at hun bruker snapchat for å «dokumentere barnas oppvekst». Altså…. HÆ??
Snapchat er ikke stedet for å dokumentere barnas oppvekst. Fordi 1. Selv om brukeren eier innholdet, så kan snapchat bruke det og 2. Snapchat kan slette bildene og minnene dine hvis de har lyst. Jeg håper virkelig at hun har lagret bildene lokalt i tillegg og ikke bare stoler på snapchatskyen!

vilkar1

 

Snapchat er faktisk ganske greie når det gjelder vilkår, i den forstand at de har brukt folkelig språk slik at det faktisk er mulig å skjønne hva de sier. Innholdet derimot… De fleste av oss leser uansett ikke vilkårene, vi må jo akseptere det for å bruke tjenesten…

Jeg har lest vilkårene, og jeg må innrømme at jeg er skeptisk. Snapchat – og samarbeidspartnere – kan lagre, bruke, vise, reprodusere, modifisere, tilpasse, redigere, publisere og distribuere innhold. De sier at det bare er for drive, markedsføre og forbedre tjenesten, og kanskje er det det. Men det gjør at jeg blir veldig forsiktig med hva jeg tar bilde av, jeg vil ikke plutselig møte meg selv på en reklameplakat for noe jeg ikke er enig i. (En periode gikk det rykter om at enkelte filter brukte bilder tatt med det filteret på nettsiden sin. Jeg har heldigvis ikke funnet noen troverdige kilder som bekrefter dette). For det er jo litt av problemet med snapchat, hva tjener de penger på? Det er først i nyere tid at de har begynt å legge inn annonser. Kan det være at mitt innhold analyseres slik at jeg får mer målrettet reklame? Og hvordan kan jeg vite sikkert at ikke en endring i vilkår senere gir dem rett til å bruke innholdet mitt på en annen måte? 

vilkar2Men la oss snakke minner. Snapchat har rett til å når som helst og uten grunn slette (og se på) innholdet. Når som helst. Uansett årsak. Hvis man da ikke har en sikkerhetskopi et annet sted, så er de bildene borte. Du kan selvsagt være heldig å få dem tilbake, men det er ingen garanti. De finnes sikkerhetskopi av minnene, men om de vil legge dem tilbake for deg? Tja. Jeg vil tro at de i mange tilfeller er villig til å gjøre det, men vi kan ikke kreve det. Til tross for at det har blitt en bra bildetjeneste med mulighet for redigering og søking, så er ikke det primærmålet. 

Vilkår snapchat

Bildene kan bli utilgjengelig hvis snapchat finner det for godt


Snapchat økte sikkerheten for et par år siden da de begynte å tilby to-faktorautentisering. Det burde alle skru på (på alle tjenester), og i alle fall om du er interessant nok til at det er verdt å stjele bildene dine. Minner kan også beskyttes ekstra ved å legge dem i et eget beskyttet område. I vilkårene blir det sagt at dette gjør det vanskeligere for uvedkommende å se bildene dersom de stjeler telefonen din. Påstanden baserer seg slik jeg ser det på at koden til mobilen er komprimert og at denne koden/passordet ikke er det samme. Inne på tjenesten blir det omtalt som at disse bildene ikke dukker opp når du viser dine minner til andre. Begge dele er nok riktig, men det er en hake. Hvem av oss gidder flytte alle bilder over til et slikt område? Hver eneste dag. Sjansen er derfor stor for at bildene ikke ligger i dette området den dagen du hadde trengt at de gjorde det. Et annet problem ved å skjule bilder og man blir hacket, er at etter hvis de forsøker å komme inn og taster kode feil for mange ganger, så blir bildene slettet. For godt. Ligger de «åpent», har du større mulighet for å få kontroll over kontoen din igjen og få tilbake bildene. 

En siste pekefinger: mammatilmichell brukte kvelden til å oppdatere passord. Jeg håper hun med det ikke mente at hun hadde brukt samme passord flere steder? 
Abelone
 

Allergisk uten test?

Jeg har vært allergisk siden jeg var liten jente, og eksem har ofte vært et utslag dersom jeg spiser til jeg ikke tåler. Min mor forteller at hver gang vi reiste på hytta da jeg var liten fikk jeg utslett. Synderen var potetgull med paprikasmak. Som barn kunne jeg sjelden spise godteri uten å bli fersket – mange fargestoffer gav meg utslett. Fremdeles er det slik, det er mange matvarer som gir meg reaksjoner. Nå er jeg gammel nok til å vurdere selv om det er verdt risikoen ved å spise matvarer jeg vet gir meg en reaksjon eller ikke. Av og til er det nemlig verdt det. «Problemet» er bare at jeg ikke tester positivt på disse matvarene på allergitester (i den grad de kan teste på akkurat disse varene, paprikapotetgull er jo en litt sær ting å teste på). Likevel er det en del varer jeg har kuttet ut fra mitt kosthold. Ikke noen store ting, men gjør at jeg stort sett klarer å holde eksemet i sjakk. Jeg vet at jeg har det bedre når jeg holder meg unna disse tingene; jeg slipper betent og kløende hud.

Men skal man tro forskerne, så er dette bare i hodet mitt. I studie i Sverige hvor forskerne undersøkte 94 barn som foreldrene påsto hadde matallergier stemte det bare for 9 av dem. Det resultatet kom forskerne fram til etter at forsøkspersonene ble utsatt for matvarer de angivelig ikke tålte. Det gjør meg skremt. Ikke at de ble servert mat de kan reagere på, men at forskere kan slå så bastant fast at foreldrene må ha tatt feil.  Jeg blir skremt av at spesialister er så overbevist om at alt kan måles.

Barn med mulig matallergi må utredes av kyndig personell. Slik kan matallergien enten avkreftes eller for noen påvises. (…) Barn bør ikke settes på diett kun basert på foreldres mistanke om allergi.

– Karin Lødrup Carlsen, spesialist på allergi blant barn og unge

Allergier er ikke så enkelt som at det er enten eller. At en test kan gi fasiten. Kroppen er fantastisk og sammensatt. Ting henger sammen. Det er skremmende at helsevesenet faktisk tror at en test kan gi alle svar. Og ganske provoserende for ei som ikke kan huske et liv uten allergi.

Jeg tror det har mye med immunforsvaret å gjøre og hvor sterkt det er akkurat da som avgjør om og hvor sterk reaksjon du får. Mens enkelte bare kan ta en allergitablett, så går det greit,  funker ikke det for andre. Selv går jeg ut av skalaen når jeg blir testet for allergi mot katt. I en god periode kan jeg likevel medisinere meg og ikke ha problem med å være i nærheten av en katt. Har jeg derimot vært syk like før vet jeg at jeg kommer til å få astmaanfall uansett hvor godt jeg medisinerer meg. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å forstå, for du vil sannsynligvis aldri se anfallet mitt. Dette kommer, akkurat som med matallergien min, som en reaksjon i ettertid. Kroppen gir meg sjelden signaler mens jeg er i situasjonen om at grensen nå er nådd.

Da jeg ammet eldstemann oppdaget jeg etterhvert at hver gang jeg spiste yoghurt eller drakk melk, så fikk han utslett. Jeg har aldri hørt om at babyer kan reagere slik på hva mor spiser, så jeg hadde ganske omfattende sjekker på om dette virkelig kunne stemme. Men hver gang jeg fikk i meg over en viss mengde med meieriprodukter skjedde det samme. Jeg husker ikke hvor stor han var før vi begynte å teste han. Han slo ikke ut når vi testet for melkeallergi, men barnelegen vi gikk hos mente at dette var ganske vanlig. Vi valgte derfor, i samråd med legen, å fjerne melkeprodukter fra kostholdet hans. Jeg hadde trolig gjort det uansett om legen hadde vært enig eller ikke. Morsomt nok; først da vi hadde introdusert melk igjen og han nå tålte det at han slo ut på allergitesten.

På samme måte hevdet jeg lenge at lillebror hadde pollenallergi, men tester slo ikke ut. I to år ble ungene «forkjølet» samtidig. Storebror fikk allergimedisin og ble bra, lillebror fortsatte å snufse i flere måneder. Det var fristende å gi medisiner til han også, men akkurat ved å gi reseptbelagte medisiner til noen som ikke har fått behovet påvist blir feil for meg (til og med medisiner som kan kjøpes uten resept). Først i fjor fikk han utslag på testen. Grunnen til at vi testet igjen var en kraftig reaksjon i øynene etter å ha spist eple i pollensesongen. Da vi hentet på barnehagen den dagen satt han med et vått papir presset mot hvert øye. Jeg hadde sett han bare to timer tidligere, og da var han helt fin. Denne gangen fikk han positiv test, han har begynt med medisiner, men han får fortsatt ikke spise eple i pollensesongen. Eple er nemlig en vanlig kryssallergen med pollen. Det er forøvrig også rå gulrot, potet og mandler, men disse har vi ikke opplevd noen problemer med. Også kryssallergier er min erfaring at legene vet alt for lite om. Kan du teste det? Neppe.

frukt, sjokoladefondue, hverdagskos

Godt for noen, farlig for andre.

Selv sliter jeg med jordbær. De siste 15 årene har jeg reagert annethvert år på dette. De årene jeg ikke tåler det ender jeg hver eneste gang opp med kløende hender med tydelig betennelser hver gang jeg spiser det. Det kan ikke være tilfeldig. Muligens har det en sammenheng med hvor mye pollen det er samtidig og hvor godt medisinert jeg er på forhånd? Jeg vet ikke sikkert hvorfor jeg av og til tåler det, men jeg vet at det fornuftige er å holde seg unna det jeg ikke tåler. Det er nemlig innmari slitsomt å gå slik å ha vondt. Lunta blir veldig kort. Heldigvis vet jeg at jeg kan gjøre en del for å holde eksemet i sjakk, blant annet ved hjelp av kostholdet.

Det er ikke ofte jeg er voldelig, men jeg var veldig fristet da en jeg kjenner puttet løk i eggerøra til en som var allergisk mot det. «Det kan da ikke være så farlig? Han merket jo ikke det da han spiste den» Jeg kjente det kokte! Allergitest eller ikke, gjør det samme mot mine barn når du vet de ikke tåler det, så får du ta konsekvensene. Du får ta nattvåk, smøring og trøsting av en liten gutt med smerter. Jeg har nemlig selvtillit nok til å vite at enkelte ganger vet jeg best for mitt barn.

Abelone

Grønn fredag

Det lyste plutselig mot meg; i dag er det grønn fredag. Jeg har hørt begrepet «grønn fredag» før, så jeg visste hva dette var. Grønn fredag ble lansert av DNT Ung som en motvekt til Black Friday hysteriet. Grønn fredag er en nasjonal byttedag der du kan bytte inn friluftsklær og –utstyr du ikke trenger.

Trodde jeg. Men handelstanden har kuppet uttrykket og gjort det til nok en shoppedag. La meg rette meg selv der, shoppehelg! Hvorfor nøye seg med en dag når vi kan gjøre en langhelg ut av det liksom? For handelsstanden er Green Friday det samme som Black Friday bare i vårlig drakt.

Let’s go shopping!


Vi liker å handle på salg. Det er herlig å gjøre et kupp! Jeg går like mye på limpinnen som alle andre og lar meg friste av tilbud. Men trenger vi det? Trenger vi virkelig enda en salgsdag? 

Utfra reportasjene om Black Friday tyder det på at vi, i alle fall en del av oss, lar oss friste av at det er så billig. Dermed kjøper vi ikke bare mer enn vi trenger, men også ting vi ikke trenger i det hele tatt. Dress i feil størrelse, en sykkel som aldri kommer til å bli brukt, en elektrisk fotfil som støver ned i skapet. Selvfølgelig fint for loppemarkeder den dagen vi endelig kvitter oss med det, men før det? Jeg er ganske sikker på at den sanne kostnaden ved black friday gjelder for green friday også (i alle fall handelsstanden versjon av green friday). Det virker som om påstanden «det er alltid et salg» har aldri vært riktigere. 

Bærekraftig forbruk og økonomisk vekst passer ikke sammen. Spørsmålet er hvilket hensyn som bør veie tyngst?

Abelone

Den store påskeeggtesten

Det er ingen hemmelighet akkurat at jeg elsker påskeeggene i lilla eske. De herlige fristelsene med fløyelsmykt fyll. En firepakning er alt for lite, de burde komme i 12-pakning. Minst! Men så har det altså vist seg at de er fulle av palmeolje. Jeg forsøker å overbevise meg selv om at palmeolje ikke nødvendigvis er problemet i seg selv. Men jeg er ikke overbevist, uansett om den er bærekraftig eller ei.

Men nå har det kommet en utfordrer på markedet. Rema lovte at dersom ikke Freia fjernet palmeoljen fra påskeeggene skulle de lage sine egne. Palmeoljen er det fremdeles, så nå har Rema sammen med Nidar laget egne. Er de like gode? Kan de erstatte de originale? Min konklusjon finner du nederst i saken.

Mulig det bare er vanen og smaken, men Freias papir er mest påskete for meg. Men Nidar sin skje er gul da!

Freias påskeegg veier 33 gram (og 194 kcal pr egg). Nidars veier 36 gram (og 210 kcal). Den lille forskjellen er knapt mulig å se med det blotte øye. Papiret derimot ser man greit forskjell på. Det er nesten som om Nidars egg kommer listende inn på markedet: «unnskyld meg, her er jeg». Diskret eggkartong, duse farger på folien. Mens Freia roper: «her er jeg, det er påske!» (Muligens legger de også til «Spis så mye sukker du bare vil uten dårlig samvittighet, det er jo tross alt påske!» Eller kanskje det bare er meg som hører det?) Men det er akkurat slik et påskeegg skal være, masse farge og mønster.
Utpakket er forskjellene litt større. Mens Nidar har melkesjokolade rundt, har freia en litt mørkere variant. Utformingen av toppen er også litt forskjellig, hos Nidar ser det faktisk ut som et egg med sprekk. Om det et sjokoladetypen eller utforminga som gjør det er vanskelig å si, Nidars topp er i alle fall lettest å knekke av. Legg merke til hvor skallet er skjøtet, det har faktisk mer å si enn man skulle tro.

De ser ganske like ut, ville du sett forskjell om du ikke visste hvilken pakke de kom fra?

Freias egg er fylt fra toppen, Nidars egg er fylt fra siden. Fyllet skal jo liksom være nede i egget, det er jo halve moroa!

Freias egg er fylt fra toppen, Nidars egg er fylt fra siden. Resultatet er at på Nidars egg står mye av fyllet opp over kanten når toppen er hakket av og halve egget er tomt. Det er litt av det som er gøy med disse eggene da, å spise dem som om de var helt vanlige egg.
Det er forskjell på fyllet også. Mens Freias egg har silkemykt fyll, er Nidars sitt betydelig hardere. Muligens hadde kniv vært bedre redskap å spise det med enn skje. OK, det var litt overdrevet, men det er stor forskjell.

Det er ikke lett å se utfra bildet, men det er forskjell i konsistens også

Men syvende og sist er det en ting det kommer an på: smaken. Nidar sitt egg føles ikke fullt så søtt som Freia sine, det liker jeg. Jeg er også mer glad i melkesjokolade enn mørk sjokolade, så det taler også til Nidars fordel. Likevel, i motsetning til Freias påskeegg klarer jeg fint å stoppe etter ett av Nidars egg. Det er selvfølgelig mulig at dette endrer seg når jeg kommer i enda mer påskemodus, men foreløpig ligger de ganske trygt i skuffen.

Så konklusjonen min er: Hvis det er smaken, ikke opplevelsen du er ute etter, da er Nidars egg bra. Er derimot opplevelsen en viktig del av eggene, da er nok fremdeles originalen best. Jeg er, for miljøets del*, villig til å gå over til de nye eggene selv uten opplevelsen. Så håper jeg at de blir oppdatert med mykere fyll riktig vei til neste år.

Abelone

* Er litt usikker på om jeg egentlig kan trekke miljøkortet her – det er tross alt både plastskje og en metalfoliebit som går i søpla etterpå. De har veldig kort levetid og er egentlig litt unødvendige.