jeg synser

Grønn fredag

Det lyste plutselig mot meg; i dag er det grønn fredag. Jeg har hørt begrepet «grønn fredag» før, så jeg visste hva dette var. Grønn fredag ble lansert av DNT Ung som en motvekt til Black Friday hysteriet. Grønn fredag er en nasjonal byttedag der du kan bytte inn friluftsklær og –utstyr du ikke trenger.

Trodde jeg. Men handelstanden har kuppet uttrykket og gjort det til nok en shoppedag. La meg rette meg selv der, shoppehelg! Hvorfor nøye seg med en dag når vi kan gjøre en langhelg ut av det liksom? For handelsstanden er Green Friday det samme som Black Friday bare i vårlig drakt.

Let’s go shopping!


Vi liker å handle på salg. Det er herlig å gjøre et kupp! Jeg går like mye på limpinnen som alle andre og lar meg friste av tilbud. Men trenger vi det? Trenger vi virkelig enda en salgsdag? 

Utfra reportasjene om Black Friday tyder det på at vi, i alle fall en del av oss, lar oss friste av at det er så billig. Dermed kjøper vi ikke bare mer enn vi trenger, men også ting vi ikke trenger i det hele tatt. Dress i feil størrelse, en sykkel som aldri kommer til å bli brukt, en elektrisk fotfil som støver ned i skapet. Selvfølgelig fint for loppemarkeder den dagen vi endelig kvitter oss med det, men før det? Jeg er ganske sikker på at den sanne kostnaden ved black friday gjelder for green friday også (i alle fall handelsstanden versjon av green friday). Det virker som om påstanden «det er alltid et salg» har aldri vært riktigere. 

Bærekraftig forbruk og økonomisk vekst passer ikke sammen. Spørsmålet er hvilket hensyn som bør veie tyngst?

Abelone

Den store påskeeggtesten

Det er ingen hemmelighet akkurat at jeg elsker påskeeggene i lilla eske. De herlige fristelsene med fløyelsmykt fyll. En firepakning er alt for lite, de burde komme i 12-pakning. Minst! Men så har det altså vist seg at de er fulle av palmeolje. Jeg forsøker å overbevise meg selv om at palmeolje ikke nødvendigvis er problemet i seg selv. Men jeg er ikke overbevist, uansett om den er bærekraftig eller ei.

Men nå har det kommet en utfordrer på markedet. Rema lovte at dersom ikke Freia fjernet palmeoljen fra påskeeggene skulle de lage sine egne. Palmeoljen er det fremdeles, så nå har Rema sammen med Nidar laget egne. Er de like gode? Kan de erstatte de originale? Min konklusjon finner du nederst i saken.

Mulig det bare er vanen og smaken, men Freias papir er mest påskete for meg. Men Nidar sin skje er gul da!

Freias påskeegg veier 33 gram (og 194 kcal pr egg). Nidars veier 36 gram (og 210 kcal). Den lille forskjellen er knapt mulig å se med det blotte øye. Papiret derimot ser man greit forskjell på. Det er nesten som om Nidars egg kommer listende inn på markedet: «unnskyld meg, her er jeg». Diskret eggkartong, duse farger på folien. Mens Freia roper: «her er jeg, det er påske!» (Muligens legger de også til «Spis så mye sukker du bare vil uten dårlig samvittighet, det er jo tross alt påske!» Eller kanskje det bare er meg som hører det?) Men det er akkurat slik et påskeegg skal være, masse farge og mønster.
Utpakket er forskjellene litt større. Mens Nidar har melkesjokolade rundt, har freia en litt mørkere variant. Utformingen av toppen er også litt forskjellig, hos Nidar ser det faktisk ut som et egg med sprekk. Om det et sjokoladetypen eller utforminga som gjør det er vanskelig å si, Nidars topp er i alle fall lettest å knekke av. Legg merke til hvor skallet er skjøtet, det har faktisk mer å si enn man skulle tro.

De ser ganske like ut, ville du sett forskjell om du ikke visste hvilken pakke de kom fra?

Freias egg er fylt fra toppen, Nidars egg er fylt fra siden. Fyllet skal jo liksom være nede i egget, det er jo halve moroa!

Freias egg er fylt fra toppen, Nidars egg er fylt fra siden. Resultatet er at på Nidars egg står mye av fyllet opp over kanten når toppen er hakket av og halve egget er tomt. Det er litt av det som er gøy med disse eggene da, å spise dem som om de var helt vanlige egg.
Det er forskjell på fyllet også. Mens Freias egg har silkemykt fyll, er Nidars sitt betydelig hardere. Muligens hadde kniv vært bedre redskap å spise det med enn skje. OK, det var litt overdrevet, men det er stor forskjell.

Det er ikke lett å se utfra bildet, men det er forskjell i konsistens også

Men syvende og sist er det en ting det kommer an på: smaken. Nidar sitt egg føles ikke fullt så søtt som Freia sine, det liker jeg. Jeg er også mer glad i melkesjokolade enn mørk sjokolade, så det taler også til Nidars fordel. Likevel, i motsetning til Freias påskeegg klarer jeg fint å stoppe etter ett av Nidars egg. Det er selvfølgelig mulig at dette endrer seg når jeg kommer i enda mer påskemodus, men foreløpig ligger de ganske trygt i skuffen.

Så konklusjonen min er: Hvis det er smaken, ikke opplevelsen du er ute etter, da er Nidars egg bra. Er derimot opplevelsen en viktig del av eggene, da er nok fremdeles originalen best. Jeg er, for miljøets del*, villig til å gå over til de nye eggene selv uten opplevelsen. Så håper jeg at de blir oppdatert med mykere fyll riktig vei til neste år.

Abelone

* Er litt usikker på om jeg egentlig kan trekke miljøkortet her – det er tross alt både plastskje og en metalfoliebit som går i søpla etterpå. De har veldig kort levetid og er egentlig litt unødvendige.

Jula varer helt til påske

De hjemme krevde en liten pause i julematen, da ble det julepizza

«Så er jula over» hørte jeg i dag, «tilbake til hverdagen». Jeg hører flere på Facebook er så lei av rødt og nisser at de kaster ut alt av julepynt 2.juledag. Julemat er man egentlig lei av lenge før jul, så det holder med en dag eller to i jula med det. Jeg synes egentlig at det er trist. Krever ikke at du holder ut til 20.dag jul (altså 13.desember), men denne ene uka, mellom julaften og nyttårsaften, hvor det faktisk virkelig er jul, kan vi ikke ha jul da?

Alt var ikke bedre før, absolutt ikke. Kanskje ser jeg tilbake på min barndoms juler med duggete minnebriller, men vi skilte på advent og jul og om jula ikke varte helt til påske, så i alle fall til over nyttår. Jeg vil ikke tilbake til husvask, sølvpuss og tre gardinskift på en drøy måned, jeg er selv av de som gjør det enklere. Men enklere betyr ikke nødvendigvis at vi skal ta alt på forskudd.

Hele adventstiden har blitt rød framfor lilla. Vi går på flere julebord og spiser julemat i store deler av desember. Pepperkakene og julebrusen kommer i butikken i slutten av oktober, og selv om de fleste mener at det er alt for tidlig, så serveres det i ulike sosiale sammenhenger fra den tiden. For vi må jo kose oss litt. Og vi klarer ikke å vente. Kanskje har det med kjøpekraft å gjøre? Vi har råd, og tilgangen på billig julepynt er stor. Vi gleder oss til jul og begynner i det små. Første søndag i advent kjører vi på for fullt, da julepynter vi. Det er klart juletreet drysser når du tar det inn fire uker før jul! (VG kan si hva de vil om at jeg er akterutseilt, jeg har i alle fall et juletre som ikke drysser) Det er klart vi blir lei. Kanskje vi burde vente litt med jula slik at vi ikke er lei før den er ferdig?

Jeg er tilbake på jobb, men det betyr ikke at jula er over vel?

Vet ikke hvordan det er med dere, men hos oss er det alltid mer ting som står framme til jul. Ungenes barnehagelagde nisser og snømenn er sjarmerende og jeg liker å ha dem framme. Men det føles litt mer rotete. I vår kommune begynner året med en planleggingsdag. Jeg skal innrømme at jeg har ryddet ut jula på det tidspunktet flere år, mest fordi det er praktisk siden jeg likevel er hjemme. Og det er godt å starte det nye året med ryddig og luftig hjem igjen.

Kast gjerne ut julekakene dine, ta en treningsøkt eller ti, men ikke si at jula er over! Den har så vidt begynt. Selv om jeg er på jobb om dagen, så rekker jeg både filmer og brettspill med familien når jeg kommer hjem. Ja, det er nesten som om dagen har blitt lenger (noen den sikkert også er siden jeg har mor på besøk som lager middag, leggetiden er forskjøvet og ingen fritidsaktiviteter eller lekser spiser av tiden vår). Jeg har i alle fall tenkt å nyte romjula. Og i morgen, da skal jeg tvinge ungene ut for å gå julebukk. 🙂

Abelone

 

 

Julehilsen fra spam

fb7ynpbt0l8-mathyas-kurmann

Postkasser kommer i mange former og fasonger. Det er koselig å få en julehilsen enten den er fysisk eller digital.
Foto: Mathyas Kurmann

Det er koselig å få en julehilsen både i den ekte postkassa og den digitale (og med det mener jeg e-post, ikke digital postkasse som difi maser om). Klart det et koselig. Jada, jada, jeg skjønner at du masseutsender den, at det ikke er en melding som er skrevet bare til meg. Men trenger du egentlig å vise det til alle og enhver at du sender en hilsen til mange?

Ikke bare er det dårlig skikk å sende e-post til alle i kontaktlista di i til-feltet, jeg vil påstå at det er uproft. Muligens også i strid med taushetsplikten dersom du har slikt, men den diskusjonen skal jeg ikke ta nå. Men jeg reagerer når jeg får julehilsen fra kontaktpersonen min i banken og dermed får vite hvem andre som har fått lån hos henne. Jeg reagerer når jeg får vite navnet på alle som har leid hytte et bestemt sted. Og når jeg er en av over 300 mottakere på en e-post fra skolen kan jeg bare håpe på at det ikke er noen med onde hensikter på lista.

300 mottakere på e-posten. La oss håpe all på listen er snille.

En ting er at det på mobil er irriterende langt å bla ned før jeg faktisk kommer til informasjonen. Nesten like irriterende er det om flere på lista begynner å svare alle og drukner oss i e-post. Men verre er det at dersom noen på denne lista ønsker å sende ut reklame, hvem skal hindre det? Jeg har ikke sagt ja til at du kan dele adressen min med andre, jeg har ikke sagt ja til å motta reklame. Enkelte steder må jeg oppgi min primær e-post, og jeg stoler på at du ikke forteller den videre. Men en e-postadresse kan være gull verdt i markedsføring. Det ser vi jo på spam, hadde ikke noen hoppet på tilbudet, så hadde ikke noen giddet å spamme. Med gratis utsendelse trenger man ikke så mange som går på før det er verdt strevet. I motsetning til spammere som ofte prøver seg fram, her har jeg en hel masse adresser jeg kan bekrefte er reelle. Hva er du villig til å betale for det jeg vet? Selvsagt kan noen reagere negativt ved at de plutselig og ubedt mottar reklame, men hvem som har oppgitt adressen din er ikke lett å si. Det er kanskje harmløst? Hva hvis noen finner på å registrere din adresse på ulike steder slik at du begynner å motta store mengder e-post fra diverse lister hver eneste dag, er det like harmløst da?

Hadde alle fulgt kardemommeloven, så hadde det ikke vært nødvendig å tenke sikkerhet i det hele tatt. Dessverre er det ikke alle som er snille og greie. Og med denne lista vet jeg plutselig nok til å kunne begynne med phishing mot disse mottakerne. Jeg vet noe om forventet avsender, tilhørighet og interesse. Det skal ikke mye teknisk kompetanse til før jeg kan faike (som sønnen min side, altså jukse med) avsendernavn og adresse, logoer og forventet innhold som gjør at noen går på og avslører informasjon. Og siden jeg vet at mange er late, så er det en sjanse for at jeg faktisk kan lykkes med å overta e-posten deres – og dermed store deler av livet deres. Gjør det noe? Jeg tror du kan oppdage at du er mer avhengig av e-posten enn du tror. Det hjelper selvsagt med to-faktor autentisering, med det er fremdeles mulig å få ut mye informasjon. Opprette falske profiler som kan forveksles med din. Og plutselig er du strandet i utlandet uten penger. Eller trenger hjelp for å få kunne betale for en livsnødvendig operasjon. Brukt på riktig måte kan den til og med brukes til utpressing.

Selv om alt det der er ganske skremmende for en datajente som meg, så er det en ting som jeg synes er enda mer skremmende: at skolen, som skal lære mine barn bruk av IKT-utstyr, gjør slike tabber. Jeg håper i alle fall at det var en tabbe, ikke dårlig opplæring.

Abelone

Flere mulige e-post tabber: OUCH Juli 2014

Gutter kan ikke være Lucia

Åhlens måtte stoppe sin reklame etter rastistisk hatstorm. Jeg er usikker på hva som var verst, at det (muligens) var en gutt eller en mørkhudet? En venn av meg fortalte i går at hennes datter på 5 år hadde fått vite på barnehagen at gutter ikke kunne være Lucia, derfor var ikke de med på trekningen. Etter å ha hatt barn der i flere år var jeg ikke klar over at guttene ikke være med i trekning en gang. Så naturlig synes jeg tydeligvis det er at Lucia er jente, at jeg ikke har reflektert over om guttene var med i trekningen eller ikke.Ville det være rart med en gutt som Lucia? Ville jeg følt meg utilpass?

Hvor mange av oss har vel ikke vokst opp med at det var jentene med langt, lyst hår som fikk være Lucia? Det har alltid vært sånn. Det er en tradisjon. Men vent litt. Er det ikke skummelt å skjule seg bak ordet «tradisjon» for å opprettholde et skille i samfunnet? Aksepterer vi at det ikke er like muligheter for gutter og jenter når det går til jentenes favør? Kan vi klappe oss på skulderen og si at vi har likestilling når ikke alle har like muligheter?

Det finnes flere historier om Lucia og hvordan hun døde. Felles er at hun ikke ønsket å gifte seg. Tipper at det var ganske uhørt med en ugift kvinne på 300-tallet. Hun var kristen, og hun hjalp de fattige. Historiene er uenige om det utdeling av medgiften eller mat til de kristne som gjemte seg i katakombene, det er uansett ikke så viktig. Hun var villig til å lide for sin tro, selvom historiene er forskjellige, så forteller de både om at hun fikk øynene stukket ut og ble forsøkt satt fyr på. Vi snakker altså om ei dame med stort hjerte og bein i nesa. I hennes navn diskriminerer vi.

Forøvrig er Lucia italiensk. Selv kjenner jeg ingen lyshårede italienere, så jeg tipper at den originale Lucia hadde mørkt hår. Og akkurat kravet om langt, lyst hår har vi sluppet litt opp på. Er det ikke på tide at vi slipper opp på kravet om kjønn og etnisk tilhørighet også?

Man kan feire Lucia med lussekatter og si at vi minnes Lucia som trodde på Jesus, og at hun turte å fortelle andre om hva hun trodde på – selv om det ikke var så populært

Råd fra barnetro.no i følge BT.no

Jeg vil gjøre som Lucia og fortelle hva jeg tror på – selv om det ikke er så populært. Hvis ikke noen før min tid hadde sagt noe, så hadde det fremdeles vært uhørt å være ugift kvinne. Vi kvinner hadde fremdeles vært en eiendel. Vi hadde ikke rett på skolegang, vi kunne ikke fritt velge jobb og vi hadde måttet tåle overgrep. I dag er vi enige i at slik bør det ikke være. Ja, kjønnene er ulike, vi kommer ikke bort fra det. Men disse ulikhetene er også i stor grad personavhengig. Det er helt greit om guttene ikke vil være Lucia, det er akkurat det likestilling handler om; muligheten til å velge. Men det valget bør ikke baseres på kjønn eller etnisk tilhørighet. Jeg snakker ikke om at vi skal ha positiv særbehandling for gutter som Lucia, men jeg mener at dersom guttene ønsker å være med i trekningen, da kan ikke vi lære dem at det ikke er greit. Likestilling starter med deg og meg og at vi går foran med et god eksempel.

Jeg har en utfordring til deg i dag: Legg ut ditt luciabilde i sosiale medier og tagg med  #allefortjeneråskinne og #luciaforlikestilling. Facebook, instagram, snapchat. Del et bilde fra din luciafeiring. Det er ikke så viktig om det er en mannlig lucia eller en kvinnelig Lucia. Om det er Lucia, en lussekatt eller et lys. Det viktige er å vise at vi har tatt et standpunkt og er for likestilling.

Jeg har ikke noe glitter for hånden, så jeg får nøye meg med dette snapchat bildet
#allefortjeneråskinne #luciaforlikestilling

Vil en tagg hjelpe for likestilling? Vil den endre noe? Ikke direkte. Men likestilling starter med holdningsendring. Dersom vi stille aksepterer og gjemmer oss bak tradisjon, vil vi ikke få endringer. Fordommer og mangel på inkludering vil fortsette. Er det greit at det fortsetter fordi det gjør oss utilpass? For er det ikke egentlig det det handler om? At vi selv blir utilpass når ting er annerledes enn da vi selv var barn?

Abelone

Mer:

Gutter fikk ikke være med i luciakoret
Odd Nordstoga som Lucia

VINN, VINN, VINN!

Jeg forsøker å undertrykke datajenta i meg her inne. Dette skal ikke være en sånn blogg. Dessuten får jeg fort få den bedrevitende tonen når jeg snakker fag. Uansett, hva er gøy med datasikkerhet liksom? Jeg har sittet på hendene mine. Men jeg klarer ikke å la være, jeg bare må si noe! For like sikkert som at det kommer slankeoppskrifter  i ukebladene i januar (fire sider før kakeoppskriftene), er det at noen kommer til å oppleve økt antall e-poster i januar. Og det er deres egen feil!

Det renner over på facebook, og jeg får masse i e-poster. «Delta i vår julekalender og vinn hver dag»! «Meld deg på nå!» «Gå ikke glipp av muligheten til å vinne masse, feite premier». Det er kult å vinne – særlig om det er noe man trenger. Og man vinner som kjent ikke om ikke man deltar. Men er det egentlig så lurt? 

Jeg er trønder og synes selvsagt at Nidar sjokolade er best. Men er den god nok til at jeg ønsker nyhetsbrev fra dem? Kan jeg enkelt melde meg av? Får jeg det kun i konkurranseperioden eller fortsetter det etterpå også? (Forøvrig blir jeg skeptisk til en adresse med ordet «copy» i navnet, men det er en helt annen sak)

Hvor mange av oss leser betinngelsene før vi trykker meld på? Det kan skjule seg mye morsomt i dem…

De fleste bedrifter ønsker å tjene penger. De deler ikke ut ting gratis for å være snille. OK, jeg har vel muligens hørt om et par tilfeller. Eller vent litt, hvis jeg har hørt om det er det vel snakk om markedsføring? Eventuelt merkevarebygging? For det er klart jeg helst vil handle hos den snille kjøpmannen. Ops, nå snakket jeg meg bort. Det jeg skulle fram til var at han snille kjøpmannen gjerne vil sende meg e-post med ukens tilbud. Det er kanskje en god ting? Men butikker hadde ikke hatt det om de ikke tjente på det. For når det står «kun i dag -30%», ja, da løper og kjøper vi da. Ofte ting vi ikke trenger. Vi visste knapt at det fantes før noen fortalte oss at livet ikke var komplett uten en slik dings. Selv om butikken er snill og setter ned prisen, så tjener de på det. Fordi vi er mange nok som gjør det og fordi det ramler litt ekstra i handlevogna når vi er det. Jeg er ganske sikker, uten å ha noe undersøkelse å vise til akkurat nå, at direkte markedsføring i form av e-post er effektivt. 

Men om det bare er han snille kjøpmannen som gjør det, så er det vel greit? Hvor mange nyhetsbrev skjuler det seg egentlig bak vilkåret over? Eksemplene mine sier ikke noe om å dele med sine samarbeidspartnere, men jeg har sett slike også. Da kan vi snakke mye e-post. Bare å melde seg av? Tja, det kan ta tid hvis det blir mange nyhetsbrev. Min erfaring er dessuten at de deler ut i lang tid etterpå – til alle som er villige til å betale. Jeg må innrømme at jeg er litt overrasket over at de kun spør etter e-postadressen. Burde man ikke ha litt mer for å kunne få kontakt med vinneren? 

Jeg har også sett aktører med… er det lov å kalle det hjemmesnekrede løsninger? På enkelte av disse er jeg bekymret for sikkerheten. Er mine data trygt lagret? Hvor lenge lagres de? Hvem har tilgang til dem? Hvem kan få tilgang til dem? 

Fraråder jeg å delta i julekalendere? Nja, jeg vil ikke si det så sterkt. Men jeg vil anbefale litt kildekritikk, vær litt skeptisk før du gir fra deg adressen din og andre opplysninger. Vurder eventuelt om du skal ha en egen adresse som kan brukes til dette formålet. Det tar bare et par minutter å lage, men kan hindre oversvømmelse senere. Les vilkårene, og tenk over hvorfor dine opplysninger er verdt å gi bort så mye gratis. Det er mye sant i uttrykket «there is no such thing as a free lunch»…

Abelone

Mer skremselspropaganda:
Derfor lures du til å like og dele
Forbrukerombudet advarer mot julekalendere på internett

En liten disclaimer: Jeg trekker fram et par (bilde)eksempler her. Jeg vil ikke påstå at dette er useriøse aktører som kommer til å spamme deg ned etterpå, jeg har ikke noe grunnlag for å mene det. Men jeg ønsker at du skal være litt kritisk til hva du trykker på og lese hva sier ja til.

Nei, aktivitetskalender gir ikke glade barn og foreldre

«Julekalender med glade-barn (og foreldre) garanti!» lokket loop med for et par år siden. «Tid samme er den beste julekalendergaven» sa de. Aktivitetskalender er bra både for miljø og familien. Og i teorien er jeg veldig enig i det. Men det er bare i teorien. For som de selv sier «i adventstida har vi enda flere baller i luften enn ellers i året». Når hverdagen er hektisk nok i seg selv, hvordan skal vi da klare å presse inn enda mer?

kalender

Screenshot fra loop.no

Det aller første problemet jeg ser (utover at jeg er skeptisk til bindestreken i «glade-barn garanti» altså) er planlegging. Jeg har stålkontroll på familiekalenderen, skjer det noe må det inn der. Men selv ikke jeg har full oversikt over alt som skjer i desember på forhånd. Kanskje får vi en invitasjon? Kanskje ungene vil bli med noen hjem etter skolen en dag. Hvor lang tid i forveien må jeg avtale det liksom? Litt impulsivitet må det være rom for. Da er det jo dumt om jeg må si at nei, du kan ikke være med kompisen din hjem, for vi har aktivitetskalender. Når ungene kommer tilbake like før leggetid er det rett og slett ikke tid til noen store greier. Hva gjør man da? Skynder seg å bytte innhold når planene forandres? Sier at de må velge?

For her kommer vi rett inn på neste problem.  Vi oppdaget at å åpne en pakke uten å ha tid til å leke med det skapte konflikter i heimen. Vi har også hatt tilfeller hvor morgenåpning av kalender gjorde at våre morgenfugler våknet enda tidligere. Derfor har vi ofte spart kalenderen til etter at vi kommer hjem fra skole og barnehage. Men det gir litt mindre spillerom.Vi inviterer ofte venner på baking, men hvis jeg da skal ha det i kalenderen, hvordan kan jeg da la dem få velge venner som skal være med? Hvor mange er så impulsive at de kan komme på 5 minutters varsel liksom? Det er dessuten fint å rekke å glede seg. Å kunne forberede dem på hva som skal skje senere gjør forøvrig at det er litt enklere å ta dem med ut på ting, fordi vi har snakket om det og hva jeg forventer på forhånd. Joda, det kan enkelt løses ved at man åpner kalender på morgenen. Jeg hadde faktisk puttet noen aktiviteter i kalenderen i fjor, men for øyeblikket har jeg en som liker å spare. Ved et av tilfelle resulterte det i følgende samtale:
Meg: «Kan du åpne kalenderen din nå?»
Turboprisen: «Nei, jeg sparer den til senere».
Meg: «Eh, ja, det er fint. Men kan du åpne den nå likevel tror du?»
Turboprinsen: «Nei, jeg vil spare den»
Meg: «Ja, nei, men du må nesten åpne den nå»
Turboprinsen: «Hvorfor det?»
Meg: «Bare åpne kalenderen, så skjønner du hvorfor»
Joda, han skjønte hvorfor da han hadde åpnet, men det føles litt feil å tvinge dem til å åpne for at vi skal rekke det vi skal gjøre også.

Et annet problem er at en aktivitetskalender vil kreve at vi voksne faktisk er tilstede for å legge til rette for aktivitetene. Hver eneste dag. Men vi er også ute på ting, av og til sammen. Må jeg droppe julebord med jobben fordi jeg ikke har lyst til å pålegge barnevakten en aktivitet? Jeg kan selvsagt si de skal se en julefilm og spise godteri, det er jo enkelt. Hun bli sikkert superhappy av sukkerhøye barn som skal legges litt senere. Er det egoistisk at jeg prioriterer tid for meg selv og det jeg har lyst til framfor barnas aktivitetskalender?

Men det er jo ikke bare mine ting som skjer i desember. Det er avslutning for klassene til ungene også. Erfaringsmessig blir det litt hektisk de dagene; vi er så vidt hjemom og kaster i oss litt mat før vi fyker ut igjen. Og det har en tendens til å trekke litt ut slik at det er leggetid når vi kommer hjem. Dagens luke kunne selvsagt vært «vi skal på juleavslutning, og du kan få spise så mye kake du vil». Vet faktisk ikke helt om de synes det vil være en god luke. Det er egentlig ganske sjelden jeg må stoppe dem fra å spise kake på slike avslutninger. De kan selvsagt få litt penger for å kjøpe lodd for helt selv. Men jeg kommer nok til å kjøpe flere lodd, det er de som får gevinsten uansett, og det er de veldig klar over. Så rådet om å gjøre det enkelt og inkludere aktiviteter vi uansett skal gjøre er ikke alltid like enkelt. Fremstiller jeg barna mine som bortskjemte og kravstore nå? De er ikke egentlig det, men det er noe med å sammenlikne seg med andre og hva de får da. Dessuten forsvinner selv de dagene vi ikke skal ut på noe av seg selv. Vi kommer hjem, skal lage middag, gjøre lekser, og vips er ettermiddagen gått og det er leggetid.

«Gjør ting dere uansett ville gjort» er ofte rådet. Det er et godt råd det. Det er fint å ta med ungene på pepperkakebaking og pynting og konfektlaging. Hos oss får de stort sett lov til å delta i det jeg lager hvis de har lyst. Det er ikke alle ting det er praktisk å ha med ungene på selvsagt, men det blir lettere og lettere jo større de blir. Men det er aldri noe krav om at de skal være med. Noen ganger vil de være med, andre ganger vil de gjøre noe annet. Enkelte ganger vil de bare slikke bollen. En del ting tar også bare for lang tid til at det er noen vits i alt de er med. Hvem gidder å se på at kjøkkenmaskina pisker skummet til kokosbollene liksom? Eller stå å røre i gryte for å lage fudge? Ikke mine unger i alle fall. Andre ting, som mozartkuler og kakemenn er derimot litt mer overkommelig. Uansett, å legge det i kalenderen og «tvinge» dem til å være med? Nahh, det blir det ikke mye kos av.

Det siste store hindret for meg: Enkelte dager er bare energilageret tomt. Det eneste jeg vil er å sette meg ned å slappe av, jeg vil ikke styre med å koke kakao, pakke skøyter eller finne fram hobbyartikler. Jeg vil sette meg ned å slappe av. Lese en bok. Høre litt musikk. Bare lade opp litt. Og slike dager tror jeg barna også har. Dager hvor de bare vil være i fred uten at det skjer for mye. De trenger heller ikke at det skjer noe hele tiden. Selv om det er hyggelige ting, så kan det også ta energi. Hvis jeg da sette i gang med en aktivitet fordi jeg har sagt det i kalenderen – kanskje særlig om det er noe som ikke skaper veldig entusiasme, da tror jeg at jeg kan love sure-foreldre garanti.

OK, så handler det kanskje egentlig om at jeg er litt misunnelig på dere som klarer det. Jeg synes det er supert at noen klarer å gjennomføre en slik kalender. Det er bra både for miljø og samhold i familien med opplevelser sammen, men for meg er det mindre stress å gi ungene en legokalender. Egentlig tror jeg ikke vi gjør så innmari mye mindre enn andre før jul, jeg bare pakker det ikke inn. I år skal vi f.eks. på kjemisk juleverksted (jeg håper selvsagt at det drypper litt gaver på mor), pøbel i pels og ha julegrøt i skogen. Rasket med meg noen julefilmer på vei ut fra biblioteket sist, så filmkvelder blir det også. I tillegg til leseadventskalenderen. Joda, det blir en hektisk adventstid i år også. Jeg gleder meg!

Abelone

P.S. Om du ikke har tatt skrekken, så finner du forslag til aktivitetskalender fra loop og sortere