jeg synser

Plastposehysteriet

I Kenya er det nå forbudt å bruke, produsere og importere plastposer. Bryter man forbudet risikerer man bøter på opptil 300 000 kroner og 4 år i fengsel. Mange ønsker at vi skal følge etter også her hjemme, men er det veien å gå?

Til tross for mitt engasjement for miljøvern mener jeg nei. Her hjemme trenger vi ikke dette forbudet. I motsetning til de afrikanske landene har vi god avfallshåndtering. Det meste av vår plast havner ikke i avløp eller i sjøen. Vi bør redusere bruken av plast, helt klart, men et forbud mot poser er ikke nødvendig. Hele 80% av posene brukes til håndtering av avfall. Hvordan skal vi håndtere søppel uten poser? I mitt distrikt har vi i tillegg automatisk sortering av plast, så søppelposene jeg kaster blir gjenvunnet – uten at jeg trenger gjøre noe ekstra. Det tror jeg er veien å gå: gjør det enkelt å gjenvinne.

I sommer var vi i Danmark. Her kostet plastposer 3 kroner og mer. Det er ikke ofte jeg er for økte priser, men i dette tilfellet er det faktisk et godt virkemiddel for å oppnå det vi ønsker. Når posene var såpass dyre var det utrolig nok lettere å huske å ta med poser. Utenfor flere butikker hadde de dessuten en god reklame: «konkurrentenes handleposer er nesten like gode som våre, vi blir ikke fornærmet om du bruker dem». Men jeg er imot at man bare bruker pisk, det bør være alternativer. Butikkene får ofte varer levert i pappesker, kanskje kunne disse være tilgjengelig for å pakke varer i? Slik vinmonopolet gjør mange steder. Flere klesbutikker hvor man tidligere har fått poser gratis tar nå betalt for dem. Akkurat med disse posene synes jeg faktisk det er helt greit, de posene har nemlig ofte en merkelig fasong og passer ikke i søppelbøttene mine, derfor blir de sendt rett til resirkulering. Men inntil vanen om at jeg må ta med pose selv er på plass hadde det vært fint om det fantes alternativer. I Kenya og andre land går man over til papirposer. Det er ikke helt sikkert at det er en bedre løsning. Papirposer krever mer energi å lage og transportere og har mindre gjenbrukspotensiale.

Forsøplingen av havet er et problem. Økt bruk av plast er et problem. Men å straffe bruk av plastposer med bøter i hundretusenkronersklassen, det er å overdrive. Hadde man enda bare straffet den som forsøpler med plast(poser). Eller gjorde det straffbart å gå forbi plastavfall i naturen, det kunne gitt mening. Men å bruke en pose… Jeg tror det er viktigere å få bygd avfallshåndteringsanlegg og en god renovasjonstjeneste i alle land. Vi må legge til rette for å gjenbruke og gjenvinne, det vil hindre søppelplast i havet. Dersom vi hjalp til å bygge opp det i utlandet kan det til og med hjelpe på vår egen strandlinje.

Jeg vet ikke hvorfor plastposen har fått så dårlig rykte. Sannsynligvis stammer det fra utlandet hvor plast ikke gjenvinnes? For det er produkter som er betydelig verre enn plastposer. Unødvendig emballasje og engangsbestikk for eksempel. Men det er få land som foreløpig har innført forbud mot det.

Vil du ha forbud mot plastposer?

Abelone

Advertisements

❤️ = sjekk deg?

For 1,5 år siden opplevde jeg noe alle damer frykter – jeg fant en kul i brystet. Jeg har med ujevne mellomrom undersøkt dem, men for å være ærlig har jeg vært i tvil om hva jeg egentlig leter etter. Jeg har lest om teknikken, så jeg vet hvordan i teorien, men hva er det egentlig jeg kjenner etter? Det er ikke en klump med fett akkurat, det er noe inni der. Men denne dagen da jeg oppdaget en kul på størrelse med en valnøtt var jeg ikke i tvil. Det var en kul, og den burde ikke være der!

Time hos legen neste dag, og etter ca en uke var jeg på vei til sykehuset for undersøkelser. Selv om Google for en gangs skyld hadde beroliget meg, de fleste kuler er nemlig ufarlige, var det å kjøre til sykehuset det siste jeg hadde lyst til. Det var jo en visst fare for at jeg fikk en beskjed jeg ikke ønsket og at livet snart ville bli svært forandret. På sykehuset vårt er det visstnok satt inn ressurser for rask diagnosering og behandling. Det innebærer at det er satt av tid slik at alle undersøkelser blir gjort samme dag. Det burde være betryggende, men for meg sa det noe om hvor alvorlig en kul kan være, og hvor viktig det er å komme raskt i gang med behandling. Og her kom jeg med en valnøtt i brystet! Jeg burde ha funnet den før.

For å gjøre en lang historie kort; mammografi er ikke så vondt som man skal ha det til. I alle fall ikke før legen hadde utsatt brystet for hardhendt behandling med ultralydapparatet. Hos meg var det bare cyster, en stor og flere små, og sju nålestikk og et stort blåmerke senere var jeg ferdig behandlet. Jeg var takknemlig for smerten, det kunne vært så mye verre. Fortsatt sjekker jeg meg med ujevne mellomrom, og jeg har heldigvis ikke funnet flere kuler. Men ja, det er viktig å sjekke seg.

At noen setter et ❤️ på Facebookveggen sin minner meg ikke på å sjekke meg. (Heller ikke skostørrelser, farge på undertøy eller hvor jeg har satt veska mi). En slik «kampanje» går nå for tiden på facebook; det er visstnok «forebyggelse av brystkreftuken». Det er ikke den første, og jeg har også vært med på leken. Men jeg har aldri tenkt at dette betyr at jeg skal sjekke brystene. Aldri. Så jeg tror ikke at et ❤️ på Facebook vil hjelpe noe som helst. Å sjekke seg vil hjelpe. Å kjøpe ett eller annet produkt til støtte for kreftsaken vil hjelpe – eller enda bedre doner pengene direkte.

Det som også forundrer meg litt er kildekritikk. Eller mangelen på sådan. Er det virkelig «forebyggelse av brystkreftuken» nå? Google finner ingen opplysninger som tilsier dette. Nå er jo jeg glad i disse temadagene jeg finner på nettet, og dette kunne selvsagt ha vært en av disse. Men jeg finner ingenting. Og formen den går på minner veldig om advarslene mot hackere. Det er fascinerende hvordan det sprer seg, men denne spredningen er for langsom til at den vil dukke opp over alt i riktig uke. Så sjansen for at det faktisk er «forebyggelse av brystkreftuken» den uken statusen settes er temmelig liten.

Abelone

 

 

Jeg er en mobber

Line er på vei hjem fra skolen. Hun blir tatt igjen av en guttegjeng. De slår og sparker i sekken hennes. Tømmer en kartong skolemelk i den. Andre elever går i en stor bue rundt. Voksne kjører forbi i bilene sine. Men ingen sier noe.

I skolegården går klasses bølle til angrep på Nils. Elevene stiller seg som en beskyttende mur rundt. Noen trekker fram mobilen og filmer det. Men ingen sier noe.

Truls flytter til nytt sted for å gå på skole. Der får han en lærer som hver dag hermer etter dialekten hans og ler av han. Men ingen sier noe.

Vi forteller våre barn at dersom de ikke sier noe, om de ikke griper inn, da er de like skyldige som mobberne. Vi har alle en plikt til å se, til å hjelpe når vi kan. I tilfellene over er det kanskje frykten for represalier som er grunnen til at ingen gjør noe. Sladrehank skal selv ha bank…

De sier at barn lærer av sine foreldre. Jeg liker å tro at oppdrar dem til å vite forskjell på rett og galt, å stille opp for kompisene sine og si fra til en voksen om noe ikke er greit. Men hva med nettlivet vårt? Gjør vi som vi selv sier der? Det er ikke tvil om at det digitale livet spiller stadig større rolle.

tagHva gjør vi når vi ser noe som ikke er greit på sosiale medier? Nå tenker jeg ikke i første omgang på det som går direkte til eller på en person vi kjenner, men mer på ukjente. Er det uskyldig moro dersom vi ikke kjenner de som bli uthengt? Tipper de fleste av oss har sett poster av typen «Jeg leter etter kjæresten min, vær så snill å tagge han!» sammen med et bilde av en person med et spesielt utseende? Hva gjør du? Tagger noen? Blir opprørt, men holder det for deg selv? Rapporterer du det til administrator? Overser det?

I eksempelet over føler jeg meg ganske uskyldig. Jeg kan jo ikke noe for at noen jeg kjenner har kommentert, og dermed fått opp dette i feeden min. Men jeg sier ikke noe.

Verre er det da med sider jeg selv har oppsøkt.  Man får et tips om en morsom side og går inn. Uskyldig underholdning?  (For ordens skyld; jeg mener ikke å henge ut noen, dette er bare eksempler!) Ta Oslo_fashion på instagram som eksempel. Er det greit å peke på andres «uheldige klesvalg»? Er det ikke nok usikkerhet rundt kropp uten at vi gjør det? Sjansen for at man skulle seg seg selv eller i alle fall at andre skulle kjenne deg igjen er kanskje liten, men er det greit? Jeg slutter å følge, men jeg sier ingenting.

carryon_edited

Det finnes egne hashtagger for å henge ut andre. #carryonshame foreksempel. Jeg irriterer meg selv over folk som ikke gidder sjekke inn bagasje og gjør at vi andre må sitte trangt, men fra å irritere seg stille til å publisere bilder er det et lite stykke. Mer eller mindre anonymt er det, og igjen, sjansen for at du får se bildet av deg selv er kanskje liten – men hva oppnår man da med å henge ut andre om de aldri ser det selv? Det er ingen læringseffekt i det…

I det siste har jeg fått en guilty pleasure: bloggomtoppbloggere.com. Denne dukker opp i facebookfeeden min fordi de alltid legger innlegg inn i grupper jeg følger, og hver gang blir jeg fristet til å gå inn.  Men hver gang jeg gjør det, så oppmuntrer jeg jo til å fortsette. Dette er rett og slett en sladderside om toppbloggere. Kilden er bloggerne selv, så påstandene er dokumentert, men det er noe med måten det fremstilles (forøvrig er jeg litt skeptisk til bruken av «faksimile»). Den er godt skrevet, og noen ganger er det fornøyelig. Andre ganger virker målet å være å henge ut noen. Men jeg sier ikke noe.

Og så lenge jeg stilltiende godtar at det foregår – eller oppsøker det, er jeg ikke da like ille som de som faktisk gjør det?

Mobbeprogrammer i skolen er vel og bra, men de har ofte liten effekt. De eneste som kan stoppe mobbingen er oppdragerne. Foreldre. Lærere. De må gjøre sitt beste for å få trygge, selvsikre barn, de må lære barna hva som er greit og ikke greit, lære dem å oppføre seg ordentlig mot hverandre.
Tanja Wibe-Lund

Abelone

 

Hvordan lage en turistattraksjon

Det er få nordmenn som ikke har hørt om Trollpikken i dag. Den er nesten mer kjent enn Gaustatoppen og Besseggen. Men det har ikke alltid vært sånn.

Heller ikke jeg hadde hørt om denne før den "knakk". Jeg har giftet meg til familie i distriktet, og selv om jeg ikke har fått besøkt så mange turistattraksjoner i området, så har jeg i det minste hørt om mange av dem. Men denne Trollpikken var ukjent. Og det er kanskje ikke så rart, de første oppføringene jeg finner på det store nettet er fra juni i år. Noen Instagrambilder om "Egersunds nye turistattraksjon" og en artikkel fra 20.juni.

Men formasjonen er vel neppe ny? Og området er vel neppe uoppdaget? Nei, det er ikke. Greia er bare at noen har ønsket å skape en turistattraksjon, så de har døpt den om.

Se på bildet under og se om du kan gjette hva den het før?

Gjettet du trollnesen? I så fall gjettet du riktig. Eller Trollnasen som de sier her borte. På avstand ser det veldig ut som et hode med en oppstoppernese. Selv på det nærmere bildet øverst ser jeg en nese og en munn med en tann i. Men en nese høres ikke så spennende ut. Det blir ikke noe blest om en nese.

Resten av historien kjenner alle. Bare dager etter at Tv2 omtalte den og det ble sagt at noen ønsket å gjøre den like kjent som Trolltunga og Kjeragbolten ble den ødelagt. Det har de klart!

Og mens ryktene om den eller de skyldige svirrer, går folk mann av huse for å se Trollpikken. Var det en jeger som ville ha stedet i fred? Var det de religiøse som ikke likte navnet? Den mistenkte ønsker ikke oppmerksomhet rundt saken. Betyr det at han har tilstått? Dette diskuteres også heftig. Min konspirasjonsteori er at det er noen som er innmari god på markedsføring som står bak. Det hadde ikke vært mulig å fått mer oppmerksomhet om de hadde forsøkt.

Uansett navn, det er et fint og barnevennlig turmål. Det er ca 2 km inn, den første kilometeren på grusvei, resten på godt merket sti (men kom tidlig nok til å få parkert på parkeringsplassen, ellers kan det fort bli en ekstra kilometer på asfalt). Hvis interessen holder seg blir nok stien også utbedret en del, den våte sommeren kombinert med mye tråkk har gjort den ganske gjørmete.

Har du vært her eller har du planer om det? Tror du den blir like godt besøkt neste år?

Abelone

Innbruddstyver velkommen

Det har blitt et sikkert sommertegn: Advarslene i avisene om at man ikke må fortelle at man skal reise bort i sosiale medier. (f.eks. her, her, her eller her). Jeg kommer stadig opp i diskusjonen; er man mer utsatt for innbrudd dersom man forteller på sosiale medier at man kommer til å være bortreist? Inviterer man til innbrudd dersom man forteller at huset står tomt?

snapchat, ut på eventyr,

Snapchat er også et sosialt medie hvor vi deler mens vi er på farten. Oppmuntrer en slik deling innbruddstyver til å komme «på besøk»?

Vi sjekker inn på facebook, det likes og spres, plutselig er det mange som vet at du er borte. Ved påsketider ser jeg ofte konkurranser av typen «Hva skal du i påsken? Fortell oss hva du skal i påsken, lik og del! Vi trekker en heldig vinner av dette påskeegget.» Det ligger åpent for alle som vil se. Vi blogger stemningsrapporter fra påskefjellet, instagrammer sydhavsøyer og snapper kafebesøket med geofilter. Er det lurt?

«Nei» sier de fleste jeg snakker med. Overraskende mange av dem er likevel aktive på sosiale medier og viser at de er borte. Selv hevder jeg i diskusjonene at det ikke finnes noen bevis for at man er mer utsatt for innbrudd hvis man har lagt ut noe i sosiale medier.  Jeg har nemlig lett, men ikke funnet noe som tyder på at dette er riktig. Tvert imot, selv forsikringsbransjen sier de ikke har registrert det:

Det er alltid lurt å tenke over hvor mye en deler med andre i sosiale medier, men sjansen for at dette skal resultere i et innbrudd er veldig liten, sier Pål Rune Eklo, kommunikasjonsrådgiver i Gjensidige

Gjensidige har nemlig ikke registrert noen konkrete tilfeller av innbrudd som følge av at eieren har delt opplysninger i sosiale medier.

Kilde: http://www.framtidinord.no/article7838679.ece

Antall innbrudd har gått ned de siste årene til tross for at det stadig er flere som legger ut informasjon på sosiale medier.  Det er gjort tiltak, jeg skal ikke undergrave betydningen av det, men det er tross alt samtidig mer og fler som er på sosiale tjenester. Roam like home har trolig også gjort at vi er på sosiale tjenester oftere.

Noen hevder at innbruddstyver følger med i sosial medier. Jeg tror, i likhet med en del forsikringsselskaper, at det er like stor sjanse for at de følger med i nabolaget. Det er dessuten sikrere observasjoner. Selv om du er borte, så betyr ikke det nødvendigvis at huset står tomt…

Forøvrig sies det at det er en myte at de flest innbruddene skjer i feriene. Det er stort sett samme tall hele året. Jeg synes det har vært skremmende mange innbrudd på nattestid mens folk har vært hjemme de siste årene, men statistikken viser at 60% skjer på dagtid. Den store forskjellen er kanskje hvor god tid de har og at verdien på det som blir borte er større jo bedre tid de har?

De gamle rådene mot innbrudd er kanskje fremdeles de beste? Eller så har du noen nye tips her da (for ordens skyld; dette er en tulleside med morsomme artikler). Selv har jeg store planer om å skaffe meg ny dørmatte!

Ønsker deg en god sommer, uansett hvor i verden du tilbringer den!

Abelone

Problemet med #hjemmeferie

Straks de røde dagene i mai er over begynner man å snakke om ferieplaner. «Skal dere reise bort i sommer?» spør vi hverandre. Frisøren min vet hva jeg skal i sommer, kollegene mine har hørt om planene, foreldrene til mine barns venner vet når vi er hjemme og hva vi skal gjøre. De aller fleste skal bort på noe. Men så har du noen som ikke skal reise bort. Så spør vi da «skal du reise bort i sommer?» «Neeeei, vi blir vel bare hjemme i sommer» svarer de. Når du legger det fram på den måten, så er det kanskje ikke så rart om det blir til «bare være hjemme» i hodet til den du snakker med? Hadde svaret vært «du, i år skal vi være turist egen by» eller «vi tenkte å utforske nærområdet i år», da danner det seg helt andre bilder i hodet på mottakeren, ikke sant?

img_0944Det å ha noe å fortelle når man kommer tilbake på skole og barnehage etter sommeren oppleves som viktig. Muligens overdriver vi voksne viktigheten av det litt. En del av de jeg har hørt fortelle om ferien sin forteller om det siste de har gjort. Sydenturen i starten av ferien er allerede langt unna, det er strandturen eller kinoen de så den siste dagen de snakker om. Nå er jeg selvsagt ikke i noen klassesituasjon, det er godt mulig at det er annerledes der, men inntrykket mitt er at det like gjerne er de små tingene ungene husker.

Presset på ferier har forandret seg en del siden jeg var barn. Man reiste ikke så mye eller så langt den gang. Blant klassekamerater var Sverige var et populært feriemål, jeg var nesten litt utenfor som aldri hadde vært på sommerferie på Gotland. Det kom etterhvert en elling (telleregle) hvor man skulle si et land man hadde vært i, og dersom den nesten som ble ellet ut etter regla ikke hadde vært i det landet måtte vedkommende stå. Det tyder på at fokuset på fremmede land var der selv om jeg ikke husker det fra andre sammenhenger. Beklager, jeg snakker meg bort.

Poenget som jeg egentlig hadde tenkt å komme fram til var at det gjerne er den følelsen vi selv hadde som barn vi ønsker å gi videre til våre barna: at sommeren er uendelig, at sola alltid skinner og at vi har tid til hverandre.

Været kan vi ikke garantere i Norge (ikke i utlandet heller for den del), men en opplevelsesrik sommer og mye tid til hverandre kan #hjemmeferie gi like godt som reiseferie. Men la oss være ærlige her. Problemet er ikke de som har #hjemmeferie. #hjemmeferie er kult og trendy.

Problemer er de barna som faktisk «bare er hjemme». De som ikke får noen opplevelser. Hvor foreldrene ikke er tilstede. De som ikke blir sett hele sommeren. Det er de det er synd på. Og når gata er tom og de ikke lenger kan søke tilflukt hos naboen eller en kompis, hva er det da igjen?

Jeg vil gjerne si at jeg ser og inkluderer. Men det er ikke lett å se hvilke barn som har det vanskelig, det er ikke akkurat som om de har en lapp i panna som forteller hvordan de har det hjemme. Og det er ikke nødvendigvis de barna som hadde trengt det mine barn helst vil leke med. Det er ikke en gang alltid slik at jeg har overskudd til å ta et ekstra barn eller ti under vingene.

Enda vanskeligere synes jeg det er med de barna hvor foreldrene ikke svarer på meldinger og kan gjøre avtaler. I hvor stor grad kan jeg da inkludere andre barn i våre planer? Sannsynligvis er det de som hadde trengt det mest. Joda, jeg er for å se og inkludere andre, men når det kommer til stykket, det er det ikke så lett.

Abelone

Nakenbilder på avveie

Hvis du håpet å få se noen sladdede nakenbilder her må jeg skuffe deg. Det er ingen sladdede nakenbilder å se her. Ikke er jeg overbevist om at man bekjemper noe med det, men mine nakenbilder er heller ikke på avveie. Først og fremst fordi det ikke finnes noen, men også fordi jeg er forsiktig med hvor jeg legger bilder. Men Mamma’n til Michelle har muligens mistet bilder.

IMG_2902

Screenshot fra mammatilmichells bloggpost

Det jeg reagerer på er ikke at hun har blitt hacket. Det kan og vil skje at hackere forsøker å overta kontoer. Dessverre er vi oftes skyld i det selv, men vi lar det ligge akkurat nå. Det som jeg derimot reagerer på er at hun bruker snapchat for å «dokumentere barnas oppvekst». Altså…. HÆ??
Snapchat er ikke stedet for å dokumentere barnas oppvekst. Fordi 1. Selv om brukeren eier innholdet, så kan snapchat bruke det og 2. Snapchat kan slette bildene og minnene dine hvis de har lyst. Jeg håper virkelig at hun har lagret bildene lokalt i tillegg og ikke bare stoler på snapchatskyen!

vilkar1

 

Snapchat er faktisk ganske greie når det gjelder vilkår, i den forstand at de har brukt folkelig språk slik at det faktisk er mulig å skjønne hva de sier. Innholdet derimot… De fleste av oss leser uansett ikke vilkårene, vi må jo akseptere det for å bruke tjenesten…

Jeg har lest vilkårene, og jeg må innrømme at jeg er skeptisk. Snapchat – og samarbeidspartnere – kan lagre, bruke, vise, reprodusere, modifisere, tilpasse, redigere, publisere og distribuere innhold. De sier at det bare er for drive, markedsføre og forbedre tjenesten, og kanskje er det det. Men det gjør at jeg blir veldig forsiktig med hva jeg tar bilde av, jeg vil ikke plutselig møte meg selv på en reklameplakat for noe jeg ikke er enig i. (En periode gikk det rykter om at enkelte filter brukte bilder tatt med det filteret på nettsiden sin. Jeg har heldigvis ikke funnet noen troverdige kilder som bekrefter dette). For det er jo litt av problemet med snapchat, hva tjener de penger på? Det er først i nyere tid at de har begynt å legge inn annonser. Kan det være at mitt innhold analyseres slik at jeg får mer målrettet reklame? Og hvordan kan jeg vite sikkert at ikke en endring i vilkår senere gir dem rett til å bruke innholdet mitt på en annen måte? 

vilkar2Men la oss snakke minner. Snapchat har rett til å når som helst og uten grunn slette (og se på) innholdet. Når som helst. Uansett årsak. Hvis man da ikke har en sikkerhetskopi et annet sted, så er de bildene borte. Du kan selvsagt være heldig å få dem tilbake, men det er ingen garanti. De finnes sikkerhetskopi av minnene, men om de vil legge dem tilbake for deg? Tja. Jeg vil tro at de i mange tilfeller er villig til å gjøre det, men vi kan ikke kreve det. Til tross for at det har blitt en bra bildetjeneste med mulighet for redigering og søking, så er ikke det primærmålet. 

Vilkår snapchat

Bildene kan bli utilgjengelig hvis snapchat finner det for godt


Snapchat økte sikkerheten for et par år siden da de begynte å tilby to-faktorautentisering. Det burde alle skru på (på alle tjenester), og i alle fall om du er interessant nok til at det er verdt å stjele bildene dine. Minner kan også beskyttes ekstra ved å legge dem i et eget beskyttet område. I vilkårene blir det sagt at dette gjør det vanskeligere for uvedkommende å se bildene dersom de stjeler telefonen din. Påstanden baserer seg slik jeg ser det på at koden til mobilen er komprimert og at denne koden/passordet ikke er det samme. Inne på tjenesten blir det omtalt som at disse bildene ikke dukker opp når du viser dine minner til andre. Begge dele er nok riktig, men det er en hake. Hvem av oss gidder flytte alle bilder over til et slikt område? Hver eneste dag. Sjansen er derfor stor for at bildene ikke ligger i dette området den dagen du hadde trengt at de gjorde det. Et annet problem ved å skjule bilder og man blir hacket, er at etter hvis de forsøker å komme inn og taster kode feil for mange ganger, så blir bildene slettet. For godt. Ligger de «åpent», har du større mulighet for å få kontroll over kontoen din igjen og få tilbake bildene. 

En siste pekefinger: mammatilmichell brukte kvelden til å oppdatere passord. Jeg håper hun med det ikke mente at hun hadde brukt samme passord flere steder? 
Abelone