jeg synser

Åh, så ironisk – handlefri dag på black friday

24.november er det buy nothing day. Det ligger i navnet hva den går ut på – å ikke kjøpe noe som helst. Samme dag er det black friday. Den handlefrie dagen ble selvsagt opprettet som en protest mot black friday. Black friday har tatt litt av, så det er kanskje på sin plass med en protest, men å markere handlefri dag akkurat denne dagen tror jeg faktisk ikke er er noe poeng i. Vi har 364 andre dager hvor vi kan gjøre det, og når alt kommer til alt, er det ikke viktigere hvordan vi bruker de dagene framfor denne ene dagen? Akkurat som at det ikke er så viktig hva du spiser mellom jul og nyttår som mellom nyttår og jul. For når det står mellom miljø og kapital, da vinner pengene. Folk kommer til å handle på black friday, eller «black friday week» som det blir mer og mer av, uansett, selv om det koster mer enn vi tror.

Om du skulle finne på å gå rundt i et kjøpesenter som zombi, så kommer ikke folk til å reagere. De er enten for stresset for å komme videre til neste tilbud (i så fall risikerer du å bli overkjørt av en handlevogn – du kødder ikke med folk i salgsmodus!), eller de tror bare du har gått i shoppingsjokk. Det kan skje med de beste av oss etter mange timer på kjøpesenter. Sannsynligheten for at du faktisk skulle bli spurt om hva du driver med er tilnærmet lik 0. Deler du den derimot i sosiale medier er det kanskje en sjanse for at du får forklart hva du holder på med, men faren er stor for at vennene dine synes du er litt rar som har lyst til å betale mer enn du må.

Selv har jeg ofte kjøpt inn bursdagsgaver når det er black friday. Da fyller jeg opp gaveeska slik at vi er klare hver gang det er barneselskap. Jeg har også kjøpt en del julegaver på black friday, jeg liker jo helst å være ferdig før desember starter. Men det er jo litt sånn at det ofte havner litt mer i den handlevogna enn det jeg egentlig trenger, så det er jo et spørsmål om det egentlig er jeg som tjener på det likevel… Dessuten, det er ofte salg, så sjansen er vel kanskje egentlig ganske stor for at jeg får tak i samme produkt rimelig senere også?

Handleposer, shopping

Skal du handle på black friday? Har du i så fall en liste med hva du «trenger» eller lar du deg friste av dagens utvalg?

copypasteimage-2

Miljøbevegelsen forsøker å lure deg

Jeg forsøker å ta gode miljøvalg i hverdagen. Bytte ut produkter til noen som er bedre for miljøet for eksempel. Men av og til blir jeg i tvil om hva som er best for miljøet.

Som når jeg kom over disse kaffefiltrene som kunne komposteres. Jeg bare «what, kan man ikke kompostere vanlige kaffefilter???!»

miljo1

Faksimile fra agentm

miljo2

Men joda, sortere.no bekrefter det jeg trodde, kaffefilter skal sorteres som matavfall. Så hvordan dette «miljøvennlige» kaffefilteret egentlig er bedre er jeg usikker på. Så vidt jeg kan skjønne er de fleste kaffefilter, selv de hvite, svanemerket. Trenger man da egentlig spesialfilter? Man kan selvsagt bruke gjenbrukbart kaffefilter, men jeg synes det er noe skikkelig griseri. Det går med mye vann for å få vasket det for å si det sånn.

miljo3Det er derimot litt lettere å skjønne bakepapiret og muffinsformene. Langt nede i en beskrivelse kommer det fram at det kan komposteres. I følge sortere.no er bakeark restavfall. De andre argumentene derimot er jeg ikke overbevist om at skiller dette bakepapiret så mye fra svanemerkede bakeark. Svanemerket sier «Det som er bra er at svanemerket mat- og bakepapir er helt uten fluorstoffer – og at papiret i seg selv er laget på den mest miljøvennlige måten vi har.» Nå skal ikke jeg påstå at det ikke finnes andre kjemikalier i «vanlig» papir som kan være skadelig, men jeg sliter med å se hva som gjør det verdt å betale nesten 60 kroner for en pakke (unik bakeark koster i dag 5,50 i nettbutikken til meny. Riktignok bare 18 ark mot 24 i If you care sin pakke, men stykkprisen blir likevel ganske mye høyere.)

Bakeark har lenge vært noe som man forsøker å erstatte. Først var det silikonmatte «for å bruke mindre fett». Så var det ark som kunne klippes til å passe fordi «gjenbruk er økonomisk». Nå kjører vi miljøkortet, kjøp dette, så kan det komposteres. Men om vi skal være ærlige, er det ikke hakket mer miljøvennlig å smøre stekeplatene?

Selv bruker jeg forøvrig stekeark flere ganger og gjerne begge sider. Det fungerer helt fint, men jeg lurer jo litt på om det har noe å si for kjemikalieutslipp at de varmes opp flere ganger. Forhåpentligvis ikke…

miljo4

Faksimile fra enklere liv

Da jeg første gang så bilde av bambustørkerull tenkte jeg «Oh yes, det er jo ganske enkelt genialt!» Jeg har klar for å kjøpe et par ruller og en ny tørkerullholder. Så begynte jeg å undre på hvordan i alle dager skal jeg få papiret tilbake på rullen? Jeg har enda ikke funnet svaret på det spørsmålet.

I USA bruker de angivelig 80 tørkeruller pr person pr år. Det blir ca 110 millioner trær i året. Men i motsetning til i Norge er det visst ikke så mange steder de komposterer dette avfallet. For tørkepapir kan gå i matavfallet. Her hvor jeg bor utvinnes matavfall til biogass som søppelbilene kjører på og resten blir til jord (det er ikke dermed sagt at det er greit å kaste mat, for det mener jeg selvsagt ikke). Men inntil jeg finner ut hvordan jeg skal få tørkerullen tilbake på rullen tror jeg at jeg står over denne. Muligens kan du ved å ha et lite overlapp mellom arkene klare å få det til, men det vil kreve at du har en holder som klemmer inn enden. Ellers kan jeg vel strengt tatt bare ha en haug med vanlige kluter? Jeg har sett noen hjemmelagde versjoner av tørkerull med trykknapper på pintrest, men de gode egenskapene til bambus mister man jo da. Hvis det er slik at bambus egentlig er så bra da.

Dette er det største problemet ved miljøvern; det er så mange påstander som vi bare må stole. Uten det totale regnskapet, miljøavtrykket fra vugge til grav, er det nesten umulig å orientere seg. Hva er det som er mest miljøvennlige? Og hvilke variabler finnes? Det er ikke sikkert at det er likt i alle land. Det er ikke en gang sikkert det er likt i hele dette landet.

Det er fint at det finnes produkter som er miljøvennlige og butikker som spesialiserer seg på det. Det gjør det lettere å ta gode valg. Men det er vanskelig å vite sikkert om valget virkelig utgjør noe miljømessig. Innimellom mistenker jeg også at de miljøvennlige butikkene også forsøker å få oss til å handle mer enn vi egentlig trenger. Fri eller lavere frakt hvis du handler over visse summer, masse fine produkter som man kanskje egentlig ikke behøver. Disse butikkene har jo også behov for en viss omsetning for at de skal overleve. Selv får jeg lyst til å kaste ut masse av det jeg har for å gå over til miljøriktige produkter – og det er i alle fall ikke miljøvennlig!

Den oppskrytte kjøpefesten Halloween

Vi har alle hørt det, halloween er en kommersiell høytid innført av handelsstanden for å tjene penger. Når man ser på utvalget i butikkene, og antallet butikker som hiver seg på bølgen, så er det kanskje ikke så rart om vi tenker det. Da jeg så tallet første gang for hvor mye vi i snitt bruker på Halloween tenkte jeg at det måtte mangle en null, men flere medier sier det samme tallet, så jeg antar at det stemmer. I snitt bruker vi 55 kroner pr person til halloween (Kilde). Hvis det er slik en kjøpefest, så er da vel det ganske lite? Det hjelper selvsagt at det er mange som ikke feirer halloween, men likevel. Det er ikke veldig mye det?

Til sammenlikning:
Vi bruker i snitt 552 kr til valentinsdagen. Med mindre du bor i Oslo, der bruker de i snitt dobbelt så mye. (2012-tall. Kilde)
Til jul bruker vi i snitt 11 000 kroner (2016-tall Kilde). Inne i dette ligger det et gjennomsnitt på 138 kroner på fyrverkeri, og 683 kroner til selve nyttårsfesten. Ja, også 397 kroner på julepynt/interiør. (Kilde).
Hver husstand bruker i snitt 45 800 kr på ferie – men den mest typiske familien holder seg på 20-30 000.  (Kilde).
Hver husholdning bruker årlig i snitt 23618 kr på klær og sko, 81574 kr på transport og 15557 kr på resturant og hotell (2012-tall Kilde).

niels-steeman-262087

Halloween er en komersiell høytid innført av butikkene. Vi vil bruke 55 kroner hver på halloween i år. Foto: Niels Steeman

Jeg har ikke klart å finne noen tall for påske, men utfra priskrigene som har vært tror jeg det er snakk om betydelige summer der også. Jeg sliter også med å finne tall for hvor mye vi bruker til veldedighet. TV-aksjonen fikk inn et snitt på 43 kr pr innbygger i år (kilde). I en undersøkelse i forbindelse med julehandelen i Østfold i 2015 svarte 55% at de ville bruke inntil 1000 på veldedighet (kilde). Men hvor mye det er resten av året aner jeg ikke. Mange av oss er fadder og gir månedlige bidrag. Noen gir noen kroner i en gryte her og der eller støtter med «pop-up» innsamlinger som f.eks. innsamlingen til barnekreftforeningen som gikk som en farsott på facebook tidlig i år. Jeg har tenkt at rosa sløyfe må få inn veldig mye siden det er så mange produkter som selges, så jeg må innrømme at jeg ble overrasket da jeg regnet ut snittet; det er bare 6,25 kr pr pers (32,88 mill fordelt på 5,26 mill innbyggere. Kilde). Det bekrefter forsovet mistanken jeg har om at det er «bakmenn» som tjener mest på det, men det er en helt annen sak.

 

Jeg er overrasket over at halloweensnittet er så lavt, jeg hadde trodde det var mye høyere. Jeg har alltid trodd at jeg kjører billig varianten av halloween, men jeg gjør muligens ikke det. Pynt har kommet litt etter litt i årenes løp, kostymer er også godt brukt (en skjelettpysj har vært i bruk de siste 5 årene, ellers har det gått i bandasjer og avklippede klær). Det er bare godteri som må suppleres hvert år. Og da er det jo litt rart at vi bruker mindre i snitt på halloween enn det koster for en kilo smågodt? Med tanke på at «alle» skal handle inn godis og med tanke på hvor mange som hamstrer, mener jeg  (forøvrig merkelig egentlig at smågodt har blitt så populært til halloween, det burde jo være enkeltpakket godteri som var billig!). Joda, det er klart handelsstanden tjener på halloween, for all del, men er det virkelig så ille om vi lyser opp en mørk oktober med litt lek og moro? For 55 kroner pr pers tenker jeg at det er det verdt.

Vi kan ikke holde alt vi gjør opp mot nødhjelp eller andre veldedige formål. For det første hadde de pengene trolig ikke gått til nødhjelp uansett. For det andre vil det alltid være noen som har det verre enn oss. Det vil innebære at vi aldri kan unne oss noe dersom vi ser slik på det. Og det vil vi vel?

 

 

 

Plastposehysteriet

I Kenya er det nå forbudt å bruke, produsere og importere plastposer. Bryter man forbudet risikerer man bøter på opptil 300 000 kroner og 4 år i fengsel. Mange ønsker at vi skal følge etter også her hjemme, men er det veien å gå?

Til tross for mitt engasjement for miljøvern mener jeg nei. Her hjemme trenger vi ikke dette forbudet. I motsetning til de afrikanske landene har vi god avfallshåndtering. Det meste av vår plast havner ikke i avløp eller i sjøen. Vi bør redusere bruken av plast, helt klart, men et forbud mot poser er ikke nødvendig. Hele 80% av posene brukes til håndtering av avfall. Hvordan skal vi håndtere søppel uten poser? I mitt distrikt har vi i tillegg automatisk sortering av plast, så søppelposene jeg kaster blir gjenvunnet – uten at jeg trenger gjøre noe ekstra. Det tror jeg er veien å gå: gjør det enkelt å gjenvinne.

I sommer var vi i Danmark. Her kostet plastposer 3 kroner og mer. Det er ikke ofte jeg er for økte priser, men i dette tilfellet er det faktisk et godt virkemiddel for å oppnå det vi ønsker. Når posene var såpass dyre var det utrolig nok lettere å huske å ta med poser. Utenfor flere butikker hadde de dessuten en god reklame: «konkurrentenes handleposer er nesten like gode som våre, vi blir ikke fornærmet om du bruker dem». Men jeg er imot at man bare bruker pisk, det bør være alternativer. Butikkene får ofte varer levert i pappesker, kanskje kunne disse være tilgjengelig for å pakke varer i? Slik vinmonopolet gjør mange steder. Flere klesbutikker hvor man tidligere har fått poser gratis tar nå betalt for dem. Akkurat med disse posene synes jeg faktisk det er helt greit, de posene har nemlig ofte en merkelig fasong og passer ikke i søppelbøttene mine, derfor blir de sendt rett til resirkulering. Men inntil vanen om at jeg må ta med pose selv er på plass hadde det vært fint om det fantes alternativer. I Kenya og andre land går man over til papirposer. Det er ikke helt sikkert at det er en bedre løsning. Papirposer krever mer energi å lage og transportere og har mindre gjenbrukspotensiale.

Forsøplingen av havet er et problem. Økt bruk av plast er et problem. Men å straffe bruk av plastposer med bøter i hundretusenkronersklassen, det er å overdrive. Hadde man enda bare straffet den som forsøpler med plast(poser). Eller gjorde det straffbart å gå forbi plastavfall i naturen, det kunne gitt mening. Men å bruke en pose… Jeg tror det er viktigere å få bygd avfallshåndteringsanlegg og en god renovasjonstjeneste i alle land. Vi må legge til rette for å gjenbruke og gjenvinne, det vil hindre søppelplast i havet. Dersom vi hjalp til å bygge opp det i utlandet kan det til og med hjelpe på vår egen strandlinje.

Jeg vet ikke hvorfor plastposen har fått så dårlig rykte. Sannsynligvis stammer det fra utlandet hvor plast ikke gjenvinnes? For det er produkter som er betydelig verre enn plastposer. Unødvendig emballasje og engangsbestikk for eksempel. Men det er få land som foreløpig har innført forbud mot det.

Vil du ha forbud mot plastposer?

Abelone

❤️ = sjekk deg?

For 1,5 år siden opplevde jeg noe alle damer frykter – jeg fant en kul i brystet. Jeg har med ujevne mellomrom undersøkt dem, men for å være ærlig har jeg vært i tvil om hva jeg egentlig leter etter. Jeg har lest om teknikken, så jeg vet hvordan i teorien, men hva er det egentlig jeg kjenner etter? Det er ikke en klump med fett akkurat, det er noe inni der. Men denne dagen da jeg oppdaget en kul på størrelse med en valnøtt var jeg ikke i tvil. Det var en kul, og den burde ikke være der!

Time hos legen neste dag, og etter ca en uke var jeg på vei til sykehuset for undersøkelser. Selv om Google for en gangs skyld hadde beroliget meg, de fleste kuler er nemlig ufarlige, var det å kjøre til sykehuset det siste jeg hadde lyst til. Det var jo en visst fare for at jeg fikk en beskjed jeg ikke ønsket og at livet snart ville bli svært forandret. På sykehuset vårt er det visstnok satt inn ressurser for rask diagnosering og behandling. Det innebærer at det er satt av tid slik at alle undersøkelser blir gjort samme dag. Det burde være betryggende, men for meg sa det noe om hvor alvorlig en kul kan være, og hvor viktig det er å komme raskt i gang med behandling. Og her kom jeg med en valnøtt i brystet! Jeg burde ha funnet den før.

For å gjøre en lang historie kort; mammografi er ikke så vondt som man skal ha det til. I alle fall ikke før legen hadde utsatt brystet for hardhendt behandling med ultralydapparatet. Hos meg var det bare cyster, en stor og flere små, og sju nålestikk og et stort blåmerke senere var jeg ferdig behandlet. Jeg var takknemlig for smerten, det kunne vært så mye verre. Fortsatt sjekker jeg meg med ujevne mellomrom, og jeg har heldigvis ikke funnet flere kuler. Men ja, det er viktig å sjekke seg.

At noen setter et ❤️ på Facebookveggen sin minner meg ikke på å sjekke meg. (Heller ikke skostørrelser, farge på undertøy eller hvor jeg har satt veska mi). En slik «kampanje» går nå for tiden på facebook; det er visstnok «forebyggelse av brystkreftuken». Det er ikke den første, og jeg har også vært med på leken. Men jeg har aldri tenkt at dette betyr at jeg skal sjekke brystene. Aldri. Så jeg tror ikke at et ❤️ på Facebook vil hjelpe noe som helst. Å sjekke seg vil hjelpe. Å kjøpe ett eller annet produkt til støtte for kreftsaken vil hjelpe – eller enda bedre doner pengene direkte.

Det som også forundrer meg litt er kildekritikk. Eller mangelen på sådan. Er det virkelig «forebyggelse av brystkreftuken» nå? Google finner ingen opplysninger som tilsier dette. Nå er jo jeg glad i disse temadagene jeg finner på nettet, og dette kunne selvsagt ha vært en av disse. Men jeg finner ingenting. Og formen den går på minner veldig om advarslene mot hackere. Det er fascinerende hvordan det sprer seg, men denne spredningen er for langsom til at den vil dukke opp over alt i riktig uke. Så sjansen for at det faktisk er «forebyggelse av brystkreftuken» den uken statusen settes er temmelig liten.

Abelone

 

 

Jeg er en mobber

Line er på vei hjem fra skolen. Hun blir tatt igjen av en guttegjeng. De slår og sparker i sekken hennes. Tømmer en kartong skolemelk i den. Andre elever går i en stor bue rundt. Voksne kjører forbi i bilene sine. Men ingen sier noe.

I skolegården går klasses bølle til angrep på Nils. Elevene stiller seg som en beskyttende mur rundt. Noen trekker fram mobilen og filmer det. Men ingen sier noe.

Truls flytter til nytt sted for å gå på skole. Der får han en lærer som hver dag hermer etter dialekten hans og ler av han. Men ingen sier noe.

Vi forteller våre barn at dersom de ikke sier noe, om de ikke griper inn, da er de like skyldige som mobberne. Vi har alle en plikt til å se, til å hjelpe når vi kan. I tilfellene over er det kanskje frykten for represalier som er grunnen til at ingen gjør noe. Sladrehank skal selv ha bank…

De sier at barn lærer av sine foreldre. Jeg liker å tro at oppdrar dem til å vite forskjell på rett og galt, å stille opp for kompisene sine og si fra til en voksen om noe ikke er greit. Men hva med nettlivet vårt? Gjør vi som vi selv sier der? Det er ikke tvil om at det digitale livet spiller stadig større rolle.

tagHva gjør vi når vi ser noe som ikke er greit på sosiale medier? Nå tenker jeg ikke i første omgang på det som går direkte til eller på en person vi kjenner, men mer på ukjente. Er det uskyldig moro dersom vi ikke kjenner de som bli uthengt? Tipper de fleste av oss har sett poster av typen «Jeg leter etter kjæresten min, vær så snill å tagge han!» sammen med et bilde av en person med et spesielt utseende? Hva gjør du? Tagger noen? Blir opprørt, men holder det for deg selv? Rapporterer du det til administrator? Overser det?

I eksempelet over føler jeg meg ganske uskyldig. Jeg kan jo ikke noe for at noen jeg kjenner har kommentert, og dermed fått opp dette i feeden min. Men jeg sier ikke noe.

Verre er det da med sider jeg selv har oppsøkt.  Man får et tips om en morsom side og går inn. Uskyldig underholdning?  (For ordens skyld; jeg mener ikke å henge ut noen, dette er bare eksempler!) Ta Oslo_fashion på instagram som eksempel. Er det greit å peke på andres «uheldige klesvalg»? Er det ikke nok usikkerhet rundt kropp uten at vi gjør det? Sjansen for at man skulle seg seg selv eller i alle fall at andre skulle kjenne deg igjen er kanskje liten, men er det greit? Jeg slutter å følge, men jeg sier ingenting.

carryon_edited

Det finnes egne hashtagger for å henge ut andre. #carryonshame foreksempel. Jeg irriterer meg selv over folk som ikke gidder sjekke inn bagasje og gjør at vi andre må sitte trangt, men fra å irritere seg stille til å publisere bilder er det et lite stykke. Mer eller mindre anonymt er det, og igjen, sjansen for at du får se bildet av deg selv er kanskje liten – men hva oppnår man da med å henge ut andre om de aldri ser det selv? Det er ingen læringseffekt i det…

I det siste har jeg fått en guilty pleasure: bloggomtoppbloggere.com. Denne dukker opp i facebookfeeden min fordi de alltid legger innlegg inn i grupper jeg følger, og hver gang blir jeg fristet til å gå inn.  Men hver gang jeg gjør det, så oppmuntrer jeg jo til å fortsette. Dette er rett og slett en sladderside om toppbloggere. Kilden er bloggerne selv, så påstandene er dokumentert, men det er noe med måten det fremstilles (forøvrig er jeg litt skeptisk til bruken av «faksimile»). Den er godt skrevet, og noen ganger er det fornøyelig. Andre ganger virker målet å være å henge ut noen. Men jeg sier ikke noe.

Og så lenge jeg stilltiende godtar at det foregår – eller oppsøker det, er jeg ikke da like ille som de som faktisk gjør det?

Mobbeprogrammer i skolen er vel og bra, men de har ofte liten effekt. De eneste som kan stoppe mobbingen er oppdragerne. Foreldre. Lærere. De må gjøre sitt beste for å få trygge, selvsikre barn, de må lære barna hva som er greit og ikke greit, lære dem å oppføre seg ordentlig mot hverandre.
Tanja Wibe-Lund

Abelone

 

Hvordan lage en turistattraksjon

Det er få nordmenn som ikke har hørt om Trollpikken i dag. Den er nesten mer kjent enn Gaustatoppen og Besseggen. Men det har ikke alltid vært sånn.

Heller ikke jeg hadde hørt om denne før den "knakk". Jeg har giftet meg til familie i distriktet, og selv om jeg ikke har fått besøkt så mange turistattraksjoner i området, så har jeg i det minste hørt om mange av dem. Men denne Trollpikken var ukjent. Og det er kanskje ikke så rart, de første oppføringene jeg finner på det store nettet er fra juni i år. Noen Instagrambilder om "Egersunds nye turistattraksjon" og en artikkel fra 20.juni.

Men formasjonen er vel neppe ny? Og området er vel neppe uoppdaget? Nei, det er ikke. Greia er bare at noen har ønsket å skape en turistattraksjon, så de har døpt den om.

Se på bildet under og se om du kan gjette hva den het før?

Gjettet du trollnesen? I så fall gjettet du riktig. Eller Trollnasen som de sier her borte. På avstand ser det veldig ut som et hode med en oppstoppernese. Selv på det nærmere bildet øverst ser jeg en nese og en munn med en tann i. Men en nese høres ikke så spennende ut. Det blir ikke noe blest om en nese.

Resten av historien kjenner alle. Bare dager etter at Tv2 omtalte den og det ble sagt at noen ønsket å gjøre den like kjent som Trolltunga og Kjeragbolten ble den ødelagt. Det har de klart!

Og mens ryktene om den eller de skyldige svirrer, går folk mann av huse for å se Trollpikken. Var det en jeger som ville ha stedet i fred? Var det de religiøse som ikke likte navnet? Den mistenkte ønsker ikke oppmerksomhet rundt saken. Betyr det at han har tilstått? Dette diskuteres også heftig. Min konspirasjonsteori er at det er noen som er innmari god på markedsføring som står bak. Det hadde ikke vært mulig å fått mer oppmerksomhet om de hadde forsøkt.

Uansett navn, det er et fint og barnevennlig turmål. Det er ca 2 km inn, den første kilometeren på grusvei, resten på godt merket sti (men kom tidlig nok til å få parkert på parkeringsplassen, ellers kan det fort bli en ekstra kilometer på asfalt). Hvis interessen holder seg blir nok stien også utbedret en del, den våte sommeren kombinert med mye tråkk har gjort den ganske gjørmete.

Har du vært her eller har du planer om det? Tror du den blir like godt besøkt neste år?

Abelone