dagligliv

Allergisk uten test?

Jeg har vært allergisk siden jeg var liten jente, og eksem har ofte vært et utslag dersom jeg spiser til jeg ikke tåler. Min mor forteller at hver gang vi reiste på hytta da jeg var liten fikk jeg utslett. Synderen var potetgull med paprikasmak. Som barn kunne jeg sjelden spise godteri uten å bli fersket – mange fargestoffer gav meg utslett. Fremdeles er det slik, det er mange matvarer som gir meg reaksjoner. Nå er jeg gammel nok til å vurdere selv om det er verdt risikoen ved å spise matvarer jeg vet gir meg en reaksjon eller ikke. Av og til er det nemlig verdt det. «Problemet» er bare at jeg ikke tester positivt på disse matvarene på allergitester (i den grad de kan teste på akkurat disse varene, paprikapotetgull er jo en litt sær ting å teste på). Likevel er det en del varer jeg har kuttet ut fra mitt kosthold. Ikke noen store ting, men gjør at jeg stort sett klarer å holde eksemet i sjakk. Jeg vet at jeg har det bedre når jeg holder meg unna disse tingene; jeg slipper betent og kløende hud.

Men skal man tro forskerne, så er dette bare i hodet mitt. I studie i Sverige hvor forskerne undersøkte 94 barn som foreldrene påsto hadde matallergier stemte det bare for 9 av dem. Det resultatet kom forskerne fram til etter at forsøkspersonene ble utsatt for matvarer de angivelig ikke tålte. Det gjør meg skremt. Ikke at de ble servert mat de kan reagere på, men at forskere kan slå så bastant fast at foreldrene må ha tatt feil.  Jeg blir skremt av at spesialister er så overbevist om at alt kan måles.

Barn med mulig matallergi må utredes av kyndig personell. Slik kan matallergien enten avkreftes eller for noen påvises. (…) Barn bør ikke settes på diett kun basert på foreldres mistanke om allergi.

– Karin Lødrup Carlsen, spesialist på allergi blant barn og unge

Allergier er ikke så enkelt som at det er enten eller. At en test kan gi fasiten. Kroppen er fantastisk og sammensatt. Ting henger sammen. Det er skremmende at helsevesenet faktisk tror at en test kan gi alle svar. Og ganske provoserende for ei som ikke kan huske et liv uten allergi.

Jeg tror det har mye med immunforsvaret å gjøre og hvor sterkt det er akkurat da som avgjør om og hvor sterk reaksjon du får. Mens enkelte bare kan ta en allergitablett, så går det greit,  funker ikke det for andre. Selv går jeg ut av skalaen når jeg blir testet for allergi mot katt. I en god periode kan jeg likevel medisinere meg og ikke ha problem med å være i nærheten av en katt. Har jeg derimot vært syk like før vet jeg at jeg kommer til å få astmaanfall uansett hvor godt jeg medisinerer meg. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å forstå, for du vil sannsynligvis aldri se anfallet mitt. Dette kommer, akkurat som med matallergien min, som en reaksjon i ettertid. Kroppen gir meg sjelden signaler mens jeg er i situasjonen om at grensen nå er nådd.

Da jeg ammet eldstemann oppdaget jeg etterhvert at hver gang jeg spiste yoghurt eller drakk melk, så fikk han utslett. Jeg har aldri hørt om at babyer kan reagere slik på hva mor spiser, så jeg hadde ganske omfattende sjekker på om dette virkelig kunne stemme. Men hver gang jeg fikk i meg over en viss mengde med meieriprodukter skjedde det samme. Jeg husker ikke hvor stor han var før vi begynte å teste han. Han slo ikke ut når vi testet for melkeallergi, men barnelegen vi gikk hos mente at dette var ganske vanlig. Vi valgte derfor, i samråd med legen, å fjerne melkeprodukter fra kostholdet hans. Jeg hadde trolig gjort det uansett om legen hadde vært enig eller ikke. Morsomt nok; først da vi hadde introdusert melk igjen og han nå tålte det at han slo ut på allergitesten.

På samme måte hevdet jeg lenge at lillebror hadde pollenallergi, men tester slo ikke ut. I to år ble ungene «forkjølet» samtidig. Storebror fikk allergimedisin og ble bra, lillebror fortsatte å snufse i flere måneder. Det var fristende å gi medisiner til han også, men akkurat ved å gi reseptbelagte medisiner til noen som ikke har fått behovet påvist blir feil for meg (til og med medisiner som kan kjøpes uten resept). Først i fjor fikk han utslag på testen. Grunnen til at vi testet igjen var en kraftig reaksjon i øynene etter å ha spist eple i pollensesongen. Da vi hentet på barnehagen den dagen satt han med et vått papir presset mot hvert øye. Jeg hadde sett han bare to timer tidligere, og da var han helt fin. Denne gangen fikk han positiv test, han har begynt med medisiner, men han får fortsatt ikke spise eple i pollensesongen. Eple er nemlig en vanlig kryssallergen med pollen. Det er forøvrig også rå gulrot, potet og mandler, men disse har vi ikke opplevd noen problemer med. Også kryssallergier er min erfaring at legene vet alt for lite om. Kan du teste det? Neppe.

frukt, sjokoladefondue, hverdagskos

Godt for noen, farlig for andre.

Selv sliter jeg med jordbær. De siste 15 årene har jeg reagert annethvert år på dette. De årene jeg ikke tåler det ender jeg hver eneste gang opp med kløende hender med tydelig betennelser hver gang jeg spiser det. Det kan ikke være tilfeldig. Muligens har det en sammenheng med hvor mye pollen det er samtidig og hvor godt medisinert jeg er på forhånd? Jeg vet ikke sikkert hvorfor jeg av og til tåler det, men jeg vet at det fornuftige er å holde seg unna det jeg ikke tåler. Det er nemlig innmari slitsomt å gå slik å ha vondt. Lunta blir veldig kort. Heldigvis vet jeg at jeg kan gjøre en del for å holde eksemet i sjakk, blant annet ved hjelp av kostholdet.

Det er ikke ofte jeg er voldelig, men jeg var veldig fristet da en jeg kjenner puttet løk i eggerøra til en som var allergisk mot det. «Det kan da ikke være så farlig? Han merket jo ikke det da han spiste den» Jeg kjente det kokte! Allergitest eller ikke, gjør det samme mot mine barn når du vet de ikke tåler det, så får du ta konsekvensene. Du får ta nattvåk, smøring og trøsting av en liten gutt med smerter. Jeg har nemlig selvtillit nok til å vite at enkelte ganger vet jeg best for mitt barn.

Abelone

17.maibord på budsjett 

Jeg kan ikke sette meg inn i hvordan det er for de fattigste av oss. Hvordan det er å ha det slik måned etter måned uten noe lys i tunnelen. For dem er det selvsagt ikke bare-bare, og jeg skjønner at det blir bortimot umulig å delta som alle andre på slike dager. For er det noen dag kjøpepresset er stort, så er det på 17.mai. Både før dagen og underveis. Heldigvis faller de fleste av oss ikke i den kategorien som har så dårlig råd, men kanskje er det noe vi burde tenke på for å minske presset? Selv når inntekten går til en god sak.

Butikkene har startet priskrig på 17.mai effekter. Det er godt nytt for oss forbrukere. Kanskje ikke like godt for miljøet siden vi da muligens blir lokket til å kjøpe mer enn vi trenger. For det er vel egentlig et spørsmål om vi virkelig trenger å kjøpe nytt bordplate for å feire 17.mai? Jeg tror virkelig ikke at det er om du har servietter med flagg og krystallglass som avgjør om du får en fin dag. Hverdagsfatene fungerer like godt som penserviset.

Jeg tok det like godt som en utfordring, hvor billig kunne jeg klare å lage et festbord?

img_2475

Det ser litt tomt ut enda, men bare vent til maten blir servert.

Jeg vet at jeg har en rød duk (som jeg har definert som juleduk), men den kunne jeg ikke finne i farta. Men dette fløyelsstoffet som jeg kjøpte billig (3 meter for 99 kroner) på jysk for noen år siden fungerer nesten som duk. Den er jo lett, så den rynker seg lettere enn en vanlig duk, men det kan jeg leve med. Med gjenbruk er den jo så godt som gratis 😉

Selv de billigste serviettene kan brukes til å pynte et bord med. Faktisk synes jeg det er lettere å brette ensfargede enn de med mønster. Med en stykkpris på 18 øre, slår jeg på stortromma og dekker hver kuvert med hele to servietter (ikke at det synes på bildet, men det er altså fire «bølger» mot den som sitter der).

img_2493

Jeg vurderte å ribbe naboens blomsterbed for å lage en fin bukett. Neida! Naboen har flott røde og blå blomster, men hvem trenger det når det bugner av hvitveis? Jeg har spart noen fetaostglass, og disse fungerer fint som vaser. Fargen er rett og slett konditorfarge i vannet. Fun-fact: hvitveis tar til seg den blå  fargen, men ikke den røde. Begge ser forøvrig ut til å være omtrent gift for blomster, dagen derpå var de fullstendig visne.

img_2480Noen er å heldige å ha arvet Norgesglass. Akkurat disse er kjøpte solcellelamper, men de vanlige fungerer like bra. Norgesglass som dekorasjon på nasjonaldagen, det kan vel ikke passe bedre? De perlene oppi må jeg innrømme å ha kjøpt i år. Et godt eksempel på at man kjøper ting man ikke egentlig trenger når det er billig. Egentlig hadde jeg tenkt å få ungene til å fargelegge flagg for meg som jeg kunne sette bak der (noe sånt som dette).

Når feiringen er over skal jeg lage en 17.maieske. Det har vi ikke, og resultatet er at jeg løper rundt kvelden før og leter etter sløyfer og flagg – eventuelt kjøper nytt hvert år. Det er mye med dårlig kvalitet der ute. Det er egentlig ikke så mange år vi har feiret 17.mai hjemme, det kan nok forklare mangelen på en 17.maieske.

img_2505Flaggene er også nye. Når de koster en krone stykket er det nesten for billig til å gå forbi (hva det innebærer for miljøet og arbeiderne i andre land forsøker jeg å ikke tenke på). Uansett, Norgesglass fungerer til en flaggdekorasjon også! Og hadde jeg ikke hatt Norgesglass, så hadde nok tomme syltetøyglass fungert like bra. (Det er jo selvsagt et problem ved å være «ryddig» og kvitte seg med ting man ikke trenger, plutselig kan slike ting komme til nytte igjen).

Vi har egentlig ganske få tradisjoner for 17.mai, vi har feiret dagen litt rundt omkring. De to siste årene på Røros. I år er det imidlertid dugnad på skolen, så da blir det hjemmefeiring. Men jeg tror det kan blir ganske bra det også. Det skal i alle fall ikke stå på mat og pynt.

Abelone

Verdens enkleste miljøvennlige vaskeklut

«Mamma, vet du at flere kilo norsk plast havner i havet hver eneste dag?» spurte lillebror her meg forleden. Jeg vet at det havner mye plast i havet, men jeg lurer litt på hvordan den egentlig kommer dit. Er det den norske plasten som er problemet? Eller er det utenlandsplast som blir ført hit med havstrømmene? Jeg er ingen ekspert, men jeg tror problemet er todelt, altså både og. 

Hver gang vi vrir opp en syntetisk vaskeklut slippes det ut små plastpartikler.

Da vi var i København i fjor høst, havnet vi innom utstillingen «et hav av plastikk«. Der ble det påstått at hver gang vi vrir opp en syntetisk vaskeklut slippes det ut mikropartikler som havner i havet. Jeg har vært glad i microfiberkluten, og den har jo blitt anbefalt fordi man ikke trenger vaskemidler. Så hva er best av to onder? Jeg synes det er vanskelig å vite. Men det er ingen tvil om at plastikk som havner i havet til slutt kan havne i min mage, og det er jeg ikke særlig gira på. Så helt siden vi var på utstillingen har jeg tenkt at jeg burde gå over til bomullskluter. Men det har liksom ikke blitt noe av. Inntil jeg kom over et tilbud på garn. 10% utgjør ikke akkurat så mye når garnet koster 10 kroner i utgangspunktet… Men det var i alle fall nok til å få sparket meg i gang. Når garnet, drops ♥️ you,  er laget av resirkulert bomull da må det vel være miljøvennlig? I tillegg «kortreist» siden det er produsert i EU. Så nå befinner deg seg en liten haug med garnnøster hjemme hos meg som venter på å bli til vaskekluter.

Det finnes mange oppskrifter på kluter, men her skal du få den enkleste av dem alle: Legg opp 40 masker på pinne 3,5. Strikk rettmasker begge veier (altså riller). Gjenta til du har et kvadrat eller du bare har nok tråd igjen til å felle av. Fell av og fest trådene. Jeg strikker ganske sakte, og selv jeg klarer å strikke en klut på en kveld.

Bjørkeallergikeren i meg falt fullstendig for pinner av bjørk – endelig en fornuftig bruk av bjørketrær!

To ferdige kluter, en hel mange igjen…

Det er enda litt tidlig å komme med noen konklusjon på om disse er like gode som mikrofiberklutene, men de foreløpige testene tyder på det. Rillene gjør at de er gode å skrubbe med. Lønnsomheten i prosjektet er mer tvilsom; et nøste koster omtrent det samme som en ny mikrofiberklut… Men et enkelt strikketøy er uansett kjekt å ha når man sløver foran tv’n, og enklere enn dette blir det ikke! 
Abelone

Min ukeshandel

Jeg har lagt merke til at det er svært populært blant bloggere å legge ut bilde av sin ukeshandling. Kan selvsagt ikke være dårligere! Så her er resultatet av min handletur denne uka:

Dårlig planlegging = jeg måtte faktisk på butikkken. Tre poser ble med hjem

OK, dette er en spesiell uke. Ikke bare er det uvanlig at jeg ukehandler på en mandag, men det er også snart påskeferie og jeg i tømme-kjøleskap-humør. Så det er vel faktisk ikke en eneste komplett middag her. Noen sier at «man kaster bare ikke mat». Jeg har litt å jobbe mot der, denne uka er god i så måte. Her er det mange rester som skal brukes. 

Hvis du ikke kan se en eneste komplett middag her, så stemmer det. Hovedingrediensene finner jeg i skuffer og (fryse)skap.

Ukens meny: 

Vegetarburgermiks hadde jeg liggende i skuffen. En potetrest ble tryllet om til stekte poteter. 

Jeg har kanskje ikke akkurat det som står i oppskriften til linsesuppa, men nært nok. Servert med rundstykker tror jeg uansett det blir godt. 

Så blir det det vi kaller «grisemat» en dag. Det er altså panert flyndre. Man blir så grisete på fingrene når man lager det, derav navnet. Serveres med pommes frites og masse dipgrønnsaker. (Smågodt på farta begrene koster forøvrig 6,90 nå, så nå er det bare å fråtse i smågrønt. Har ikke forsøkt selv enda, men tipper at frøene fra både tomat og paprika er fine å så hvis man vil dyrke selv). 

To halve agurker i kjøleskapet må bli til en agurksalat. Den serveres med kokt laks og poteter. En dæsj med rømme tror jeg også at jeg har igjen. 

Og fredag blir det pizza. Har igjen en halv åpnet pakke med revet ost i kjøleskapet (og en nesten tom gulost i påleggsboksen), så der er det enda en rest eller to å bli kvitt. Det var vel faktisk en av de få middagsingrediensene jeg måtte kjøpe denne uka – ferdig pizzadeig. Jeg vet det egentlig går fort å lage deig selv, men jeg har ikke tålmodighet til å vente på hevingen etter jobb, særlig ikke en fredag.

Brød har vi i fryseren, om ikke jeg slenger sammen en brøddeig en dag da, gjør vanligvis det en gang i uka. Her er jo både mel og havregryn, resten har jeg i skuffen. Måtte supplere med en melk, det var litt knapt for hele uka det vi hadde igjen. Yoghurt går det også litt av, jeg få gjort det yoghurteksperimentet snart, kanskje jeg kan slutte å kjøpe yoghurt etterpå? Aner jeg forøvrig konturene av en banansplitt der? Det ville jo være dumt å la den siste pakka med rørte jordbær jeg tok opp fra fryseren i helga bli sur 😉

Tømmer du kjøleskapet før fridagene eller har du fylt opp med påskevarer på tilbud? 

Abelone

Kvelden det ikke ville seg

Har du noen dager hvor det bare ikke vil seg? Alt du lager blir bare ikke slik du har tenkt? Jeg hadde en slik forleden.

Inspirasjon i London, jeg gleder meg til å forsøke å gjenskap dem.

Anledningen var lillebrors bursdagsfeiring. Det skulle være monsterbursdag, og planen for kaker var enkel. Skumboller har vi laget flere ganger, det burde være plankekjøring. Selv om jeg aldri har laget cookiemonstermuffins slik Turboprinsen og jeg så i London, så burde det være enkelt å få til. Den største utfordringen er vel å få til riktig farge på smørkremen? Åh, så feil jeg tok!

I skumboller trengs det store mengder eggehvite. Kan man da bare bruke eggeplommer i muffinsene? Selvsagt kan man det. I ettertid har jeg fått vite at dersom man bare har eggeplommer kan det være lurt å redusere på bakepulveret. Nåja, det var ikke jeg klar over, og jeg tviler på om det egentlig var grunnen til den første fadesen.

Muffinsene var lette å lage. Fastere røre enn de jeg vanligvis lager, men det er jo sikkert bra tenkte jeg. Gidder ikke gå ned i kjelleren og hente metallforma til å ha muffinsene i, den er jo så fast og fin. Dette blir helt sikkert bra. Hadde jeg fulgt med på hva som foregikk i ovnen, så hadde jeg kanskje kunnet reddet dem. Men jeg var opptatt med neste prosjekt. Og resultatet kan ikke omtales som verken muffins eller cupcakes. Det ble slik:

Vel, det er jo en eller kanskje to som ble fine da… Men de smaker fantastisk!

Barnas monsterboller fra Halloween

Jeg var allerede i gang med monsterbollene. Denne gangen hadde jeg fått for meg at jeg skulle sette litt farge på dem. Grønne skulle de få bli. Jeg har gjort det med marengs, det burde ikke være vanskeligere med skumboller. Eggehvite og sukker hadde begynt å stivne fint. Nå var det bare å få i gelatin og konditorfarge. Sist jeg gjorde det trodde jeg at jeg hadde ødelagt alt da jeg helte i gelatin, men etter at det hadde fått stått og pisket videre i fred og ro noen minutter hadde de blitt helt perfekte. Denne gangen pisket jeg videre i ti minutter. Fremdeles flytende. Enda fem minutter. Nope. Maskina begynte å bli varm, og jeg lot den ta en pause. Ti minutter til. Fremdeles ikke stivt. Mer gelatin kanskje? Mer pisking. Ingen forskjell. Jeg gav opp. Satt alt i en bolle i kjøleskapet og konkluderte at siden det var så fint og luftig kunne jeg sikkert bruke de som basis i nye muffins dagen etter. Men dagen etter hadde den stivnet!

Det hører med til historie at jeg også lagde en pinjata den kvelden. La oss bare si at det er en grunn til at man bruker tapetklister eller hjemmelaget lim, ikke decopage lim… Ballongen inni var ikke mulig å få ut. (Min frykt for at den skulle gå i stykker før alle hadde fått slått ble gjort til skamme. Tråden røk lenge før det var merke på pinjataen, og det måtte ti små monstre til for å få hull på den.)

Når enden er god er allting godt. Mora mi hadde en ide om at vi kunne bruke giga-skumbollen som topp på en kake. Det ble i alle fall en skikkelig monsterkake!

Det gikk heldigvis godt til slutt. Dagen etter ville ting seg igjen. Det hjelper også at barn ikke har så høye forventninger som vi tror; bursdagsbarnet ble fornøyd med utseende på kaka til tross for at det ikke var i nærheten av hva vi hadde planlagt. Dagen etter ble muffinsene de beste cakepopsene noen sinne. Oppskriften på dem deler jeg i morgen.Abelone

I kveld slukker jeg lyset 

I kveld er det earth hour igjen, og jeg slukker lyset nok en gang. Slukker du også lyset i kveld?

Kaostroll

Jeg kan ikke redde verden. I alle fall ikke alene. Men i kveld er jeg ikke alene. I kveld er vi mange tusen som slukker lyset.

Vi redder vel ikke verden på en time. Om vi så hadde slukket lyset en uke hadde vi vel ikke reddet verden. Men jeg tror at en slik markering er med på å påvirke oss til å ta gode miljøvalg ellers. Derfor slukker jeg lyset. Og jeg logger meg av. For det er vel litt juks å bruke mobilen og poste og surfe når jeg skal tenke på miljøet? Eller er det innafor så lenge det går på batteri? For meg er det i alle fall ikke det. Det er mange andre enheter som må bruke strøm for å sende meg ut i den store vide verden (eller var det veven?). Akkurat denne timen jeg å holde meg unna.

I kveld er det 10.gang…

View original post 81 more words

En impulsiv helgetur

img_3032Jeg løper langs kaia. «Vent, jeg vil være med!» Landgangen har allerede gått opp, men de senker den ned igjen for meg. Jeg er andpusten i det jeg kommer inn på dekket og de lukker landgangen bak meg. «Dette er danskebåten, ikke sant?» Det er det. Og i det jeg hører vi legger fra kai innser jeg at dette kanskje var i overkant impulsivt. Jeg har ikke engang gitt beskjed til de hjemme at jeg drar bort på helgetur alene. I siste liten har jeg bestilt billetter og kastet meg rundt for å dra på cruise til København. Helt alene. Hva vil mannen si når jeg helt uten videre overlater ansvaret for hus og barn til han for en helg? Uten å ha spurt på forhånd om det passet med hans planer. Vel, båten har lagt fra kai, det er ikke noe å gjøre med det nå. Jeg kan ta fly hjem når vi har kommet i land i morgen i verste fall. Men akkurat nå er det ingenting å gjøre med det. 

Jeg er på reise alene. Jeg har to netter og en dag helt for meg selv. Nå som jeg står der med alle mulighetene lurer jeg på hva jeg skal gjøre. Nå som jeg kan velge akkurat det som jeg har lyst til å gjøre, hva har jeg lyst til? Vil jeg på spa? Spise noe? Gå på kino? Eller kanskje rett og slett bare sløve på lugaren med en god bok?

Før jeg har bestemt meg våkner jeg. Fremdeles litt stresset over at jeg kunne finne på å dra avgårde på så kort varsel og uten å spørre om det var greit. Og likevel fremdeles merkelig oppspilt med tanke på all den meg-tiden. En drømmetyder hadde sikkert kunne tolke mye ut fra denne drømmen. Selv tenker jeg bare at det kanskje har vært litt mye i det siste med ørebetennelse og feiring av to bursdagsbarn.

bilde 3

Det er lov å drømme. Men i dette tilfellet var det nok bra at det bare var en drøm.

Nå ser jeg fram til en helg nesten uten planer. God helg til deg!

Abelone