barn

Om eller for barn

Hvordan øke leselyst hos barn? 

Barn som ser foreldre lese bøker leser mer selv. Jeg har også lånt meg en liten stabel i håp om at de blir påvirket.

Hjemme hos oss leser vi mye. Fra barna var små har vi lest for dem hver kveld, det har blitt en selvfølge. Mine barn er derfor vant til å høre spennende historier. Så da skolen sa at man måtte forberede seg for en ny leseverden, så så jeg ikke for meg at resultatet skulle bli at lesegleden ble drept. Men det var dessverre det som skjedde. Å lese selv var greit det, men innholdet ble for kjedelig. Det som var enkelt nok å lese var ofte litt meningsløst eller for tynn historie. Og etterhvert ble all lesing regnet for å være lekse. 

Forskning viser visstnok at barn som ser foreldrene sine lese bøker også leser mye. Vi leser bøker begge to (riktig nok på lesebrett, men bok er bok). Så jeg tenkte at bare vi finner den riktige litteraturen, da vil de helt sikkert begynne å lese. Så vi har valfartet til biblioteket, lånt mye forskjellig for å finne noe som faller i smak. Vi har vært på forfatterbesøk med klassen. Hylla er full av barnebøker vi har kjøpt eller fått. Utvalget er det altså ikke noe å si på. Men leselysten har glimret med sitt fravær. Vi har fulgt de fleste råd for å få ungene til å lese mer, men til min sorg så jeg at lesegleden forsvant. Inntil nå. Nå har jeg funnet en motivator – bestikkelser. 

Samtidig som skolen startet lesekampanje satt jeg i gang med ekstra motivasjon. Les 30 minutter hjemme hver dag, som er dobbelt så mye som minstekravet fra skolen, de neste to ukene, så skal vi gå på kino og se en film. Sist uke var vi å så smurfene. I løpet av påska blir det bossbaby – for de som har lest nok. For anledningen har jeg laget egne bokmerker for kampanjen min. 

Påskeharen falt som forventet best i smak Bruken er enkel, hvert egg tilsvarer 15 minutter. Når man har lest så lenge kan man fargelegge eller kryss av et egg. Har man oppnådd riktig antall egg i tide, så blir det kino. Hva hvis man ikke rekker en dag? Foreløpig har vi da tatt igjen senere, så det har vært noen dager med veldig mye lesing. Flere ganger i det siste har de satt seg til å lese helt uten oppfordring for å bli ferdig med det. Jeg velger selvsagt å tolke det som at de har funnet lesegleden. Det er i alle fall ikke verre enn at det er verdt innsatsen for å komme seg på kino. 😉 Det fine med kino er dessuten at det alltid er reklame for nye filmer, med andre ord; en utømmelig kilde til motivasjon.

Så mitt påskeferietips: lag ditt eget bokmerke (eller bruk mitt) og ha en lesekampanje. 

Abelone

Hvordan lage verdens best cakepops

Disse monstrene skremmer ingen (utenom kanskje badevekta)

Som jeg fortalte i går, så gikk ikke alt helt etter planen da jeg skulle bake til sønnens bursdag. Men hell i uhell, resultatet ble supergode cakepops. Beskjeden som jeg er deler jeg selvsagt oppskriften på verdens beste cakepops! 

Tomt for bakekakao, lite melis, og mange eggeplommer, noe tilpasninger til oppskriften måtte til. Men for at du skal ha noen sjanse til å gjenskape det, må jeg selvsagt oppgi hva jeg hadde oppi røra.

Muffins:
100g smør/margarin
2 dl sukker
5 eggeplommer (oppskriften sa tre egg)
2 ts bakepulver
1 ts vaniljepaste (evnt vaniljeekstrakt eller vaniljesukker)
4 dl hvetemel
2 ts options kakao (tomt for bakekakao, man tar hva man har)
1,5 dl melk

Smørkrem:
150g smør
100g melis (normalt ville jeg nok hatt mer, men det var tomt, så…)
100g lys kokesjokolade

Sjokoladetrekk:
2 plater hvit sjokolade
En god klump med delfiafett
konditorfarge
godteri til pynt

Visp smør og sukker lyst. Tilsett eggeplommene og rør godt. Bland inn hvetemel, vaniljepasta, kakao, bakepulver og melk og rør godt.

Fyll muffinsformer 3/4 fulle og stek på 180 grader i 15-20 minutter. Forhåpentligvis ser de nå omtrent ut som dette:

img_1890

Slik blir mine muffins…

Hvis ikke de gjør det, beklager, jeg vet ikke hva du gjorde feil (eller riktig alt etter som man ser det). Den gode nyheten er likevel at dersom du mot formoding skulle ha fått til perfekte muffins, så kan du likevel lage cakepops. Det gjør du slik:

Jeg er ikke helt klar for kakekrigen, men jeg skal ha kred for kreativitet 😃

Ta av papiret og smuldre opp muffinsene i en bolle. Tilsett smør, melis og hakket sjokolade. Bland godt. Konsistensen blir til slutt nesten som cookiedough (hørte du forresten at i New York står folk tre timer i kø for å spise kakedeig?). Form til kuler og sett kaldt.

Smelt hvit sjokolade og delfiafett. Rør inn konditorfarge til ønsket farge. Her har jeg brukt blå. Ta litt sjokolade på pinnen og stikk inn i kula slik at den fester seg litt. Dypp kula i sjokoladen, la den renne av litt og pynt med godteri. Sett dem i et glass eller i en potet og la dem tørke i kjøleskapet. Forsøk å ikke spise dem opp før selskapet. 
Et tips til slutt; grillspidd er perfekte pinner. Jeg fant ikke dem, så jeg brukte slikkepinnepinner. De var i overkant myke. 

Abelone
P.S. Hørtes dette kjent ut? Joda, been there, done that, den gangen i påskedrakt

Skummelt gode skumboller (med en dæsj magi)

Fun-fact: Abelone og gelatin går ikke sammen. Helt sant!. Jeg har for eksempel forsøkt å lage vaniljesaus fra grunnen – det ble til vaniljepudding. Eller ville blitt det om ikke vaniljefrøene lå på toppen av puddingen. Denne gangen løste jeg opp gelatinplater i alt for mye vann og helte deretter varm gelatin i de stivpiskede eggehvitene. Dermed ble det hele en flytende masse jeg var usikker på om kom til å bli stiv noen gang. Heldigvis har jeg en mamma med mye kjøkkenerfaring, så hun visste råd. Pisk videre og se hvordan det går når det blir avkjølt var hennes råd. Og det funket.

Jeg la ut bildet under på instagram og facebook forleden, og det var det mange som likte. Så derfor tenkte jeg å dele oppskrift og framgangsmåte på heksebollene. Leser du hele veien får du til og med noen forbedringsforslag.

Ingredienser:

4 egghviter
2,5 dl sukker
2 ts vaniljesukker
4 ss gelatinpulver
8 ss lunket vann

Øyne (jeg har kjøpt disse på jernia, men Non-stop kan også brukes)
nobles eller annen tynn, rund sjokolade (jeg plukket med meg sist jeg var i Sverige, men tror freia har noen med mørk sjokolade)
smash.

Stivpisk eggehviter, sukker og vaniljesukker. Løs opp gelatinpulver i lunket vann (eller bruk gelatinplater slik jeg gjorde – bare bruk litt mindre vann til å løse opp kanskje?). Avkjøl og hell i eggeblandingen mens vispen går.

Lag boller enten ved hjelp av to skjeer (min mors foretrukne måte) eller med sprøytepose (min favoritt). Lag en ekstra klump for nese og sett øyne ved siden av. Sett sjokoladerundingen (bremmen) på hodet og sett kaldt. Når det har begynt å stivne smelt litt sjokolade, smør dette på bunnen av en smash, og fest på hattebremmen. Sett tilbake i kjøleskapet. Mens du venter på at det skal stivne kan du spise resten av smashposen 😉

Det ble litt få hattebremmer, så resten av bollene fikk ungene lage monstre av. Like søte!

Forbedringsforslag:
Mange kokosboller (eller skumboller dersom de ikke har kokos på seg) har kjeks under. Det er en grunn til det! La oss bare si at bollene ser ikke fullt så fine ut når jeg har fått flyttet dem over på et fat… Alternativt kan du dyppe bunnen i smeltet sjokolade også. Jeg synes nok kanskje at mariekjeks er litt stort, og mye annet for tykt, så jeg lurer på hvordan det ville vært med ritzkjeks?
Spøkelser er hvite, hekser er… noe annet. Hudfarget? Litt konditorfarge hadde trolig gjort dem enda litt finere.
Et forslag som kom fra en venn var «lakriskoster». Denne vil jeg helt klart forsøke i versjon to. Jeg tenker vel egentlig kostskaft av saltstenger og busta av lakrissnører eller muligens pandalakris?

Skum- og kokosboller kan visstnok fryses, men jeg har aldri hatt problem med å spise dem opp…

Så er spørsmålet da: trenger ungene virkelig enda mer søtsaker på halloween? Det blir mer enn nok sukker denne kvelden, skal man følge anbefalt sukkermengde burde vel innholdet i bøttene vare helt fram til jul? Så da er det bare en ting å gjøre! Jeg spiser dem selv 😃

https://kaostroll.files.wordpress.com/2012/09/abelone-2012.jpg?w=620

 

 

Når barna er borte…

img_6066Sist lørdag ble pokemon go tilgjengelig i Norge også (som om noen kunne unngå å vite det nå). Ungene er på ferie, men jeg lastet umiddelbart ned. Ungene elsker jo Pokemon. De har sett seg gjennom hele serien og filmen på Netflix mer enn en gang, har noe som føles som tonnevis med pokemonkort (i alle fall når de ligger strødd utover gulvet og jeg blir den som må plukke opp), og akkurat nå henger Picachu-kosedressen til tørk på snora. «Det er så dumt å trekke med ungene på noe jeg ikke helt skjønner, best jeg tester det litt selv først» sa jeg til meg selv «bare for å lære det grunnleggende før de kom hjem». (OK, også bare må jeg jo finne ut hva denne hypen egentlig er. Jeg elsker jo å prøve nye apper, er jo ung og hipp og må teste ut det meste. Men det er helt underordnet altså, dette er for ungenes skyld!)

img_6073

Bare meg som synes det er litt morsomt med bildene fra googlemaps med snø på postkassa?

Bare for ungene sier jeg når jeg kjører for å pante flasker på en butikk som definitivt ikke er den nærmeste, men jeg vet det er to pokestop i nærheten… Jeg må jo finne ut hvordan dette funker… Pokemontur og deretter middag fra McDonalds, joda, ungene hadde nok elsket det dersom de fikk være med…

Selvfølgelig samme begrunnelse når jeg bestemmer meg for å gå til jobb og heller ta bussen hjem i dag. Har syklet til og fra jobb de siste dagene, men siden jeg ikke har feste for mobiltelefonen på styret har jeg avskrevet det med  at det blir for tungvindt å skulle stoppe for å fange pokemon når jeg sykler. Men det er definitivt ikke den verste starten på dagen med en 8 km lang gåtur med lydbok på øret (i alle fall da jeg fikk skrudd av de irriterende pokemonlydene som overdøvet lydboka). Ikke ble det den korteste ruten heller, når jeg oppdaget pokestop nesten på veien måtte jeg jo stikke innom selv om det ble en liten omvei. Begynte å bli alvorlig bekymret for antallet pokeballs en stund der. Og det er faktisk ganske fint med spillet, det er pokestops på diverse monumenter og severdigheter som jeg egentlig ikke har lagt merke til før. Noen av dem har jeg vært forbi nesten daglig i flere år uten å legge merke til dem. Dette er perfekt for å være turist i egen by! (Skjønt jeg synes selvsagt at kirka vår også hadde fortjent en pokestop!)

img_6075

Trafikken går som normalt, ingen aner at det er den skikkelig skummel (?)  pokemon midt blant oss. Heldigvis var jeg der å kunne fange den!

Jeg forsøker å være interessert i det ungene er interessert i, men når det gjelder pokemon har det gått inn det ene øret og ut det andre. Det er muligens også grunnen til at jeg skjønner lite av dette spillet. De har snakket om noen forskjellige krefter som står på kortene og utviklinger og typer, og de har pokemonkamp med vennene sine. Det kommer også noen spørsmål om mattestykker underveis i kampen for å finne ut hvem som slår hvem, men utover det… vel, det fester seg bare ikke. Men jeg ser jo nå at det hadde vært lurt å kunne, da hadde jeg trolig skjønt mer. Foreløpig holder jeg meg unna pokegym og kamper. Med tanke på begrunnelsen er det kanskje litt rart. Burde jeg ikke vite hvordan det funker også? Professoren forklarer sikker det som er nødvendig. Men faktisk tror jeg at det er det som gjør at jeg ikke bli helt hekta. Foreløpig er jeg mer nysgjerrig på teknologien bak og hvordan de har klart å bruke den til å få folk ut og i aktivitet. 

Jeg tror i grunnen at selv ikke utviklerne så for seg at det skulle bli en så stor suksess. Men dette er nytt og spennende, og sosiale medier gjør mange nysgjerrige nok til å forsøke selv. Jeg er spent på utviklingen videre. Småting i spillet som at du ikke kan endre avatar eller lag tyder på at det ikke er ferdigutviklet. Mangel på serverkapasitet også. Veldig irriterende når ting blir hengende. Det er forøvrig  den utrolige langsomme animasjonen når jeg har fanget en pokemon og må trykke to ganger for å komme videre også.Tipper at det også kommer til å bli en mer sosial side i spillet i framtiden, mulighet for å lage egne lag. Og trolig mer ting å kjøpe. Spørsmålet er om mange nok er med til da. For jeg tror at dette er en hype. Det er et supert sommerspill siden man må være utendørs, men jeg tipper det blir veldig mye roligere til høsten. Med mindre det kommer noen egne vinterpokemon da… 

Men jeg oppdager at jeg har fått en utfordring. Jeg har sagt at ungene ikke får mobiltelefon før de er ti år. Dersom spillet skulle falle i smak hos ungene, hvordan skal jeg da klare å håndheve mobilgrensa jeg har satt? Jeg er ikke veldig ivrig på å sende dem avgårde med min telefon. Likevel er det jo positivt dersom de er ute og beveget seg framfor å sitte inne etter skolen. Skal innrømme at jeg har litt problemer med å la dem ferdes der de vil helt fritt også, men det er noe jeg jobber med. (Og ja, selvsagt kan jeg ha sporing på dem, men jeg ønsker ikke det.) Ikke har vi noen pokestop i nærheten heller, så det er en viss fare for at jeg må stille opp som sjåfør… 

Innser også at jeg har et lite forklaringsproblem. Hvis jeg gjør dette for unga, hvorfor har jeg da valgt en så femini avatar? 

img_6057

Abelone

Sommerdrømmer 2.0

Alle som har vært barn lengter tilbake til den perfekte sommerdagen sier Trond Viggo Torgersen. Det er vel det vi ser for oss når vi tenker på sommerferien, lange, lyse dager, godt vær og passende avslappende? Når jeg tenker tilbake på sommer når jeg selv var barn, var sommeren uendelig lang, og dessuten var det alltid sol. Det hendte at det kom noen kraftige ettermiddagbyger med tordenvær, men det skjedde så sjelden at det var veldig spennende. Ofte gikk strømmen også når det var slikt vær, og vi tente levende lys og samlet oss foran peisen. Dagen etter var sola tilbake, og vi kunne igjen være ute og leke hele dagen. Det er den følelsen vi ønsker å gi videre til barna våre: at sommeren er uendelig, at sola alltid skinner og at vi har tid til hverandre.

Alle som har vært barn lengter tilbake til avslutningen på en perfekt sommerkveld. (…) En sånn kveld som smiler til deg selv når du er stor og vet at det ikke er deg, men en annen lykkelig barndom du lukker soveromsdøren til.(Trond Viggo Torgersen)

Men når vi blir voksne finner vi ut at sommerferien ikke er uendelig. Og plutselig rakk man ikke alt vi kunne gjøre i sommer likevel. Riktignok kan vi strekke sommeren ganske kraftig i begge ender av ferien med litt godvilje, men hos oss blir det i alle fall ofte til at vi ikke får gjort alt vi hadde planlagt. For et par år siden skrev jeg sommeren bøtteliste. To år senere har vi fremdeles ikke fullført alle punktene, men vi har fått gjort en del av det. Familien tok en brainstorming på hva vi hadde lyst til å gjøre i løpet av sommeren i år, og det resulterte i denne lista:

sommerdrommer3

Unger er virkelig ikke veldig kravstore! Mange av disse er verken vanskelige eller dyre. OK, jeg skal innrømme det, jeg sensurerte ut et punkt. Vi var i københavn i mai, og ungene ønsker seg tilbake, denne gangen sammen med faren. Mora er nemlig litt pysete på tivoli. Det blir ikke i sommer, men vi håper å få det til i løpet av senhøsten. Siste punktet på lista er forøvrig også inspirert av københavnturen i mai, vi spiste middag på sjørøverskuta i Tivoli og fikk servert kanonkuler – altså kjøttboller (og kylling er forøvrig sjøpapegøye).

I sommer holder vi oss i Norge. Vi skal være mye hjemme. Jeg tror sommeren i år blir knall!

Abelone

P.S. Jeg prøver å overbevise om at jeg ikke er på jakt etter oppmerksomhet, men i dag snakker jeg om drømmelister og at små tingene også er store opplevelser i VG+…  (Kommer på trykk i morgen). Antar jeg ødela det inntrykket der…

Følg meg på facebook og snapchat.

 

Jeg kunne ikke dy meg

Her i huset er det ikke mindre enn to bursdagsfeiringer i mars, så i år er påsken ekstra dårlig plassert. Eller kanskje den er godt plassert for en god hvil når feiringene er over? 

Uansett har jeg ikke kommet helt i påskemodus, først må bursdagene gjennomføres. Merkelig i grunnen siden vi har hatt påskevær flere dager og lillebror dessuten har bestilt påskebursdag. Nøyaktig innhold i det er fremdeles noe uklart, men jeg finner nok ut av det. 

Siden jeg nå uansett babler om påske og bursdag i en salig røre; hos oss starter vi som regel bursdagen med boller og kakao. Så derfor var det på tide å få noen boller i fryseren. Og da kunne jeg ikke dy meg! Så for en stund siden påskehareboller som så ganske enkle ut. Jeg måtte bare prøve det!   

Oppskriften er den vanlige bolleoppskriften min, greit med noe jeg har i hodet (dessuten uten melk og egg dersom man bryr seg om slikt). 

Ja, det ser enkelt ut! Man lager en avlang bolle, klipper til ører og stikker hull til øyne. Jeg formet til og med en liten halestump på dem. Begynte å Ane allerede før etterleving at jeg ikke helt «nailet» det. Etter steking er det ikke tvil: de likner mer på marsvin enn harer. 

De likner vel strengt tatt mer på marsvin enn påskeharer?

Jeg innser at her må det mer øving til. Dessuten vil jeg fylle dem med sjokolade neste gang. Tro om jeg klarer å få et sjokoladeegg til å holde fasongen under steking? Det hadde vært litt gøy med et egg inni haren! 

Turboprinsen og jeg fikk i alle fall litt kvalitetstid sammen med baking mellom lekseslagene, er ikke så verst på en helt vanlig torsdag det heller! 

Abelone

Fastelavn i skogen

De som har fulgt meg en stund vet sikkert at jeg har fabulert om fastelavensfeiring i skogen lenge. I fjor blåste det så mye at jeg ikke hadde mot til å tenne bål. I alle fall var det en god unnskyldning for å holde seg inne. Enda jeg trolig så lettere gal ut da jeg lette butikken rundt etter fjær på vei til hytta i fjor og innså på veien at det var fastelavn dagen etter. Men i år, da skulle det endelig bli. Værmeldingen var ikke veldig optimistisk i dag, så for å sikre at vi skulle komme oss ut på tur inviterte vi med noen venner. Funker alltid! 

Fastelavensris må til for å skape riktig stemning. Fargede fjær festes enkelt med ståltråd

Føret var ikke det beste i dag. Bare holke, og i grøftekanten hvor det enda er snø var det fullt av hundemøkk. Men vi klarte å unngå både lårhalsbrudd og møkka på vei opp til gapahuken og fikk raskt fyr på bålet og var klare for å lage fastelavnsboller. 

Hvis du nå håper på oppskrift må jeg innrømme at jeg slumpet og ikke aner hvor mye av hvert jeg hadde. Men den var enkel å lage: hvetemel, sukker, olje og bakepulver blandes sammen til en passende deig.  

 

Steg 1: stek pinnebrødbolle på spidd. Vi kunne med fordel ha brukt tykkere greiner og tynnere boller, da hadde det gått raskere.

  

Steg 2: Når bollen er ferdigstekt (altså forhåpentligvis ikke bare svidd på utsiden, men gjennomstekt) trekkes den av pinnen. Fyll hullet om mulig med syltetøy og krem.

  
 

og hvis det ikke er mulig, ta kremen på utsiden.

 

Nyt at du kom deg ut på tur selv om det er regn og guffent føre. Og send en snap eller to om det slik at andre blir misunnelig og imponert 😉

Det ble vått og kaldt i dag, så ungene fant ut at når de likevel var våte kunne de ake ned på isen. Vi voksne derimot var litt mer forsiktig. Lillebror var veldig misfornøyd med at vi ikke kunne skjære ned busken og ta med riset hjem. Jeg frykter at vi må lage et nytt fastelavnsris hjemme og at dette kommer til å vare helt til påske. Forhåpentligvis er tanken snart glemt. 

Når det er kaldt og vått ute, er kanskje noe av det beste å komme hjem igjen. Nå sløver vi bort resten av dagen med god samvittighet. Håret stinker bål, så strengt tatt burde jeg kommet meg i dusjen nå. Skal bare se litt flere bollebilder på Facebook først. Og sjekke litt Mail. Og kanskje lese litt i boka. Og når jeg tenker meg om, begynner det ikke snart noe spennende på TV? Og sånn går nå ettermiddagen og kvelden…

Har du feiret fastelavn i dag? 
Abelone

Dette innlegget er med i inspirasjonsmandag på klin-kokos.