bøker

Anbefalt påskekrim

Påskekrim er visst en særnorsk greie, så jeg tror det er begrenset med krim med handling i påska. Men det er mye bra krim, her er seks av mine favoritter:

serdegJeg ser deg
av Clare Mackintosh

En dag ser Zoe Walker sitt eget ansikt stirre tilbake fra en annonse i avisen. Det er et kornete bilde og et telefonnummer under. Dagen etter er det bilde av en annen kvinne i samme annonse, og det samme skjer neste dag. Zoe oppdager til sitt sjokk at disse kvinnene er ofre for voldelige forbrytelser. Og snart utvikler paranoiaen hennes til fullstendig panikk. For Zoe er helt sikker på at hun er det neste offeret.

nabo.jpgNaboparet
av Shari Lapena

De fleste av oss har vel løpt ut med en søppelpose mens babyen sover eller sittet på et annet rom? Foreldrene her er nesten like nært, og likevel forsvinner barnet fra soverommet.

Barnevakten avlyser i siste liten, og Anne og Marco lar sin seks måneder gamle datter, Cora, ligge hjemme og sove mens de går til naboene i huset ved siden av for å spise middag. De har med seg babycall og veksler på å gå hjem og se til henne hver halvtime. Datteren sov fredfullt forrige gang de så til henne. Nå er det for lengst midnatt, og vinflasken for lengst tømt. Ytterdøra til huset deres står åpen … og barnesengen er tom. 

9788280877536_f569f6e97b637cef72458be7919fc98c384f7ee6_x300Piken på toget
av Paula Hawkins

Rachel tar det samme toget hver dag. Fra toget ser hun det samme paret spise frokost på verandaen sin. Hun kaller dem Jason og Jess, og de virker så glade. En dag ser hun en annen person i hagen. Kort tid etter er Jess på nyhetene. Hun har forsvunnet. Rachel trekkes mot etterforskningen og prøver å bidra. I stedet blir hun selv mistenkt. 

 

9788202473679_70b8bdda884de2460a3f0c3e708870434e2af133_x300Elizabeth er borte
av Emma Healey

Kanskje ikke en krimhistorie i den forstand, kanskje mer drama, men det er uansett en rørende historie som kan lære oss noe.

Maud har blitt glemsom. Hun fortsetter å kjøpe ferskener selv om skapet er fullt. Hun glemmer stadig å drikke koppene med te hun gjør i stand, og hun skriver lapper og notater for å minne seg selv på ting. Men Maud er fast bestemt på å finne ut hva som har skjedd med venninnen, Elizabeth, og hva det har å gjøre med den uoppklarte forsvinningen av hennes søster Sukey, mange år tilbake, like etter krigen.

Døde snakker ikke
av Brenda Novak

Allerede tidlig i boka får vi vite hvem morderen er. Likevel holder spenningen seg og man oppdager plutselig at man befinner seg i et etisk dilemma.

Et lik ligger begravd på en gård i Mississippi. Grace Montgomery vet hvem det er, og hun vet hvordan liket havnet der. Hun var bare tretten år den natten da alt gikk galt. Og nå, akkurat som da, har hun ikke noe annet valg enn å forholde seg taus. Grace forlot Stillwater for tretten år siden, for å prøve å glemme og prøve å gjøre rett og skjell for seg. Som assisterende statsadvokat i Jackson har hun endelig kommet dit hun ville, men fortsatt plages hun av fortiden. Derfor drar hun hjem til Stillwater, til gården som hennes bror nå eier og til de mistenksomme innbyggerne som gjør alt for å finne ut sannheten. Enkemannen Kennedy Archer er en av dem som mener å vite hva som skjedde. Han vil stille til valg som borgermester og burde holde seg så langt unna Grace som mulig. Men hun er en gåte han ikke kan motstå, selv om hennes fiender holder på å finne ut sannheten om hva som skjedde den gangen – noe som kan bety slutten for dem begge.

9788281693302_3d7bd0f184bc75e0aba6fd526e92430ac483030d_x300Gone girl
av Gillian Flynn

Hvor godt kjenner du egentlig den du tror du elsker og blir elsket av? Dette spørsmålet må Nick Dunne stille seg på sin femårs bryllupsdag, da hans kone Amy plutselig blir sporløst borte. Politiet mistenker – nærmest av gammel vane – ektemannen. Når de undersøker datamaskinen hans og finner spor av suspekte søk, og venner av hans kone Amy forteller at hun den siste tiden var redd for ham og holdt flere ting hemmelig for ham. Nick bedyrer at han er uskyldig. Han kan heller ikke forklare stadige telefonoppringninger. Men hva med den tilsynelatende bekymringsløse oppførselen hans og den forhøyede livsforsikringen, og fremfor alt, hvor er det blitt av Amy?

Det fine med regnvær er at det er en god unnskyldning for å holde seg inne med en god bok!

Har ikke satt noen av bøkene om avdeling Q på lista. Jeg liker de også svært godt, og står nå på venteliste for å låne Selfie. (Det vil bare ta ca 6 måneder… spørs om ikke jeg kapitulerer og kjøper den) En annen jeg venter på er «kvinnen på lugar 10», den høres også veldig spennende ut. Dessuten har jeg planer om å begynne å lese om Harry Hole. Tenk jeg har ikke lest noen av dem, det må jeg gjøre noe med!

Leser du påskekrim?

Abelone

Boktips: Endelig skal vi le

Jeg leser mange bøker, og denne gangen fant jeg en som traff meg. Ikke fordi jeg identifiserer meg med hovedpersonen. Tvert imot, den traff meg fordi jeg er på den andre siden. Hvordan kan jeg hjelpe noen som ikke vil ha hjelpen? Hvordan kan jeg være med å hindre at de – som trenger et sosialt nettverk mest – ikke faller utenom? 

Elinor Nor er alenemor og student, og hver dag er en bitter kamp. For å få pengene til å strekke til. For å være en god mor for en unge som vokser opp i et nabolag der alle har Playstation, nye klær og alt annet de måtte trenge. For å bevare et fnugg av integritet i møte med husverter, naboer og NAV, der hun befinner seg i et av fattigdomsspiralens mange paradokser: stoltheten hun kjemper så hardt for å opprettholde, gjør det umulig å svelge skammen ved å be om hjelp.

Jeg har påstått mange ganger at det er mye å finne på som ikke koster skjorta. Men hvordan er det egentlig når du alltid håper på at det er nok penger på kortet til å dekke det billigste brødet og det billigste pålegget? Når de beste øyeblikkene er når du kan være som alle andre? Eller i alle fall late som en liten stund. Er påstanden «det beste i livet er gratis» gjeldene også for de som lever under SIFO-budsjettet? 

Til tross for at det nå er fokus og kamp mot fattigdom, så øker antall fattige. Derfor er denne boka aktuell. Det vil bli et stadig større problem. Det vil påvirke oss og våre barn fordi de usynlige fattige lever side om side ved oss, men de har ikke råd til å delta. Jeg har ikke noe svar på hva vi skal gjøre for at de ikke skal falle utenom (kanskje bortsett fra å redusere forbruket for å minke presset?). Samfunnet har forandret seg, inntjening er viktigere enn sysselsetting. For enkeltmennesket er jeg ikke overbevist om at det er positivt. 

Et tips på tampen: Boka kan lånes som e-bok på bibliotekappen. Det hadde sikkert Elinor gjort hvis hun hadde en smarttelefon. 
Abelone

Målet er oppnådd, hva nå?

Jeg har vært i krigen. Jeg har vært vitne til kaldblodig mord. Jeg har vært langt ned og funnet lys i tunnelen. Jeg har mistet alt, jeg har forlatt alle. Jeg har sett århundrene passere og hørt fortiden hviske. Jeg har funnet kjærlighet. Jeg har vært midt i sentrum av verdensbegivenheter. Jeg har opplevd tragedier. Jeg har ledd med mine venner. Jeg har sovet under stjernehimmelen. Jeg har vært på date med en multimillionær. Jeg har dødd. Kort sagt – jeg har levd meg inn i bøkenes verden. 

Lykken er en solskinnsdag uten planer!


Jeg elsker bøker, jeg blir ofte fullstendig oppslukt av dem. Det er meg-tid. Eller kanskje det er en virkelighets flukt? En periode fant jeg ikke tid til å lese bøker, et ukeblad varte en liten måned. Jeg er glad for at den tiden er forbi! Digitale bøker og større barn gir mer fritid. Spørsmålet er hvordan man disponerer denne tiden. For det følelses ikke alltid som om det er mer tid… Men når jeg leser, da lader jeg. 

I år har jeg satt meg som mål å lese 30 bøker. (For meg selv altså! Jeg teller ikke med ungene sine bøker selv om jeg også leser en del for dem) På lørdag morgen fullførte jeg det målet. Jeg har enda ikke registrerte det på goodreads… for hva gjør jeg når jeg når målet? Øker det? Slutter å lese? (OK, det var ikke særlig realistisk!) Bare fortsetter med samme mål og gå med overskudd? Slutter å registrere? Jeg hadde trodd at jeg skulle blitt glad for å ha fullført målet mitt, men jeg vet ikke. Er liksom litt tom. Det er en følelse som kommer hver gang jeg fullfører en bok og det ikke finnes en oppfølger. Det går nok over – i alle fall fram til bok nr 31 fullføres… 

Hva leser du nå? 
https://kaostroll.files.wordpress.com/2012/09/abelone-2012.jpg?w=620

En uklar kilde

Flere venner har lagt ut på Facebook at det er den internasjonale bokuka nå. Har du hørt det også? 


Kult tenker jeg. Jeg er glad i bøker! (Og jeg har snart nådd målet mitt om 30 bøker i år!) Det er bare at jeg finner ingen kilde som bekrefter når den internasjonale bokuka egentlig er. Altså, jeg vet jo at statuser kan spre seg som ild i tørt gress på Facebook, men det hender at noen er litt sent ute. Så jeg ville gjerne dobbeltsjekke at det faktisk er denne uka før jeg poster noe. Det er nesten som om uka ikke finnes! Jeg finner en kilde som bekrefter nettopp det. At den ikke finnes altså. Vi har verdens bokdag (23.april) og den internasjonale barnebokdagen (2.april), men noen bokuke finner jeg ikke. 

Så hvordan kan da ryktet spre seg med lynets hastighet? Er det fordi det kommer fra venner? Fordi vi har så mange merkedager? Er vi mindre tilbøyelig til å dobbeltsjekke når den heter «internasjonal» slik kilden min påstår? Er det Facebook som står bak slik enkelte hevdet om «utfordring akseptert»-bildene? Et eksperiment for å vise at falske rykter går for god fisk og hvor fort de kan spre seg? 

Nei, jeg finner ikke noe informasjon om den internasjonale bokuka. Men hei, jeg kan være med på leken! Det skader ingen.  Regelen er enkel: Man tar altså den nærmeste boka, blar til side 52 og poster den femte setningen. Men du skal ikke si hvilken bok det er. Her er min setning:

sitat Just to warn you, the crematorium service is often the hardest bit for your loved ones.

Vil du leke med meg? Finn nærmeste bok og post setningen din i kommentarfeltet! 

Abelone

Hvordan skape et bokfenomen?

En av mine favorittaktiviteter på sommeren – ligge i hengekøya og lese bok. Dessverre er det sjelden jeg får ha hengekøya i fred.

En bok selger ikke seg selv. «Vi gjør sommeren enda hetere» sier ark i ukens nyhetsbrev. «Årets store bokfenomen» skryter boka av på coveret. I tillegg har forlaget fått med noen av de store bloggerne på laget. Alle elsker boka og er helt oppslukt. Den skal være den nye fifty shades. Den nye sex og singelliv.

Da jeg leste den første omtalen syntes jeg boka hørtes spennende ut. Jeg dro straks til Amazon og kjøpte den slik jeg ofte gjør når jeg leser bokomtale. Så lettpåvirkelig er jeg altså. Kampanjen virket tydeligvis (muligens ikke nøyaktig slik forlaget hadde tenkt seg, men den er billigere som engelsk e-bok. Prisen på norske e-bøker har blitt bedre med årene, så jeg leser mye på norsk også). Men da det dukket opp enda en omtale… Og enda en… Da ble jeg plutselig skeptisk. Kanskje først og fremst fordi vinkelen var så lik; de skriver litt om boka, deler et minne og forteller om en konkurranse. Er det ekte? Er er de virkelig oppslukt av boka? Eller har de bare solgt seg?

Jeg er kanskje naiv hvis jeg tror at et bokfenomen går som ild i tørt gress av seg selv, det må kanskje massiv markedsføring til for å skape en salgssuksess. Men erfaringsmessig, så får jeg anbefalt de skikkelig gode bøkene av venner.  Akkurat denne boka er det ingen (utenom bloggerne som har fått betalt altså) som har fortalt meg om. At den er bare såååååå bra. Det gjør meg skeptisk. Riktignok er den ganske ny, så kanskje kommer det i løpet av sommeren. Eller har jeg blitt lurt til å være med å skape et bokfenomen? Eller kanskje rettere sagt lurt meg selv til å være med på det siden jeg har kjøpt den.

Jeg liker å gjøre meg opp min egen mening, så da er det bare en ting å gjøre; lese boka selv. Det er mulig jeg kanskje er ekstra kritisk når jeg leser boka siden forhåndsomtalen har gjort meg skeptisk. Jeg forsøker å ikke være det, de fleste historier blir jo bedre hvis du klarer å leve deg inn i dem. Men er det bare meg eller er denne boka oppskrytt?

Jeg føler virkelig ikke Mias desperasjon etter å tjene pengene for å beskytte familien sin. Til å være så bestemt på at hun ikke skal ha sex med klientene sine havner hun også merkelig fort i sengen til Wes. Og hvis det var slik at det kom et tilbud om å betale gjelden, burde hun ikke da ta imot det hvis det var så viktig å beskytte familien? Jeg venter hele tiden på en twist. En komplikasjon. En eller annen hendelse som gjør historien litt mer enn bare…. ja, sex. Det var stor ståhei da filmen til fifty shades kom om hvor mange minutter som var sexscener. Hadde du telt sider med det samme her, så er det ikke mye igjen til handling… Og helt ærlig, scenene er ikke spesielt interessante. Jeg har superstjerner med mer spennende action på soverommet enn denne.

img_5524-1

Nydelig vær, en god(?) bok og beina høyt, det er hverdagslykke!

Jeg har lest de to første nå, og vurderer om jeg skal gidde å sette i gang med mars også. Bøkene er lettleste da, de skal ha for det. Så de hjelper meg til å komme raskt til målet mitt om 30 bøker i år.

Hvis du ikke har lest den enda kan du laste ned første bok i serien gratis på ebok.no og gjøre deg opp din egen mening. Fortell meg gjerne hva du synes; er dette sommerens store bokfenomen eller er det dårligere enn porno?

Abelone

 

Jeg er en lykkelig kvinne

img_4784Leser du noen gang ferdig bøker selv om du synes de er kjedelige? Jeg gjør det. Det er sjelden jeg gir opp en bok. Kan sette den på vent en stund, men det sitter langt inne å gi opp en bok. Hvorfor er jeg litt usikker på. Mislykkes jeg om jeg ikke kommer gjennom? Ikke egentlig. Det kan like gjerne sees på som bortkastet tid å lese noe som er kjedelig. Har jeg et håp om en uventet tvist som snur hele inntrykket av boka? Muligens. Men det skjer sjelden. Av og til er det bare timingen som er feil. Når jeg finner den igjen på et senere tidspunkt gir den en helt annen mening enn den ville gjort dersom jeg hadde lest den første gang. Men det er en helt annen historie.

img_4790For en stund siden var vi på biblioteket. Ungene liker godt lekene der, så jeg ruslet litt i voksenavdelingen mens jeg ventet på at de skulle få lekt seg ferdig. (Ja, jeg hører at det er noe rart i denne setningen…) Blikket falt på boka «en lykkelig kvinne». «Finnes det en balanse mellom karriere og kjærlighet, forpliktelse og frihet?» spør boka på coveret. Jeg er kvinne i 2016, mor og yrkesaktiv. Jeg forsøker å sjonglere familie og jobb, engasjement og forventninger slik også alle andre kvinner i det moderne samfunnet gjør. Ønsker å «have it all». Men jeg har begynt å innse hva som er viktig for meg. Hva som gjør meg lykkelig. Og stort sett anser jeg meg for å være en lykkelig kvinne. Så hvorfor tittelen appellerte, tja, si det. Man kan alltid være lykkeligere kanskje? Er ikke det noe vi ofte streber etter? Eller kanskje jeg leter etter en bekreftelse på at mine tanker og valg er riktige? Selv om jeg egentlig er selvstendig nok til å vite at de er riktige for meg.

[spoiler alert!]

Boka var den siste i en serie på tre. Jeg liker å ta ting i rekkefølge. Tenk om jeg mister noen viktige poenger, liksom. Så jeg tok med alle tre. Allerede i første bok (Thereses tilstand) var det et eller annet som manglet. Jeg klarer ikke helt sette fingeren på hva. Eller kanskje det bare var stemningen ved at hovedpersonen lar seg drive med og gjør ting hun egentlig ikke føler er riktig? Til å være en slik sterk person, en jeg godt kan kjenne meg igjen i, bare flyter hun med. Men det var likevel nok løse tråder, noen uoppklarte opplysninger til å gå løse på bok nr to (det virkelige livet). Det er ikke vanskelig å kjenne seg igjen i hverdagslivet her (selv om mitt er betydelig mindre dramatisk). For de fleste endrer også prioritetene seg når man blir mor. Plutselig er det ikke like viktig å være karrierekvinne. I alle fall for en periode. Jeg var i tvil om jeg skulle lese den siste boka også, men jeg har aldri angret på å ha lest en bok. Det er chick-litt, enkel underholdning, lettlest, så jeg gikk i gang. Det var jo denne boka som hadde fanget blikket mitt. Men hvis jeg trodde jeg skulle få svaret på om det finnes en balanse mellom karriere og kjærlighet, forpliktelse og frihet, så ble jeg skuffet. Jeg føler ikke at boka handler om det. Kanskje mer om å ta bevisste valg, vite hva man vil og at det er vanskeligere å gjøre endringer enn å la det være? Men mest er det bare en historie om en kvinne som ikke vet hvem hun er. Jeg blir ikke oppslukt, men forfatteren skriver bra, hun skal ha for det. Men når boka er ferdig synes jeg nesten litt synd på hovedpersonen, for det virker som om forfatteren har gått lei og bare vil bli ferdig med det. Nesten som om hun er påtvunget en lykkelig slutt. 

Bøkene kommer ikke på topp-ti-lista mi (ikke topp hundre en gang), men om ikke annet kom jeg tre bøker nærmere mitt mål om å lese 30 bøker i 2016

Har du bøker du aldri kommer gjennom? 

Abelone

P.S. Dette og flere innlegg finner du på Facebook også!

Jeg slukte den, men svelger det ikke

Jeg innrømmer det, jeg er lettpåvirkelig! Så da Anja sa hun skulle lese «Den hvite dame» måtte jeg bare sjekke ut hva slags bok det var. En spøkelseshistorie fra Halden, det hørtes jo spennende ut. Why not? Fyrte avgårde en bestilling til biblioteket. (OK, når sant skal sies, det var ikke fullt så enkelt som det hørtes ut som, ikke veldig mange bibliotek som har denne inne… Men jeg fikk tak i den.) Den har ligget i kø noen dager, men søndag ettermiddag da vi kom hjem fra tur var det endelig klart for en ny bok. 

Min første reaksjon på boka gikk ikke på innhold, men noe så merkelig som arktykkelse. Jeg merket at det var veldig stive sider. Stadig vekk trodde jeg at jeg bladde over flere sider og måtte faktisk sjekke sidetallet for å være sikker på at jeg ikke gjorde det. Kan arktykkelsen være valgt for å gi inntrykk av at det er en tykkere bok enn den egentlig er? Dømmer vi seriøsiteten ut fra vekt? Føles den mer eksklusiv med tykt papir? Jeg tenker at det jo jo være en grunn, men jeg vet ikke hvorfor. 

«Den hvite dame» er spennende. Faktisk såpass spennende at jeg ikke hadde lyst til å legge den fra meg. Lenge siden sist jeg har lest en hel bok på en dag. Om det skyldes at de 179 sidene (inkludert tegninger) er veldig lettleste eller om den var slukbar er jeg usikker på. Det gikk uansett fort unna. Dessverre ikke virker ikke boka helt gjennomarbeidet, og det ødelegger inntrykket en del. Blant annet synes jeg det virker som om forfatteren hadde tenkt å gjøre tidshopp, men ombestemte seg og bakte historien inn som en dagbok. Men den følger ikke dagboksjangeren, og jeg tror ikke på at vedkommende ville skrevet historien slik. Spesielt ikke innledningen, det burde vært mye mer skildringer der. Og hvorfor er dagbokens hovedpersonens replikker på svensk, men ikke resten? Jeg burde ikke henge meg opp i detaljer, men det gjør jeg dessverre. Og da svelger jeg ikke historien. 

Jeg ikke kjenner til historien om den hvite dame fra før. Mitt forhold til Halden er begrenset. Jeg har en del kolleger der og er der på møter innimellom, men er liksom ikke «i Halden» da. Har gått gjennom byen en gang… Så hvor mye historien er basert på «sagnet» og hva som er faktiske hendelser vet jeg egentlig for lite om. Men jeg trenger å være haldenser for å synes denne boka er underholdene. Det er morsomt å lese om de gamle spøkelseshistoriene, så får man selv avgjøre om man synes slutten forklarer mysteriene i boka.

Abelone