Nei, aktivitetskalender gir ikke glade barn og foreldre

«Julekalender med glade-barn (og foreldre) garanti!» lokket loop med for et par år siden. «Tid samme er den beste julekalendergaven» sa de. Aktivitetskalender er bra både for miljø og familien. Og i teorien er jeg veldig enig i det. Men det er bare i teorien. For som de selv sier «i adventstida har vi enda flere baller i luften enn ellers i året». Når hverdagen er hektisk nok i seg selv, hvordan skal vi da klare å presse inn enda mer?

kalender

Screenshot fra loop.no

Det aller første problemet jeg ser (utover at jeg er skeptisk til bindestreken i «glade-barn garanti» altså) er planlegging. Jeg har stålkontroll på familiekalenderen, skjer det noe må det inn der. Men selv ikke jeg har full oversikt over alt som skjer i desember på forhånd. Kanskje får vi en invitasjon? Kanskje ungene vil bli med noen hjem etter skolen en dag. Hvor lang tid i forveien må jeg avtale det liksom? Litt impulsivitet må det være rom for. Da er det jo dumt om jeg må si at nei, du kan ikke være med kompisen din hjem, for vi har aktivitetskalender. Når ungene kommer tilbake like før leggetid er det rett og slett ikke tid til noen store greier. Hva gjør man da? Skynder seg å bytte innhold når planene forandres? Sier at de må velge?

For her kommer vi rett inn på neste problem.  Vi oppdaget at å åpne en pakke uten å ha tid til å leke med det skapte konflikter i heimen. Vi har også hatt tilfeller hvor morgenåpning av kalender gjorde at våre morgenfugler våknet enda tidligere. Derfor har vi ofte spart kalenderen til etter at vi kommer hjem fra skole og barnehage. Men det gir litt mindre spillerom.Vi inviterer ofte venner på baking, men hvis jeg da skal ha det i kalenderen, hvordan kan jeg da la dem få velge venner som skal være med? Hvor mange er så impulsive at de kan komme på 5 minutters varsel liksom? Det er dessuten fint å rekke å glede seg. Å kunne forberede dem på hva som skal skje senere gjør forøvrig at det er litt enklere å ta dem med ut på ting, fordi vi har snakket om det og hva jeg forventer på forhånd. Joda, det kan enkelt løses ved at man åpner kalender på morgenen. Jeg hadde faktisk puttet noen aktiviteter i kalenderen i fjor, men for øyeblikket har jeg en som liker å spare. Ved et av tilfelle resulterte det i følgende samtale:
Meg: «Kan du åpne kalenderen din nå?»
Turboprisen: «Nei, jeg sparer den til senere».
Meg: «Eh, ja, det er fint. Men kan du åpne den nå likevel tror du?»
Turboprinsen: «Nei, jeg vil spare den»
Meg: «Ja, nei, men du må nesten åpne den nå»
Turboprinsen: «Hvorfor det?»
Meg: «Bare åpne kalenderen, så skjønner du hvorfor»
Joda, han skjønte hvorfor da han hadde åpnet, men det føles litt feil å tvinge dem til å åpne for at vi skal rekke det vi skal gjøre også.

Et annet problem er at en aktivitetskalender vil kreve at vi voksne faktisk er tilstede for å legge til rette for aktivitetene. Hver eneste dag. Men vi er også ute på ting, av og til sammen. Må jeg droppe julebord med jobben fordi jeg ikke har lyst til å pålegge barnevakten en aktivitet? Jeg kan selvsagt si de skal se en julefilm og spise godteri, det er jo enkelt. Hun bli sikkert superhappy av sukkerhøye barn som skal legges litt senere. Er det egoistisk at jeg prioriterer tid for meg selv og det jeg har lyst til framfor barnas aktivitetskalender?

Men det er jo ikke bare mine ting som skjer i desember. Det er avslutning for klassene til ungene også. Erfaringsmessig blir det litt hektisk de dagene; vi er så vidt hjemom og kaster i oss litt mat før vi fyker ut igjen. Og det har en tendens til å trekke litt ut slik at det er leggetid når vi kommer hjem. Dagens luke kunne selvsagt vært «vi skal på juleavslutning, og du kan få spise så mye kake du vil». Vet faktisk ikke helt om de synes det vil være en god luke. Det er egentlig ganske sjelden jeg må stoppe dem fra å spise kake på slike avslutninger. De kan selvsagt få litt penger for å kjøpe lodd for helt selv. Men jeg kommer nok til å kjøpe flere lodd, det er de som får gevinsten uansett, og det er de veldig klar over. Så rådet om å gjøre det enkelt og inkludere aktiviteter vi uansett skal gjøre er ikke alltid like enkelt. Fremstiller jeg barna mine som bortskjemte og kravstore nå? De er ikke egentlig det, men det er noe med å sammenlikne seg med andre og hva de får da. Dessuten forsvinner selv de dagene vi ikke skal ut på noe av seg selv. Vi kommer hjem, skal lage middag, gjøre lekser, og vips er ettermiddagen gått og det er leggetid.

«Gjør ting dere uansett ville gjort» er ofte rådet. Det er et godt råd det. Det er fint å ta med ungene på pepperkakebaking og pynting og konfektlaging. Hos oss får de stort sett lov til å delta i det jeg lager hvis de har lyst. Det er ikke alle ting det er praktisk å ha med ungene på selvsagt, men det blir lettere og lettere jo større de blir. Men det er aldri noe krav om at de skal være med. Noen ganger vil de være med, andre ganger vil de gjøre noe annet. Enkelte ganger vil de bare slikke bollen. En del ting tar også bare for lang tid til at det er noen vits i alt de er med. Hvem gidder å se på at kjøkkenmaskina pisker skummet til kokosbollene liksom? Eller stå å røre i gryte for å lage fudge? Ikke mine unger i alle fall. Andre ting, som mozartkuler og kakemenn er derimot litt mer overkommelig. Uansett, å legge det i kalenderen og «tvinge» dem til å være med? Nahh, det blir det ikke mye kos av.

Det siste store hindret for meg: Enkelte dager er bare energilageret tomt. Det eneste jeg vil er å sette meg ned å slappe av, jeg vil ikke styre med å koke kakao, pakke skøyter eller finne fram hobbyartikler. Jeg vil sette meg ned å slappe av. Lese en bok. Høre litt musikk. Bare lade opp litt. Og slike dager tror jeg barna også har. Dager hvor de bare vil være i fred uten at det skjer for mye. De trenger heller ikke at det skjer noe hele tiden. Selv om det er hyggelige ting, så kan det også ta energi. Hvis jeg da sette i gang med en aktivitet fordi jeg har sagt det i kalenderen – kanskje særlig om det er noe som ikke skaper veldig entusiasme, da tror jeg at jeg kan love sure-foreldre garanti.

OK, så handler det kanskje egentlig om at jeg er litt misunnelig på dere som klarer det. Jeg synes det er supert at noen klarer å gjennomføre en slik kalender. Det er bra både for miljø og samhold i familien med opplevelser sammen, men for meg er det mindre stress å gi ungene en legokalender. Egentlig tror jeg ikke vi gjør så innmari mye mindre enn andre før jul, jeg bare pakker det ikke inn. I år skal vi f.eks. på kjemisk juleverksted (jeg håper selvsagt at det drypper litt gaver på mor), pøbel i pels og ha julegrøt i skogen. Rasket med meg noen julefilmer på vei ut fra biblioteket sist, så filmkvelder blir det også. I tillegg til leseadventskalenderen. Joda, det blir en hektisk adventstid i år også. Jeg gleder meg!

Abelone

P.S. Om du ikke har tatt skrekken, så finner du forslag til aktivitetskalender fra loop og sortere

Advertisements

One comment

Meninger? Jeg blir glad for kommentarer!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s