Rydd plass ved bordet

Et problem med blogging er at jeg ikke vet hvem som leser det jeg skriver. Dette er et slikt innlegg som jeg synes det er vanskelig å trykke publiser på. Litt fordi det går på hva jeg tenker og føler, men mest fordi jeg kan såre noen jeg kjenner som ikke en gang vet at de har gjort noe «galt». Jeg er ikke så flink til å be om hjelp, så hvordan kan de vite at at jeg ønsker det? Jeg vil understreke at det ikke er noen spesielle personer eller hendelser som har inspirert dette innlegget, bare et øyeblikks overveldende følelse av slitenhet. 

De siste årene har vi hatt halloweenfest hjemme hos oss. Jeg liker å arrangere ting, men innimellom tar det mer energi enn det gir. Da biter jeg tennene sammen og minner meg selv på at jeg gjør det for ungene. I mitt stille sinn tenker jeg at jeg skulle ønske at noen andre for en gang skyld inviterte. Til Halloween, til baking, til hva som helst. Men jeg sier det ikke høyt…  

Muligens hadde jeg ikke reflektert over det hvis ikke media hadde hatt så mye fokus på at enkelte blir stående utenfor. Men da la jeg merke til selskapene som foregikk i andre vennekretser rundt oss. Å arrangere selskap ble min måte å sikre at barna mine fikk komme i selskap – og gav meg muligheten til å inkludere flere. Og nå, etter å ha gjort det noen år, laget en tradisjon, så kjenner jeg litt på at jeg har trengt meg selv opp i et hjørne. Tradisjonen må fortsette. I år skal jeg bort rett før Halloween, jeg lekte med tanken på hva som ville skje om vi ikke arrangerer fest. Ville vi få en invitasjon? Ideen ble ikke godt mottatt da jeg luftet den for guttene. De har allerede gledet seg lenge til Halloween, og de ble svært opprørt ved tanken på å ikke ha selskap. Så jeg ga etter. Joda, det blir selskap i det kaotiske hjem i år også. 

Men så kommer spørsmålet; hvem skal inviteres? Jeg ønsker ikke holde noen utenfor. Så jeg lager nok ofte plass til flere ved bordet enn det jeg egentlig orker. Siden det jeg gjør det for ungene ønsker jeg at de skal få bestemme hvem de skal invitere. Men etter etterhvert som barna blir eldre har jeg fått et problem; de kommer alene. «Ta gjerne med en voksen» skriver jeg innimellom når det jeg egentlig ønsker er hjelp, men holder gjestelista kort nok til at vi kan håndtere det alene inntil jeg vet at det kommer noen voksne. Stadig oftere kommer barna alene. (OK, det er muligens en liten overdrivelse her. Noen år har nemlig jeg også fått velge noen å invitere som jeg tror vil sette pris på det, og mine inviterte har alltid med seg voksen. Jeg liker å se på det som en vinn-vinn-situasjon.) Men hvis bare barna skulle velge hvem som skulle bli invitert, og jeg ikke har alliert meg med noen for å arrangere selskap kunne jeg fort fått et problem. Jeg er f.eks. nøye på at de skal ha med en voksen til å gå i fall de møter noe som er ekstra skummelt eller ufine mennesker. Og vi er begrenset antall voksne i husstanden, det er kanskje det som begrenser gjestelista mest. 

Men hvert år kommer det: «Rydd plass til noen ekstra ved bordet». Og selv om jeg forsøker å inkludere tar jeg det personlig. Men det er ikke bordet som er begrensningen! Jeg skulle gjerne invitert fler. Men jeg orker ikke. Jeg kan ikke ha flere på besøk enn vi klarer å ha kontroll over. Og la oss være ærlige: sukkerhøye unger med store forventninger kan være vanskelig å holde kontroll over. Ett hvert barneselskap er slitsomt (eller er det bare jeg som synker ned i sofaen etterpå?). Selv for meg som er såpass easy going; jeg er ikke så nøye på om det er støv i krokene eller rot på kjøkkenbenken. Heldigvis har selskapene foreløpig vært verdt det. Både mine barn og de som har vært på besøk stråler. Gleden smitter, og det gir lyst til å gjøre det igjen. Men jeg skulle ønske at flere voksne takket ja til invitasjonen også… 
https://kaostroll.files.wordpress.com/2012/09/abelone-2012.jpg?w=620

Advertisements

5 comments

    1. Jeg tar gjerne imot en invitasjon fra deg, det er alltid koselig å treffes! 🙂 Skal levere noen barn på bursdag på megafun neste mandag. Lyst til å møtes når jeg likevel er på dine trakter?

      Likt av 1 person

Meninger? Jeg blir glad for kommentarer!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s