På jakt etter gull i grønne skoger

Husker du at jeg nevnte i en bisetning en gang at jeg forbannet gps’n og egentlig hadde gitt opp da turboprinsen og jeg fant vår første geocatch? Egentlig var dette den andre cachen familien har funnet. Den første fant lillebror litt tilfeldig inni en sprekk i berget.Jeg hadde forsøkt å lete etter et par cacher tidligere, jeg måtte jo teste det ut, men når avstanden i følge telefonen økte selv om jeg sto rolig, ble jeg bare irritert. Det var ikke en gang mulig å vite om jeg gikk i riktige retning! Konklusjonen den gang ble at mobil nok er alt for unøyaktig, og jeg gav egentlig opp hele denne geocachinggreia.

Muligens ikke nåla i høystakken, men det er ikke bare-bare å finne en sånn boks når du er i et område med radius på 3 meter heller! Og dette er ikke av de minste…

Men jeg liker ikke å gi opp, så etter en stund kjøpte jeg en turgps. Lastet ned noen cacher til den også, men det ble aldri til at vi gikk ut og fant dem. Så det var først på den hytte-til-hytte-turen at vi forsøkte med den. Og det gikk jo som sagt ikke spesielt bra. Trodde den skulle fortelle meg nøyaktig hvor cachekurs var, men GPS’n holdt på å tegne hvor vi hadde gått istedenfor å fortelle oss hvor vi var nå. Og det er jo strengt tatt det som er interessant. Hvor vi er akkurat nå altså. Så da jeg oppdaget at en lokal dnt-gruppe skulle arrangere kurs var jeg ikke sen med å melde oss på. (I bilen faktisk – men ikke fortell ungene at jeg har internett i bilen. Og nei, jeg var selvsagt ikke sjåfør mens jeg meldte på). Nå kunne jeg endelig få lære dette! Av eksperter! Selv om «lytt til erfarne fjellfolk» ikke lenger finnes i fjellvettreglene, så kan det være lurt å ta med det man kan av tips og triks likevel.

 

Jeg skal ikke si så mye om kurset, utover at to timer med teori ble i overkant for gutta, de ville ut og lete etter skatter. Og på slutten av de to timene lurte også jeg på om dette var noe for meg. Når kurslederne begynner å snakke om nanocacher (bitte, bitte, bittesmå)  i toppen av et grantre midt inni granskogen og sånt. Jauda. Men de skal ha for innlevelse, det er tydelig at de synes at dette er skikkelig gøy. Den praktiske delen av kurset var derimot morsomt for guttene (og jeg slet med å holde følge). Stor stas å få være kartleser (og er det ikke raskere å gå på kompasskurs framfor å følge stien når den går rundt?) Mora var ikke fullt så happy med stedets dyreliv; mygg og orm, men barnas glede når siste cache vi fant var en byttecache… Det gjorde nok sitt til at det guttene oppfattet det som en vellykket tur.

 

 Ting jeg har lært i dag:

  1. Ha alltid med noe å skrive med. Gjerne noe som skriver på vått underlag. (Hvilket i klartekst trolig betyr spacepen)
  2. Lommelykt, pinsett og magnetstang (Jeg aner ikke hva det siste der er eller hvorfor, det var kurslederne som sa det) bør også være med i standardutrustningen.
  3. Du kan få bruk for stige. Igjen, en kursleders utsagn. Selv har jeg planer om å holde meg til cacher på bakkenivå.
  4. Hold deg unna de minste cachene i starten (dessuten er det trolig bare loggbøker i dem, skal vi få ungene hekta må vi finne de med bytteting). 
  5. Du trenger hintene. Får å få med hint til turgps trenger man å oppgradere til premium (men mindre du vil ha de med på papir da), men på telefonen ligger de helt åpent i informasjonen. Det er jo litt merkelig. (NB! Det er ganske stor forskjell i pris i app og på nettsiden)
  6. Etiketten (eller heter det da cachicette?) sier at du alltid må takke for cachen når du logger den. Om ikke annet «TFTC» som betyr «Thanks for the cache». Denne forventningen står det ikke noe om på den offisielle geocachesiden.
  7. En annen ting som ikke står på geocatching.com sine sider er at du må signere loggboka med kallenavnet ditt. Og at en cacheeier kanskje ikke godkjenner besøket ditt dersom det ikke er riktig. Det er derfor superviktig at loggboka alltid signeres – og at punkt 1 overholdes. Heller ikke bilde til cacheeier vil godkjennes.
  8. I den offisielle geocachingappen får man kun tilgang til cacher med terreng og vanskelighetsgrad 1,5 (eller lavere). Men om du velger en annen som f.eks. cachebird kan du likevel få tilgang til premiumcacher. Vi trodde et øyeblikk at det var en android/ios-issue, men det er nok appen. På android er visst c:geo det beste som finnes. Cacher du med mobil bør du dessuten ha med powerbank. 
  9. Når du er tre meter unna skal du legge bort mobil og GPS (iPhone varsler ved 10 meter) og begynner å lete. 
  10. Det er en hårfin balanse mellom cacher og søppel.

Ble jeg bitt av basillen? Nja, tja. Jeg tror jeg sier som mannen min «både turorientering, stolpejakt og geocaching… det blir ganske travelt».

Abelone

P.S. er det bare jeg som synes at geocachinglogoen er mistenkelig lik microsoftlogoen?

 

Advertisements

Meninger? Jeg blir glad for kommentarer!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s