Politisk korrekt

Februar er karnevalsmåneden, slik har det vært i årevis. Inntil i år, da karneval ble avlyst for å hindre stereotypiske kostymer og kjøpepress. Når man gjør endringer på tradisjoner blir det reaksjoner.

 Samme begrunnelse gjorde de i vår barnehage, men de valgte å gjøre en vri. Barna har selv dekorert T-skjorter, laget masker og slips, og de som ønsker får ansiktsmaling i barnehagen. Jeg liker konseptet! Jeg liker ikke begrunnelsen, men konseptet er bra. Eller… jeg likte det helt til i går*. I går gikk det opp for meg at jeg ikke får være med på opplevelsen. Og ved levering i dag følte jeg meg faktisk litt snytt. Det er noe med stemningen når man gjør klar for karneval. Den litt hektiske morgenen. Fotografering. Sende bilde til besteforeldre. Se alle oppglødde ungene på barnehagen som stolt viser fram kostymer sitt. Normalt synes jeg det er flott at barnehagegutten min har morsomme opplevelser i barnehagen som jeg ikke er en del av. Jeg vet at han trives der og har dyktige voksne rundt seg. Det er viktig for meg å vite at mens jeg er på jobb, har han det bedre der med kompiser enn han ville hatt hjemme samme med meg. Det er selvfølgelig en mulighet for at jeg føler meg snytt i dag fordi han skal reise bort på vinterferie nå og være borte fra meg en uke, men jeg tror ikke det. Eller kanskje til og med fordi dette er det siste karnevalet i barnehagen for oss, neste år er han skolegutt. I de årene vi har hatt barnehagebarn, har det blitt en tradisjon også for meg. Men jeg tror ikke det er grunnen. Selv om han fikk på sin malte genser med en gang han kom og de andre også viste fram sin gensere, så ble det ikke helt det samme som det vanligvis er på karnevalsdagen. Dette likner nok mer på brasiliansk karneval, og det er kanskje ikke så dumt å vende tilbake til røttene. Ganske sikker på at ungene kommer til å ha det gøy uansett hvordan dagen blir feiret. 

 Har prøvd å tenke gjennom hvilke figurer som har blitt levert på karneval i vår barnehagekarriere og om disse er veldig stereotypiske. Jeg kommer i alle fall på Ole Brumm, ridder, sau, dinosau (sau med dinosaurmaske), katt, prinsesse (husk jeg har bare gutter…), Store-Chris (mekanikeren til Rorri) heks, sjørøver, kaptein Sabeltann. I fjor var første gang jeg fikk utfordringen med en superhelt. Lillebror ville være Iron man. Jeg gjorde det svært enkelt, han fikk røde klær og ansiktsmaling. Ikke spesielt stereotypisk hos oss altså. Det er selvsagt mulig at vi har flere kostymer tilgjengelig enn det som er normalt, men jeg ser det er veldig populært å kle seg ut (særlig om det er jenter med å leke). Noe tilbehør hender det at jeg har kjøpt, men aldri ferdige drakter (men det har dukket opp noe i bursdags- og julegaver). Jeg er ikke veldig god med symaskina, men god nok til å snekre (eller burde jeg heller sagt «sy» 😉) sammen noe som er godt nok (som da jeg var superwoman). Så det store kjøpepresset det snakkes om opplever ikke jeg. (Det er faktisk større til Halloween, for skumle kostymer har vi ikke så mye av). I år var ønsket seigmann etter inspirasjon fra brødrene Dahl (jakten på det forsvunnede sverd). Slapp å sy til karneval, men det er fremdeles et stort ønske om seigmannkostyme, så jeg frykter jeg må sette meg med symaskina snart likevel…

Jeg kan ikke la være å kommentere det med stereotypiske kostymer. Hadde tenkt å la det være, men… Ser man på voksenkostymer, så er jentekostymene som regel gruelig sexy, men jeg (håper og) tror at at det ikke er fullt så ille med barnekostymene. Det ville vært feil av helt andre grunner enn kjønnsroller. Nesten alt av klær vi blir tilbudt er veldig kjønnsdelt, hvorfor skulle det være annerledes med kostymer? Er det egentlig noen forskjell om jentene er prinsesser på karneval eller på en vanlig dag? Om guttene er ninjaturtles, batman eller kaptein Sabeltann på karneval istedenfor på ha-med-dag? Det er forskjell på gutter og jenter. Er det påvirkning eller medfødt som gjør at jenter liker prinsesser og gutter liker biler? Jeg tror vi har forskjellige interesser, at det til dels er medfød. Og er ikke det egentlig en bra ting? Så lenge det er lov til å gå ut av boksen å gjøre det du har lyst til. Ha alle muligheter åpne. Om man da likevel velger tradisjonelt; det er ikke noe galt i det? 

Da nyheten om denne vrien kom ut i barnehagen var det enkelte som applauderte for nytenking og at de voksne var trygge nok til å gjøre noe annet. Dem om det. Jeg tenker at det mer ble en motesak. Politisk korrekt. Det ble liksom en sånn greie i starten av februar. Utfra facebookstatuser fra venner og kjente ser det ikke ut som om det har bredt veldig om seg. Og jeg vil tro at dersom de hadde valgt å avlyse karnevalet fullstendig, så hadde jeg nok følte meg enda mer snytt. For jeg liker virkelig konseptet (i alle fall i teorien), det er bare begrunnelsen som er dårlig. 
 
Abelone

*Innlegget ble desverre forsinket pga manglende tilgang til internett. Er det mulig i 2016 å bestille et hotell uten gratis wifi? Tydeligvis… 

Reklamer

One comment

  1. Jeg skjønte heller ikke meningen med å avlyse et karneval pga kjønnstypisk utkledning. Det er hverdagen som teller og hvis ungene kommer i prinsesseklær og nekter å leke i sandkassa for å unngå skitne negler, ja da er det på tide å reagere, men på et karneval..? Merkelig.

    Liker

Meninger? Jeg blir glad for kommentarer!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s