Årets første skitur 

2015 var friluftslivets år, og vi har aldri før vært så lite på tur. Så i år har vi lagt inn et måltid som er greit å fikse ute hver uke på middagsplanen. Så har vi i alle fall ikke maten, eller rettere sagt mangel på turmat, å skylde på. Forrige uke klarte vi å finne på en unnskyldning, men i dag, da skulle vi ta en ettermiddagstur. Skrøyt til og med av det på Instagram, så da måtte det jo bare gjennomføres. 

Det har jo kommet masse snø, og vi bor nært lysløypa, så det er jo egentlig bare å ta skiene fatt. I løpet av helga fikk jeg til og med sett over hva vi hadde av skiutstyr, og resultatet var at turboprinsen måtte ha både skisko og staver. Jeg ser jo at vi allerede her hadde en glimrende unnskyldning til å droppe tur, men nei da, vi skulle på tur! Jeg kunne bare plukke han opp på SFO, kjøre til nærmeste sportsbutikk og skaffe det vi manglet før turen. Vel, da vi kom på nærmeste sportsbutikk, hadde de etter mye leting ett par skisko igjen i riktig størrelse. Jeg spurte ikke om prisen en gang, bare tok dem. La meg si det på denne måten; vi bør gå mye på ski i vinter, og de bør passe til lillebror en sesong også!

Pakking av sekk, hente lillebror i barnehagen, hente mannen og turboprinsen hjemme, få ski og staver og unger og mann i bilen, puh, endelig klar til avreise. Bare en halv time senere enn planlagt. Ikke verst! Det er middagstid nå, og jeg kjenner jeg begynner å bli sulten. Men vi er på vei på tur, bare opp en liten bakke, så blir det chili con carne før vi kan gå en runde eller fler i lysløypa. 

Det er nydelig i skogen i dag!

 
Ungene aker mens vi voksne begynner å gjøre klar til mat. «Eh, denne boksen er ganske lett. Tror ikke det er nok gass til å lage mat på denne.» Vi gjør et forsøk. Det suser. Vi får til slutt fyr på halve blusset – og det slukker etter under et minutt. Stemmer det, den ble jo tom i sommer… Heldigvis så jeg en boks til hjemme da jeg pakket. Mann og barn får kose seg i bakken, jeg durer avgårde for å hente den andre boksen. 

Ops.. Den er like lett den. Jeg tar med knekkebrød, epler og bananer og drar tilbake. Det blir i alle fall noe mat. Varmt vann har jeg allerede i sekken, så litt kakao kan vi også få. Det smakte ganske godt inntil jeg velter koppen min og marinerer all maten med kakao. På dette tidspunktet har lillebror rukket å drikke to glass kald saft, fryser over hele kroppen og vottene er fulle av snø. Selvsagt har jeg med reservevotter. Litt rutinert er jeg jo! Jeg har nyinnkjøpte hansker i sekken. Dessverre passer de ikke. Så jeg må ofre mine votter. 

Vi er nå alle veldig klare for å dra hjem. Lillebror og jeg går i forveien mens de to andre tar en siste runde på ski. Lillebror vil ake, så jeg bærer ski, en sekk og det andre akebrettet. Nevnte jeg at jeg ikke lenger hadde votter? Heldigvis var de andre like bak, men i det de kommer ned på parkeringsplassen oppdager jeg at noe mangler – sekken som mannen skulle ta med ned. Vel, det var i grunnen ikke så ille å være i bilen med varmen på mens vi ventet. 

Årets første skitur gikk i motbakke og jeg hadde ski på beina i hele 5 minutter.

Heldigvis har jeg svært selektiv hukommelse, så om en uke er vi nok klare for nytt forsøk. Jeg har allerede menyen klar: pølse fra termos! 

Abelone

P.S. Nå kan du følge meg på Facebook også!

Reklamer

4 comments

    1. Hehe, sant at selektiv hukommelse er en forutsetning for søsken. Heldigvis har jeg ikke selektiv nok hukommelse på det punktet. 😉

      Vet ikke om jeg vil kalle pølse på termos genialt. Muligens genialt enkelt. Men det er jo så mye annet godt enn pølser vi kan lage på tur.

      Likt av 1 person

Meninger? Jeg blir glad for kommentarer!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s