Feriepress

Dette innlegget skrevet jeg egentlig i sommer rett etter at vi hadde vært på Tusenfryd. Men det kom aldri til publisert tilstand. Kan ikke svare helt på hvorfor. Kanskje jeg var redd for å støte noen? Ødelegge feriegleden? Redd for å virke skrytete? Kanskje alle de tingen og mer til. Men jeg kom på det igjen da jeg leste advarsler om ferieprat på skolen og bestemte meg for at det fortjente å bli publisert likevel. Så her kommer det!

Det er sommertid, og «alle» farter rundt på spennende ferier. Vi også. Men det er noe jeg har tenkt på i det siste. Hva med de som ikke har råd? Når man er to voksne i gode jobber, er det vanskelig å sette seg inn i situasjonen. Men vi vet at det er en del som ikke har råd til å reise utenlands eller besøke flere fornøyelsesparker. Jeg skjønner godt at det ikke er så gøy å komme tilbake på skole eller barnehage og «bare» ha vært hjemme. Nå er det selvsagt ganske mange nyanser av å «bare være hjemme» også. Det er de familiene som bare synes det er deilig å være hjemme på en solskinnsdag eller ti uten en eneste plan. Det er de bare som blir overlatt til seg selv mens foreldrene drikker. Det er ikke egentlig disse familiene jeg tenker på nå. Jeg tenker på de foreldrene som ønsker å gjøre noe, men ikke har råd. Ja, for jeg kan sitte her å snakke om 39 aktiviteter under 50 kroner og 43 billige aktiviteter. Jeg kan snakke om hva du egentlig trenger på telttur og hobbyprosjekter med doruller. Men det er ikke til å komme bort fra at for veldig, veldig, veldig mange familier innebærer ferie minst et besøk i en fornøyelsespark.

Og selv om vi jobber fullt begge to, så synes jeg det er i overkant dyrt med fornøyelsesparker. Ja, altså, jeg skjønner at det koster å drive og investere, det er ikke det. Det er bare den totale pakka for en dag i en fornøyelsespark jeg tenker på kan bli litt i overkant for mange. Og jeg føler meg litt lite solidarisk når vi drar dit. At jeg kanskje til og med er med på å lage et press for andre. Andre som kanskje ikke har den samme økomiske friheten. For oss innebærer ikke en tur dit havregrøt og nudler resten av måneden. Når mine barn spør om vi kan dra dit, så kan jeg svare ja uten å blunke. Uten å ha spart i månedsvis. Uten å sammenlikne billettene med x antall vinterdresser.

Ta tusenfryd som eksempel. 389 kr for alle over 120 cm, 315 kr for de mellom 95-120 cm. Sånn cirka akkurat 1408 kroner for to voksne og to barn. Litt mer dersom barna er høyere. Man kan få rabatt ved å bestille på internett, helt ned i ca 1100 avhengig av dag. Med i regnestykket er ikke mat og drikke, is, lotteri, bilder, parkering og masse annet som de vet det er stor sjanse for at også blir kjøpt. Et par tusen kroner for en dag er ikke helt utenkelig? Så kan man selvsagt argumentere for at det er mulig å ha med mat og drikke, og at man ikke må kjøpe noe. Helt sant. Men det er et visst press? Eller kanksje bare en viss lyst? Og man har jo tross alt ferie, og det er ikke så ofte vi er her…

bilde(11)

6-åringen min har blitt stor nok til å kjøre loopen. Jeg setter ikke lenger mine ben i noe sånt!

Jeg trekker fram Tusenfryd som eksempel fordi vi nettopp har vært der (og dessuten understrekes poenget mitt bedre med et dyrt alternativ). Riktignok på Pågen-kanelgrifler-billetter som ga gratis inngang for et barn pr betalende voksen (forøvrig en dårlig utviklet bestillingsløsning eller muligens at det var noe feil i den, men det får ligge for nå). Når jeg satt der og bestilte og var fornøyd med hvor mye jeg sparte, så tenkte jeg, at kanskje var det noen andre som heller burde fått disse billige billettene? Trøster meg selv med at det slett ikke er sikkert at det er de som burde fått rabatten som hadde fått den uansett. Det er typisk norsk å takke ja til noe gratis, ikke sant?

Liknende regnestykker kan man gjøre andre steder. Badeland (østfoldbadet) ligger rundt 500 kr. Leo’s lekeland «bare» rundt 300 – men der kan man til gjengjeld ikke ta med egen mat og drikke (og det kunne vært greit dersom det ble servert god og sunn mat der – men det er også et tema vi får ta en annen gang).

Samtidig tenker jeg at jeg burde ikke ha dårlig samvittighet og bry meg om alle de andre. Jeg jobber for pengene mine, jeg burde kunne bruke dem på akkurat det jeg vil. Jeg liker å «være kulturell»; gå på teater, kino og konserter.Jeg liker fornøyelsesparker, badeland og reiser. En jeg kjenner kom en gang med påstanden om at jo rikere folk blir, jo mer gniene blir de. Det er mulig det er den veien jeg beveger meg. Jeg er fornøyd når jeg klarer å få pengene til å rekke litt lenger. For da blir det jo flere opplevelser. For barna er nok det viktige å ha tid sammen med oss voksne, men positive opplevelser sveiser oss sammen. En tur i skogen burde ikke være mindre verdt enn en tur til syden.

Forresten Tusenfryd, en liten oppfordring på tampen; Jeg hadde satt pris på om dere innførte bånd som viser hvor høy man er. Turboprisen er nemlig 120 cm som er grensen deres på mange attraksjoner. Etter å ha kjørt blekkspruten og vært høy nok mange ganger, ble han avvist etter lang køståing på SuperSplash. Jeg setter pris på at dere tar sikkerheten på alvor, men det er ikke spesielt gøy å bli avvist. Særlig ikke når man har stått i kø og man er høy nok andre steder både før og etter. Hadde man på forhånd avklart høyden og ikke latt det være opp til hver enkelt innslipper, så slipper man slike skuffelser. Bare nevner det, men det er ikke grunnen til at jeg trekker fram Tusenfryd. For alle var enige i at det hadde vært en fin dag. Til og med lillebror som snublet og fikk skrubbsår på begge knærne og fremdeles «trenger» plaster og halter når han kommer på det.

Abelone

Advertisements

Meninger? Jeg blir glad for kommentarer!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s