Prioriteringer

Det er viktig å ha prioriteringene i orden når det oppstår en nødsituasjon. Som denne fyren for en stund tilbake, som reddet TV-en med badekar og padleåre. Han var trolig i sjokk og rimelig stresset, så han tok med seg det han kunne. Det er ikke første gangen at man har reddet meningsløse ting ut fra hus som skal evakueres. Ei jeg kjenner pakket f.eks. kofferten full av duftlys, sommerklær til seg og barna – til tross for senhøst her, og to halve par sko da hun plutselig måtte reise fra USA til Norge. Hun sa selv «dersom noen hadde spurt meg hva som var i kofferten hadde jeg ikke hatt noen anelse». Jeg tenker at det ikke er helt uforståelig i en stresset nødssituasjon.

Men samtidig er jeg nok litt naiv, for jeg tenker at forsikringa dekker jo det meste av eiendeler ved brann og naturkatastrofer. Det er noe med sentimental verdi selvsagt, men det aller, aller meste kan erstattes. Så lenge folk blir reddet ut, så er det det viktigste. Helst dyr også, men jeg kommer ikke til å prøve å få med meg noe akvarium ut av et brennende hus…

I sommer brant det ned to hus i nærheten. (For ordens skyld; ingen skadde eller drepte i noen av brannene) Etter den første brannen flommet facebook over med ting folk kunne bidra med. Og det er da jeg begynner å lure på om jeg er fryktelig naiv når jeg tror at forsikringa ordner opp. Jeg tenker ikke at man nødvendigvis får alt nytt og toppmoderne. Men det er en forskjell på det og folks gamle kjøkkenbord og kaffekopper. Og kommer tilbud om hjelp fordi folk virkelig ønsker å hjelpe eller fordi de vil bli kvitt gammelt skrot?

En vis dame (flylady) sa en gang at det var lurt å ha en plan for evakuering. Det høres fornuftig ut å tenke gjennom hva man trenger å ta med seg og hva man bør sikre på forhånd. Jeg er likevel ikke helt der enda. Men hva vet jeg at jeg ville tatt med meg?

Den ene ting som det er trolig at jeg ville fått med meg, for jeg lader faktisk på natta på soverommet – skikkelig fy-fy, er mobiltelefonen. Egentlig er vel det det nyttigste jeg kan ta med meg også. Jeg sier jeg har livet mitt der, og det er ikke langt fra sannheten. Her er det nye bilder av alle familiemedlemmer om jeg skulle trenge det, telefonnummer til venner og kjente om jeg skulle ha behov for det. Jeg føler meg ganske trygg med mobilen. Da kan jeg i alle fall ringe og få ordnet opp. Med den kan jeg til og med ha gyldig billett på bussen dersom jeg må inn til byen for å skaffe alt nytt. Dessuten vil jeg jo håpe at noen tar kontakt for å forsikre seg om at vi har det bra etter at huset vårt har brent ned…

Det kunne vært fint å fått med lommeboka også. Selv om jeg kan være naiv, så skjønner jeg at det tar noen dager før jeg ser noen forsikringspenger. Jeg skjønner at jeg kanskje må kjøpe meg ny tannbørste og et klesskift før den tid. Kanskje til og med legge ut for hotellovernatting. Å få tak i ny legitimasjon uten noe fra før tror jeg heller ikke er spesielt enkelt. Er det noe man trenger etter en sånn hendelse, så er det enkelt. Men lommeboka befinner seg i en annen etasje på natta, og jeg går ikke forbi der når jeg skal evakuere. Da er det viktigere med folk. Gjerne anstendig påkledd og varme nok klær til å holde ut til naboen (forhåpentligvis) slipper oss inn til seg. Så får jeg heller ergre meg over attester jeg fremdeles ikke har brannsikret og multa i fryseren som jeg er så gnien med.

Abelone

Advertisements

Meninger? Jeg blir glad for kommentarer!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s