Gutteleker

20121113-141112.jpgForleden var vi på besøk hos noen venner som har to barn. Jenta er tre år eldre enn gutten. Vi begynte å snakke om teknikklego. Pappa’n gledet seg til sønnen ble stor nok til at han kunne kjøpe sånt til han. Han følte har var for gammel til å leke med det da det kom, men som skalkeskjul om at det var sønnen sitt kunne han kjøpe og leke med det.

Utsagnet er ikke uvanlig, og jeg tenkte ikke noe mer på det der og da. Men i ettertid minnet det meg på saken om mødre holder døtre unna teknologi. Det er liksom saken i motsatt fortegn. Det er ikke bare tilgangen til teknologi for kjønnene, men at man kanskje pusher det mer på guttene? Hvorfor er det naturlig å tenke at man skal leke med teknolego med lillebroren, men ikke med storesøster? For storesøster er glad i å leke med lego, og det var ikke en eneste rosa legokloss i sikte (Selv ønsker jeg rosa lego velkommen, den slags rollelek er jeg mye mer fortrolig med enn biler. Det må være et eller annet i leken jeg ikke har fått med meg. Det er jo ikke særlig gøy å bare kjøre rundt på teppet… Trenger noen branner og ulykker for å gjøre det i nærheten av underholdende).

Nå har jo ikke jeg noen datter, men jeg kan liksom ikke helt se for meg at jeg ville gitt mindre tilgang til pc, iPad eller teknologi leker. At interessen kanskje hadde vært en annen er jo mulig. Men jeg ser ikke helt for meg det. Barna liker å spille spill og instrumenter på iPaden, men favorittappen er faktisk et tegneprogram. Muligens er ikke jeg en gjennomsnitts mamma når det gjelder «sånne datating» ettersom jeg er dataingeniør. Men jeg tror at damer flest klarer det meste bare de får slippe til. En del er litt nervøse for å prøve seg, men det ikke sånn med alle ting? Det er vanskelig å begynne å sy eller bake også om man aldri har gjort det før.

Jeg var ikke spesielt opptatt av data som liten. Vi hadde en commodore 64 som ble brukt omtrent på samme måte som et brettspill, vi holdt på med den sammen. Noen år senere på en såkalt bærbar maskin gikk jeg videre til clipart og lagde diverse kort og forsider som ble skrevet ut på en matriseskriver (Har til og med tatt meg i å savne lappen rundt tastaturet i Word Perfect når jeg har lett etter funksjoner i menyer). Men spesielt mye tid tror jeg ikke at jeg brukte på det. Jeg kan ikke huske at broren min hadde tilgang på mer teknologileker enn meg. Men jeg kan i grunnen ikke huske at jeg hadde noen spesielle teknologileker heller. Jeg var veldig misunnelig på venninna mi som hadde mikroskop.Det er en av de mest teknologiske lekene jeg husker fra den tiden. Vi hadde nok andre også, men de har liksom ikke bitt seg fast i hukommelsen. Og da tenker jeg, kanskje er det ikke så viktig med teknologilekene for å skape interessen? Venninna mi med mikroskop er i dag sykepleier, broren min er førskolelærer og jeg er dataingeniør. Så fra vår lille verden kan vi ikke trekke konklusjonen at leker avgjør realfagsinteressen. Og det er kanskje greit dersom det virkelig er sånn at guttene får tilgang og blir pushet litt med de lekene og jentene ikke blir det. Forresten, kanskje er det like mye muligheten for å leke sammen med en av foreldrene som er viktig som hva vi egentlig gjør? Barn lærer seg jo hva vi voksne liker å gjøre og vil være med på det.

Jeg håper at skolen i dag har tatt grep for å gjøre realfag mer spennende. Da jeg gikk på ungdomsskolen fikk vi se at læreren utførte eksperimentene. Det er ikke særlig spennende. Nå har det jo kommet vitensenter flere steder i Norge. Jeg var ganske stor første gang jeg var på det. Endelig fikk jeg noen knagger å henge en del teorien på. Realfag er kanskje ikke så vanskelig når man ser ting i praksis og man kan leke seg til kunnskapen?

Abelone

Advertisements

2 comments

  1. Jeg kjenner at jeg blir irritert av slike uttalelser som vennen din kom med. Her har vi to jenter. Vi har rosa og dukker i fleng, men vi har også hauger av Duplo, massevis av Lego, togbane, tryllesett og biler. Vi har Ipads og Ipods og DS og jenten leker med alt dette. Så klart lillebror også skal det, men han kommer sikkert til å få sin del av barbiedukkene også. Akkurat nå (ni måneder ) er lekekjøkkenet favoritten. Gryter og panner fyker avgårde og han koser seg.
    Faren har ATV og jentene synes det er kjempemoro å få være med.
    Blir helt matt av at unger skal presses inn i stereotype kjønnsroller overalt. Bare se på klær. Finnes ikke en enfarget grøn ngenser å få kjøpt.. Ble litt rotete dette her, men håper du tilgir det..

    Lik

    1. Her er det høy takhøyde for rotete kommentarer. Du er tross alt hos kaostrollet.

      Turboprinsen hadde lenge rosa som yndlingsfarge. Og selvfølgelig møtte han fordommene. Jeg ble veldig bestemt på at det ikke finnes jente- og guttefarger. Jeg ble ganske sint på noen slektninger pga slengbemerkninger. Det ligger mye i holdninger til oss voksne om hva som er rett for kjønnene. Men hvis vi er bevisst det, kanskje vi kan komme det til livs en gang? Men det er forskjell på leken. Dukkevogna mi hadde da aldri motorlyd da jeg kjørte den…

      Lik

Meninger? Jeg blir glad for kommentarer!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s