Raskere tilbake

I går kunne vi lese at regjeringen vi ha folk som har møtt veggen raskere tilbake til jobb. Det fikk meg enda en gang til å tenke på et møte jeg deltok i om IA (inkluderende arbeidsliv) for en stund siden. Under presentasjonen kom påstanden om at det ofte er forhold utenom jobben som gjør at man blir sykmeldt. Eller sykemelder seg som representanten fra NAV konsekvent omtalte det. Særlig gjaldt dette tydeligvis unge småbarnsmødre som satte høye krav. Representanten kunne fortelle at NAV har over 40 tiltak for å få folk raskere tilbake til jobb. Med de opplysningene syntes jeg det var naturlig å spørre «hvor mange av tiltakene er rettet mot hjemmet?» Ja, for hvis problemet er hjemme og på fritiden, er det ikke da naturlig at vi også ser på om det er noen vi kan gjøre der? Svaret på spørsmålet mitt var selvfølgelig 0.

Jeg tenker at det er kanskje et problem at husmorvikaren er borte? Å hyre inn en vaskehjelp kan ofte være det man ser på som en løsning for å lette litt på presset. Men for alle familier er det ikke slik at man bare kan «ordne seg» når noe skjer. Ikke alle har besteforeldre i nærheten som stiller opp med barnepass og matlaging. Ikke alle har råd til vaskehjelp. Er det når du har møtt veggen at du har overskudd til å prøve å finne en vaskehjelp? Og ikke alltid er det lett å få tak i en hvit vaskehjelp heller. Jeg mener egentlig ikke at staten skal komme å ordne opp for oss i alle situasjoner, men tenker at det kanskje kunne vært gjort tiltak rettet mot andre steder enn arbeidsplassen noen ganger. Nøyaktig hvilke tiltak som hadde vært mest effektiv er jeg litt usikker på, og det kommer vel også litt an på hva man sliter med også.

At man endrer holdningen er kanskje ikke så dumt. Sosial kontakt er viktig, så det kan være greit å komme seg ut og møte noen. Forslaget var vel at man skulle jobbe litt, men muligens får vi samme effekt av å stikke innom jobb og spise lunsj eller ta en kaffekopp? Nå har bare jeg vært sykmeldt en gang i mitt liv, men innbiller meg at det ikke er så mange andre som er hjemme på dagtid slik at det kan bli litt kjedelig. For min del var sykmeldingen svangerskapsrelatert, så jeg hadde ikke kommet raskere tilbake om jeg hadde jobbet litt. Jeg tror det er mange «flinke piker» der ute som går på jobb lenger enn de burde. Og som kommer tilbake raskere enn de burde. Uansett om statistikken sier at sykefraværet er høyere blant kvinner enn blant menn. Det er nok noen som har «vondt i arbeidsmoralen», og for dem virker det kanskje å jobbe litt. Men for en del av de andre, de «flinke pikene», kan det ikke oppleves som enda en stressfaktor?

Abelone

Advertisements

Meninger? Jeg blir glad for kommentarer!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s