Når barna er borte…

img_6066Sist lørdag ble pokemon go tilgjengelig i Norge også (som om noen kunne unngå å vite det nå). Ungene er på ferie, men jeg lastet umiddelbart ned. Ungene elsker jo Pokemon. De har sett seg gjennom hele serien og filmen på Netflix mer enn en gang, har noe som føles som tonnevis med pokemonkort (i alle fall når de ligger strødd utover gulvet og jeg blir den som må plukke opp), og akkurat nå henger Picachu-kosedressen til tørk på snora. «Det er så dumt å trekke med ungene på noe jeg ikke helt skjønner, best jeg tester det litt selv først» sa jeg til meg selv «bare for å lære det grunnleggende før de kom hjem». (OK, også bare må jeg jo finne ut hva denne hypen egentlig er. Jeg elsker jo å prøve nye apper, er jo ung og hipp og må teste ut det meste. Men det er helt underordnet altså, dette er for ungenes skyld!)

img_6073

Bare meg som synes det er litt morsomt med bildene fra googlemaps med snø på postkassa?

Bare for ungene sier jeg når jeg kjører for å pante flasker på en butikk som definitivt ikke er den nærmeste, men jeg vet det er to pokestop i nærheten… Jeg må jo finne ut hvordan dette funker… Pokemontur og deretter middag fra McDonalds, joda, ungene hadde nok elsket det dersom de fikk være med…

Selvfølgelig samme begrunnelse når jeg bestemmer meg for å gå til jobb og heller ta bussen hjem i dag. Har syklet til og fra jobb de siste dagene, men siden jeg ikke har feste for mobiltelefonen på styret har jeg avskrevet det med  at det blir for tungvindt å skulle stoppe for å fange pokemon når jeg sykler. Men det er definitivt ikke den verste starten på dagen med en 8 km lang gåtur med lydbok på øret (i alle fall da jeg fikk skrudd av de irriterende pokemonlydene som overdøvet lydboka). Ikke ble det den korteste ruten heller, når jeg oppdaget pokestop nesten på veien måtte jeg jo stikke innom selv om det ble en liten omvei. Begynte å bli alvorlig bekymret for antallet pokeballs en stund der. Og det er faktisk ganske fint med spillet, det er pokestops på diverse monumenter og severdigheter som jeg egentlig ikke har lagt merke til før. Noen av dem har jeg vært forbi nesten daglig i flere år uten å legge merke til dem. Dette er perfekt for å være turist i egen by! (Skjønt jeg synes selvsagt at kirka vår også hadde fortjent en pokestop!)

img_6075

Trafikken går som normalt, ingen aner at det er den skikkelig skummel (?)  pokemon midt blant oss. Heldigvis var jeg der å kunne fange den!

Jeg forsøker å være interessert i det ungene er interessert i, men når det gjelder pokemon har det gått inn det ene øret og ut det andre. Det er muligens også grunnen til at jeg skjønner lite av dette spillet. De har snakket om noen forskjellige krefter som står på kortene og utviklinger og typer, og de har pokemonkamp med vennene sine. Det kommer også noen spørsmål om mattestykker underveis i kampen for å finne ut hvem som slår hvem, men utover det… vel, det fester seg bare ikke. Men jeg ser jo nå at det hadde vært lurt å kunne, da hadde jeg trolig skjønt mer. Foreløpig holder jeg meg unna pokegym og kamper. Med tanke på begrunnelsen er det kanskje litt rart. Burde jeg ikke vite hvordan det funker også? Professoren forklarer sikker det som er nødvendig. Men faktisk tror jeg at det er det som gjør at jeg ikke bli helt hekta. Foreløpig er jeg mer nysgjerrig på teknologien bak og hvordan de har klart å bruke den til å få folk ut og i aktivitet. 

Jeg tror i grunnen at selv ikke utviklerne så for seg at det skulle bli en så stor suksess. Men dette er nytt og spennende, og sosiale medier gjør mange nysgjerrige nok til å forsøke selv. Jeg er spent på utviklingen videre. Småting i spillet som at du ikke kan endre avatar eller lag tyder på at det ikke er ferdigutviklet. Mangel på serverkapasitet også. Veldig irriterende når ting blir hengende. Det er forøvrig  den utrolige langsomme animasjonen når jeg har fanget en pokemon og må trykke to ganger for å komme videre også.Tipper at det også kommer til å bli en mer sosial side i spillet i framtiden, mulighet for å lage egne lag. Og trolig mer ting å kjøpe. Spørsmålet er om mange nok er med til da. For jeg tror at dette er en hype. Det er et supert sommerspill siden man må være utendørs, men jeg tipper det blir veldig mye roligere til høsten. Med mindre det kommer noen egne vinterpokemon da… 

Men jeg oppdager at jeg har fått en utfordring. Jeg har sagt at ungene ikke får mobiltelefon før de er ti år. Dersom spillet skulle falle i smak hos ungene, hvordan skal jeg da klare å håndheve mobilgrensa jeg har satt? Jeg er ikke veldig ivrig på å sende dem avgårde med min telefon. Likevel er det jo positivt dersom de er ute og beveget seg framfor å sitte inne etter skolen. Skal innrømme at jeg har litt problemer med å la dem ferdes der de vil helt fritt også, men det er noe jeg jobber med. (Og ja, selvsagt kan jeg ha sporing på dem, men jeg ønsker ikke det.) Ikke har vi noen pokestop i nærheten heller, så det er en viss fare for at jeg må stille opp som sjåfør… 

Innser også at jeg har et lite forklaringsproblem. Hvis jeg gjør dette for unga, hvorfor har jeg da valgt en så femini avatar? 

img_6057

Abelone

Fulgte ikke mine egne råd – svindlet på nett?

Jeg er dataingeniør og jobber i IKT avdelingen hos en bedrift. Datasikkerhet er ikke spesialiteten min, men jeg er opptatt av det. Mange brukere spør om råd, og jeg svarer så godt jeg klarer. Passord, virus og kryptering er kanskje det vi snakker mest om siden det er mest jobbrelatert, men det hender vi snakker om netthandel også. I dag skjedde det noe. Først så det ut til at jeg hadde gjort en feil, men etter å ha lest tilbakemeldinger om selskapet fra andre på nettet begynner jeg å lure om det kanskje ikke var fullt så enkelt likevel. Har jeg rett og slett gått på en svindel? 

Guttene vil gå i Karsten og Petras fotspor enda en gang. Flodhesten på glypoteket var ikke så vanskelig å finne som vi trodde, men vi ville gjerne hatt litt mer tid til å se på mumiene.


Guttene ønsker seg en tur til København til høsten, og jeg tenkte at jeg skulle bestille det i dag. Vi skal ta ferge ned, være i København i to netter og ta fly hjem igjen. De to første ble bestilt, nå gjensto returen. Jeg gjorde som jeg alltid gjør, søkte på restplass.no etter rimelige priser. Fant et passende klokkeslett. Det var flere som tilbød den samme reisen, med bare små variasjoner i pris. «Gotogate har jeg hørt om» tenkte jeg, «best å holde seg til et selskap man kjenner til». Bare synd at det jeg hadde hørt tydeligvis ikke var det jeg trodde jeg husket…

Vel, reisen kom direkte opp på hjemmesiden, riktig tidspunkt og pris. Jeg gikk videre, fylte inn navn og bagasje. Prisen økte selvsagt litt, men det var forventet. Samtidig sjekket jeg Norwegian sin side, flyselskapet som skulle fly denne strekningen. Vanligvis er det billigst å bestille rett hos flyselskapet, men her var det faktisk noen kroners forskjell i reisebyråets favør. Til og med bagasjen var noen kroner billigere. Og her burde jeg selvsagt ha stoppet opp og stilt et kritisk spørsmål om hvorfor det var billigere der. Men jeg tenkte som så at reisebyråer får sikkert litt rabatt siden de bestiller så mye, jeg har jo opplevd det tidligere også, hos et annet selskap. Jeg var fornøyd med å få en rimelig reise. Jeg gikk videre i bestillingen. Nei takk, jeg ønsker ikke fleksibel billett, ekstra service eller avbestillingsbeskyttelse. Har jo aldri hatt bruk for det før, og det kostet ganske så mye. Jeg er 99% sikker på at det fremdeles sto riktig klokkeslett da jeg la inn kortdetaljene. Men da betalingen var gjennomført dukket bekreftelsen opp – med et helt annet tidspunkt enn jeg hadde tenkt. Det nye tidspunktet ville innebære at vi landet på Gardermoen kl 2330 en søndag kveld. Jeg skulle ha et fly 1910, det var mer enn sent nok. Med barn som skal på skolen dagen etter kunne jeg rett og slett ikke ta et senere fly.

Jeg kastet meg på telefonen for å høre hva jeg kunne gjøre. Med fare for å høres ut som et surrehue; jeg har også tidligere klart å gjøre feil i bestilling. Den gang var det flere faner oppe samtidig i nettleseren som gjorde at det var feil informasjon som ble sendt. Den gang kastet jeg meg også over telefonen, og en hyggelig person på kundeservice sa at de hadde mulighet til å hjelpe kunder som hadde gjort en feil så sant de ringte med en gang – slik jeg hadde gjort. Alt ble refundert, uten gebyr og jeg fikk bestilt den turen jeg skulle ha. Denne gangen derimot…

Ventetiden var lang, jeg skjønner at de kanskje ha litt å gjøre med hendelsene som har vært i verden i det siste. Men jeg syntes det var viktig at jeg kontaktet dem umiddelbart slik at det var håp om å få ordnet opp. Hos Norwegian selv kan man avbestille gratis innen fire timer, jeg var håpefull. Vilkårene deres sier selvsagt noe annet, men erfaringsmessig er det personer som skjønner at ting kan gå galt og virkelig ønsker å hjelpe deg som sitter på kundeservice. Og dama som svarte var koselig hun, men det var dessverre begrenset hva hun kunne gjøre. For 295 pr person kunne hun endre bestillingen til den avgangen jeg ønsket. Eller så kunne jeg avbestille reisen for 395. «Da blir det billigere å avbestille og bestille på nytt da» sa jeg. «Ja» svarte hun, «skal jeg avbestille?» Jeg var fremdeles usikker på hvordan jeg hadde klart å booke feil fly, fire hundre kroner av reisebudsjettet var kjedelig, men det var vel ikke annen råd. Det var jo bedre det enn å betale masse for ombooking. 

Jeg har gått gjennom stegene på nytt etterpå. Alle utenom å legge inn kortinformasjon. Det er ikke noe sted jeg skal kunne gjøre denne tabben. Så lenge jeg hadde valgt riktig fly i utgangspunktet, og det hadde jeg, er det ikke noe sted det skal endre seg. Jeg satt der og lurte på om jeg skulle legge inn kortinformasjonen på nytt, men siden jeg var så sikker på at jeg hadde gjort alt riktig første gang turte jeg ikke stole på at ikke det samme skulle skje igjen. Jeg sendte en henvendelse til kundeservice med spørsmål om hva jeg kunne ha gjort feil og hvordan jeg kan sikre at det ikke skjer igjen – forventet svar på denne er om fire dager. Jeg spurte også om ikke jeg skulle fått en avbestillingsbekreftelse, det hadde jeg ikke fått enda. 

Den kom senere i dag – med en stor overraskelse. Avbestillingsgebyret var ikke på 395 for hele reisen slik jeg trodde, men 395 pr person. I tillegg vil de ikke refundere kredittkortgebyret på 177 kroner. 1757 kroner kostet altså avbestillingen. Hele reisen kostet 3714, så jeg vil si gebyret er relativt stort. Samtalen med dem, hvor jeg satt i kø i over 25 minutter, kostet forøvrig 97,53 kroner i tillegg.  

Blank cola light var et høydepunkt sist vi var i København. Kan vi gjøre det igjen?

Hvorfor skriver jeg dette? For å advare mot selskapet? Kanskje litt. Jeg har jo tross alt navngitt dem. Jeg undersøkte litt om selskapet etterpå på Google og Facebook, jeg er ikke den første som har opplevd dette eller andre feil som de tar seg klekkelig betalt for å rette opp i. Gjorde jeg noe feil underveis i bestillingen? Det vil jeg aldri få vite. Menneskelig feil? Teknisk svik? Jeg vet virkelig ikke. Jeg var så sikker på at jeg gjorde alt riktig. Det skulle ikke være mulig at klokkeslettet endret seg ved bestilling. 

Men først og fremst skriver jeg dette for å si at vi kan alle bli lurt. Selv jeg som jobber med IT. Jeg burde vite hvordan man handler på nettet og hvordan man unngår å bli lurt. Jeg burde vite at hvis vilkårene er dårlige så handler man et annet sted, men jeg aksepterte dem likevel. Jeg burde vite at selskaper jeg ikke har handlet hos før bør sjekkes opp på forhånd – ikke etterpå slik jeg gjorde. Og hvis et tilbud virker for godt til å være sant, som at et reisebyrå kan tilby lavere pris enn flyselskapet selv, da er det kanskje nettopp det, et tilbud som er for godt til å være sant. 

Mens jeg har skrevet dette har jeg fått svar på den ene henvendelsen jeg sendte. Jeg har fått rabatt og skal «bare» betale 395 kr i avbestillingsgebyr for alle sammen, pluss 177 kr i kredittkortgebyr. Det er mindre enn jeg trodde for litt siden, så jeg burde kanskje være jublende glad og la saken ligge? Men etter å ha lest alle tilbakemeldingene på nettet om dem har jeg denne nagende følelsen av at det kanskje ikke var min feil likevel. At det kanskje oppstår slike «tekniske feil» som utløser gode gebyrer om man ikke har tegnet serviceavtale med dem. Kanskje er det ansvarsfraskrivelse. Konspirasjonsteorier som tar av. Om jeg har gjort en feil bør jeg vel kunne stå for det? Det vil være umulig å bevise, så å ta saken videre… Men om det ikke var en tilfeldighet, hvordan kan det oppdages hvis alle holder kjeft og betaler? Bevisbyrden er min, jeg tviler på om jeg klarer å overbevise noen andre om at dette er svindel. Urettferdige vilkår, ja, men svindel? 

Nei, jeg taper nok mine 572 kroner. Jeg skulle spare en knapp hundrelapp… Hadde jeg handlet direkte hos flyselskapet hadde jeg kunne avbestille gratis i løpet av fire timer hos Norwegian. Hos SAS i løpet av 24 timer. Jeg har lært en lekse.

Abelone

Fantastisk uten plastikk?

Jeg tror jeg er som en gjennomsnittlig forbruker. Det skal være enkelt. Ofte kommer det i konflikt med både økonomi- og miljøhensyn. Hvilket hensyn skal da veie tyngst?

Sist uke leste jeg om plastfri juli hos klin-kokos. Et sånt innlegg er med på å skape bevissthet om hva man bruker av plastikk, og jeg har tenkt en del på hva vi bruker av plastikk. Det er særlig engangsting og emballasje som er miljøsvin. Men det er jo så lettvint da…

La oss ta jobblunsjen min som eksempel. Jeg har pålegg på jobb, men tar med brødskiver hver dag. Disse frakter jeg i en plastpose. Og selv om den posen hadde vært helt fin å gjenbruke, så bretter jeg den fint sammen etterpå – og kaster den. Det pålegget jeg har på jobb er ferdigskjært ost. Brunosten har et plast mellomleggspapir mellom hver skive for at de ikke skal feste seg til hverandre. Og helt ærlig, så varer ikke en pakke ost så lenge, så det blir en del emballasje at det også. Jeg bruker å spise en yoghurt til lunsj – enda mer plast. Og bare fordi jeg er lat bruker jeg en engangsskje til yoghurten. Jeg har en vanlig skje på kontoret, så det er egentlig ikke noen god grunn til å velge plastikk, jeg bare gidder ikke ta den med meg. Er jeg alene om det, å velge lette løsninger? Jeg kunne brukt matboks, ostehøvel og tatt med skje. Både økonomi og miljø er enige om at det ville vært en bedre løsning, men det er ikke så lettvint da. 

Avfall etter dagens lunsj: yoghurtbeger, plastpose, to mellomleggspapir fra oppskåret ost og en plastskje. I tillegg til en tepose, den var dessuten pakket inn i en egen papirpose. Nødvendig?

Det blir en del plast hjemme også. Akkurat når det gjelder tallerken og bestikk bruker vi selvsagt ikke engangs til vanlig, men det er emballasje fra både mat og leker, sugerør, disse små plastposene fra diverse butikker som ikke passer i en eneste søppelbøtte og alt for mange plastposer generelt. Også elsker jeg tupperwarene mine, men heldigvis er det laget for å kunne gå i arv! Riktignok ikke i 400 åreller hvor lang nedbrytingstiden nå er, men de varer lenge. 

Jeg har lyst til å påstå at jeg er flink til å gjenbruke bokser som emballasje, men status i skuffen med bokser er at det er mange lokk og få bokser, så med mindre det befinner seg veldig mange bokser i fryseren uten lokk… (nei, det gjør ikke det!). Jeg prøver å ikke samle opp tomme isbokser, men de er jo så greie å ha på hytta… Og fra et miljøperspektiv er det vel bra om vi samler dem opp? At vi fyller kroppen med giftstoffer derimot… 

Jeg trøster meg med at vi har et flott nytt automatisk sorteringsanlegg her i distriktet. Så blir plasten i alle fall gjenvunnet! Faktisk sier ROAF at innsamling av plast pr innbygger er mer enn doblet siden den automatiske sorteringen startet. Det er jo bra. Kanskje. Hvis det samles inn mer fordi det brukes mer derimot er det ikke bra, og det sier jo ikke den statistikken noe om.  

Infintum mener at 150 millioner flasker er på avveie hvert år. Det tallet høres veldig høyt ut, og jeg er litt i tvil om hvordan de definerer «på avveie». Selv har jeg en liten samling både på jobb og hjemme. Jeg kjøper dessuten innimellom i Sverige, og dette har så lav pant at jeg heller kildesorterer det her hjemme enn å pante. Hvis de sorteres med plast eller metall antar jeg at de kanskje er «på avveie» siden de ikke har vært gjennom panteordningen, men de blir jo gjenbrukt. Og selv om flaskene pantes, blir det egentlig miljøvennlig? Selv gjenbrukbar plast er vel plast eller? Transport har vel dessuten også sitt miljøavtrykk? Burde jeg ikke heller redusere brusdrikking? Eller gå over til å bruke min egen kullsyremaskin? 

Jeg skal pante snart, jeg lover!

Jeg synes det er vanskelig å redusere bruken av plast. Eller ubehagelig er kanskje riktigere ord. Det er en del ting jeg kan gjøre noe med. Men jeg er usikker på om de andre valgene er bedre. Som er det bedre å velge større forpakninger av yoghurt og helle over i et (gjenbrukbart) beger? Og det er noen ting jeg ikke like enkelt kan gjøre noe med. Jeg kan selvsagt boikotte å kjøpe is og kjøttdeig og andre varer fordi
jeg ikke liker emballasjen. Men det hjelper vel ikke om bare jeg protesterer? Jeg må jo ha mat… (les: det er ubehagelig å boikotte, så jeg er villig til å finne på unnskyldninger for å ikke gjøre det).

Da jeg først leste utfordringen til Anita om plastfri juli tenkte jeg «game on, jeg er med». Plastfri blir jeg ikke i løpet av juli, men jeg kan redusere forbruket. Det gjelder å være bevisst, så i juli skal jeg: 

  • Kjøpe færre brusflasker – og pante de jeg har. 
  • Bruke matboks til brødskivene mine til hverdags og gjenbruke plastposen hvis jeg kan  Jeg har dessuten kjøpt brød og lagt i fryseren på jobb, så det er ingen unnskyldning for å frakte matpakka i plastpose. 
  • Gå til innkjøp av sugerør av glass eller bambus. (Men hva gjør jeg med de 300 sugerørene jeg har liggende? Å kaste dem ubrukt er vel enda verre enn å bruke dem en gang?)
  • Si nei takk til de små, ubrukelige posene. 
  • Når jeg velger engangsbestikk og tallerkener skal jeg velge nedbrytbart. Det er bare en ting jeg lurer på – skal det det kildesorteres med matavfall eller restavfall? 

Tenker du miljøvern på sommeren eller vinner lettvint når det er ferie? 

Abelone

Identitetskrise!

«Hei, jeg heter Abelone, er 29 år og mamma’n til turboprisen som ble født i mars» sa jeg første gang jeg var på barseltreff. Det var da det slo meg, jeg var plutselig «bare» mamma’n til. På vei hjem etter treffet følte jeg at jeg hadde mistet meg selv litt. Jeg var ikke klar over hvor stor del av identiteten min som hang sammen med yrket mitt. Med tiden har jeg selvsagt vokst inn i rollen som «mamma’n til», det er en del av meg, av min identitet, akkurat som de andre tingene som gjør meg til meg.

Gjennom livet har vi flere merkelapper, eller roller om du vil. Vi er noe for noen, i timer, dager, måneder eller år. Vi er i bås, satt der av andre eller oss selv. For et års tid siden, jeg huske ikke i hvilken sammenheng, slengte jeg ut «jeg er en sliten småbarnsmor, jeg, vet du». Gutta på jobben var ikke sikker på om jeg egentlig var småbarnsmor lenger, lillebror hadde jo passert 5 år. Hvor lenge er man egentlig småbarnsmor? Jeg insisterte på at det i alle fall måtte vare til han begynte på skolen.


For et år siden var jeg en småbarnsmor. Til og med en sliten en. Men det siste året har det skjedd mye. Jeg våkner ikke hver morgen og oppdager at det ligger en liten tass i senga mi (helt uten at jeg har fått med meg at han har kommet). Jeg legger ikke fram klær til dagen etter, begge guttene klarer utmerket å finne dette i skapet selv. Jeg trenger ikke smøre brødskivene til lillebror eller skjenke i glasset, han klarer dessuten å finne mat i kjøleskapet selv. Jeg er allerede så vant til at lillebror klarer seg selv på do at jeg glemmer kompiser av han på do når de er på besøk… Han kan lese (store bokstaver), regne (pluss og minus til rundt 30), klokka (i alle fall til nærmeste hele time) og med litt hjelp med tierne kan han telle til tusen hvis vi gidder (selv om læreren sikkert vil påstå at det kun er en regle). Får han valget mellom å bli lest høyt for av meg eller en lydbok på kvelden er det slett ikke alltid at jeg vinner (snufs!).  Jeg trenger ikke sitte i gangen utenfor rommet og vente på at han sovner. Alle de små tingene som gjorde meg til en sliten småbarnsmor. Vi har nå kommet i en alder hvor det er hjelp i han, oppgavene han fikk utdelt på ukelønnsskjemaet fikser han lett. Han er selvgående og har full kontroll på både netflix og nettbrett. Blomsterbukettene jeg får er ikke lenger en løvetann røsket opp med rota. Han har mistet sin første tann, han har skutt i været, han vet hva han vil. Han overrasker og imponerer med breakdance han i alle fall ikke har lært av meg. Da vi var på svømming for en stund siden fikk jeg beskjed «ikke hold meg, jeg klarer det selv».

Nei, jeg er ikke lenger en sliten småbarnsmor.

Vi har fremdeles trampoline i hagen, og jeg hører stadig på barnemusikk (det vil si, det er Trond Viggo Torgersen, barna elsker den, men den er vel like mye for voksne?) i bilen. Kaffen blir fremdeles kald og jeg bruker lang tid på do (dog uten å fake magetrøbbel). Barna mine er bakgrunnsbilde på telefonen (det er dessuten noen tusen bilder av dem på kamerarullen). Alle punkter fra listen med sikre tegn på at du er småbarnsforeldre. Men hvor lenge er man egentlig småbarnsforeldre? 

I dag var lillebrors siste dag på barnehagen. Jeg synes kanskje det er mer sentimentalt enn han. Han er klar, men er jeg? Og hva er jeg nå, når jeg ikke lenger er småbarnsmor? Når jeg går ut av denne båsen jeg har satt meg selv i, er det da en ny bås som venter meg? 

Abelone

 

Hvis bare

Hvis bare jeg ikke hadde vært den første som sto opp i dag. Gardina er nemlig nede når jeg står opp først. 

Hvis bare jeg hadde kastet et blikk ut av vinduet på vei til badet. Da hadde jeg sett at det var utrygt. 

Hvis bare jeg hadde spist frokost før jeg dro. Da hadde morgensnappen fra Anja fortalt meg hvordan ståa var. 

Hvis bare jeg hadde droppet shopping sist uke. Da hadde mangel på utstyr hindret meg. 

Hvis bare jeg hadde sjekket værmeldingen. Da hadde jeg visst at det ville komme ettermiddagsbyger. 

Hvis bare jeg hadde dratt en halvtime før fra jobb. Eller en halvtime etter, for da var det over. 

Men det gjorde jeg ikke. Dermed ble det en våt og kald «fornøyelse» å sykle hjem i dag. 

Mannen min sier at det ikke er farlig å bli våt. Når jeg havner i regnvær på sykkelen bruker jeg å gjenta det som er mantra. «Det er ikke farlig å bli våt», og jeg legger til «bare jæ***g ubehagelig». Det hjelper ikke, jeg er alltid gretten når jeg kommer hjem våt og kald. Jeg er dessuten ekstra sliten de dagene, skulle tro det var mer motstand på dekkene enn normalt på våte veier. Og vondtene er verre enn sist også når det regner. «Dumt jeg ikke har med sykkellåsen» tenker jeg, «da kunne jeg låst fast sykkelen her og tatt bussen hjem». Heldigvis har jeg dårlig hukommelse. Allerede når jeg kommer ut av dusjen er det glemt (og det er vel grunnen til at det skjer igjen og igjen). Plutselig er jeg bare fornøyd med å ha gjennomført. 

Vått sykkelutstyr ligger nå til tørk. I morgen er allting glemt.

Men heldigvis har jeg en skikkelig god unnskyldning for å slippe i morgen; det er noe galt med sykkelen, så det må fikses før jeg kan sykle igjen. 

Jeg er helt klart en godværsmosjonist. Er du? 
Abelone

hits

Sommerdrømmer 2.0

Alle som har vært barn lengter tilbake til den perfekte sommerdagen sier Trond Viggo Torgersen. Det er vel det vi ser for oss når vi tenker på sommerferien, lange, lyse dager, godt vær og passende avslappende? Når jeg tenker tilbake på sommer når jeg selv var barn, var sommeren uendelig lang, og dessuten var det alltid sol. Det hendte at det kom noen kraftige ettermiddagbyger med tordenvær, men det skjedde så sjelden at det var veldig spennende. Ofte gikk strømmen også når det var slikt vær, og vi tente levende lys og samlet oss foran peisen. Dagen etter var sola tilbake, og vi kunne igjen være ute og leke hele dagen. Det er den følelsen vi ønsker å gi videre til barna våre: at sommeren er uendelig, at sola alltid skinner og at vi har tid til hverandre.

Alle som har vært barn lengter tilbake til avslutningen på en perfekt sommerkveld. (…) En sånn kveld som smiler til deg selv når du er stor og vet at det ikke er deg, men en annen lykkelig barndom du lukker soveromsdøren til.(Trond Viggo Torgersen)

Men når vi blir voksne finner vi ut at sommerferien ikke er uendelig. Og plutselig rakk man ikke alt vi kunne gjøre i sommer likevel. Riktignok kan vi strekke sommeren ganske kraftig i begge ender av ferien med litt godvilje, men hos oss blir det i alle fall ofte til at vi ikke får gjort alt vi hadde planlagt. For et par år siden skrev jeg sommeren bøtteliste. To år senere har vi fremdeles ikke fullført alle punktene, men vi har fått gjort en del av det. Familien tok en brainstorming på hva vi hadde lyst til å gjøre i løpet av sommeren i år, og det resulterte i denne lista:

sommerdrommer3

Unger er virkelig ikke veldig kravstore! Mange av disse er verken vanskelige eller dyre. OK, jeg skal innrømme det, jeg sensurerte ut et punkt. Vi var i københavn i mai, og ungene ønsker seg tilbake, denne gangen sammen med faren. Mora er nemlig litt pysete på tivoli. Det blir ikke i sommer, men vi håper å få det til i løpet av senhøsten. Siste punktet på lista er forøvrig også inspirert av københavnturen i mai, vi spiste middag på sjørøverskuta i Tivoli og fikk servert kanonkuler – altså kjøttboller (og kylling er forøvrig sjøpapegøye).

I sommer holder vi oss i Norge. Vi skal være mye hjemme. Jeg tror sommeren i år blir knall!

Abelone

P.S. Jeg prøver å overbevise om at jeg ikke er på jakt etter oppmerksomhet, men i dag snakker jeg om drømmelister og at små tingene også er store opplevelser i VG+…  (Kommer på trykk i morgen). Antar jeg ødela det inntrykket der…

Følg meg på facebook og snapchat.

 

10 totalt unyttige fakta om juli

Juli, den deilige sommermåneden hvor alle reiser på ferie og resten av Norge stopper opp. Men noen unyttige fakta om juli tror jeg ikke jeg har gitt deg. Snakk om forglemmelse! (eller kanskje det var fordi wikipedia sier ganske lite om juli).

 

img_5862

Juli er måneden hvor klokka liksom stopper og vi har T-I-D (også kalt ferie). Gutta er fremdeles ikke overbevist om at selvfisket fisk er nyyydelig og tar med pølser og marshmallows. Det skal uansett ikke så mye til før det blir en tur å skrive hjem om.

Julius Cæsar himself gav måneden navn – etter nettopp seg selv siden han selv var født i juli. I alle fall i følge norske wikipedia. Den engelske sier at det var det romerske sentatet som gjorde det i hans ære. og solen er på sitt varmest da.

  1. Julius Cæsar himself gave måneden navn – etter nettopp seg selv siden han var født i juli. I alle fall i følge norske wikipedia. Den engelske sier at det var det romerske sentatet som gjorde det i til hans ære.
  2. Tidligere het måneden Quintilis og var årets femte måned. Jeg synes fremdeles det var noen skikkelig surrehuer som fant på å sette inn et par måneder først i kalenderen.
  3. April og juli begynner alltid på samme ukedag. I skuddår starter også januar på samme ukedag.
  4. Folk har alltid vært opptatt av sommerværet. Primstaven har fire viktige værdager i slutten av juli:
    • Regnet det Marit vassause dagen (20.juli), ble det dårlig vær i flere uker
    • Ble Jakob Våthatt våt (25.juli), ble det mye regn i slåttonna
    • Som været var på sjusoverdagen (27.juli) skulle det bli 7 uker
    • Våt olsok (29.juli) varslet våt høst, mens fin olsok varslet godt høstvær
  5. Hundedagene begynner 23.juli. Den har også mange værtegn, men disse varierer fra sted til sted. I Oslo betyr fint vær 23.juli at det blir fint vær i en måned. Jeg krysser fingrene for at det blir fint her da!
  6. Ryktet om at det ikke er mulig å piske krem i løpet av hundedagene er forøvrig ikke riktig – jeg har testet. Om den blir sur raskere enn normalt vet jeg derimot ikke. Godsakene er spist opp lenge før den rekker å bli sur her i huset.
  7. Den høyeste temperaturen målt i juli i Norge ble satt så langt tilbake som i 1901. 21.juli 1901 ble det målt 35,0 grader ved Observatoriet i Oslo. (Høyeste temperatur noen sinne ble forøvrig målt i Buskerud i juni 1970, da var det 35,6 grader). Men hvis jeg synes det er kaldt for tiden, så kunne det vært verre. Slik som det var ved Fannaråki i Sogn og Fjordane 5.juli 1951 da det ble målt -8,3 grader. Du la merke til minusen foran? I Juli!
  8. Fødselsstenen, eller lykkesteinen som de også kalles, for juli er rubin som er et symbol på lidenskap.
  9. Av alle merkedagene i juli tror jeg kanskje at den internasjonale vennskapsdagen må være den koseligste. Når sant skal sies har jeg vel aldri sett noen markering eller feiring av dagen før, men den høres koselig ut. Også er jo dagen tross alt ganske ny (FN vedtok den i 2011). Og dessuten er det mange folk som har ferie enda, så det er jo helt håpløst å arrangere noe den dagen?
  10. Forresten, jeg tar det tilbake, den beste merkedagen må være verdens sjokoladedag 7.juli. Den har liksom ikke tatt helt av i Norge. Kan det ha en sammenheng med at sol og sjokolade er en litt dårlig kombinasjon?

Har du andre gode og/eller unyttige fakta om juli?

Abelone

hits