Adventsutfordring del 2

Jeg fortalte i går at jeg var ferdig med alle julegavene. En av grunnene til det er at jeg gir veldig få gaver. Jeg kjenner at det er et lengre innlegg som vil ut om akkurat det temaet når jeg bare har klart å stokke tankene riktig i hodet. Anyway, jeg skal gi julegavetips i følge Anne-Helenes utfordring.

vjz7tkhncfk-ben-white

Jeg hater å innrømme det, men det hadde blitt kjedelig hvis man ikke fikk en eneste gave til jul… Foto av: Ben White

Oppgaven lyder som følger:

Del et julegavetips til en fireåring, til en tiåring, til en fjortenåring og til en sekstiåring

4-åring: Julen er til for barna sier de. Jeg er vel ikke helt enig i det, men det er ingen tvil om at det er ungene som gleder seg mest til pakkene. En 4-åring er absolutt i den enkleste alderen. Det er bare å gå inn på nærmeste lekebutikk å finne et eller annet. Jeg vil likevel anbefale Brio togbane (andre produsenter som biltema og ikea  er kompatible og kan altså brukes sammen med disse) og Duplo. Dette er ting som varer i årevis, er lette å få solgt om man ønsker det og samtidig er mulig å ta fram senere. Mens de små er mest opptatt av å kjøre med togene, lar de store det gå sport i å bruke hver eneste skinne av banen når de bygger. Duploen har vi satt på hytta, og både 6-åringen og 9-åringen elsker å finne den igjen og leke med den der. Fordi vi har ganske mye blir det en fin lek som de har sammen og som engasjere i flere timer. Det er en annen grunn til at jeg trekker fram akkurat disse typene, jeg synes det er en fordel om man kan ha mye av samme type leke. Da kan mange lett være med i leken fordi det er nok til alle og opprydding går raskere, for det er ikke tusen ting som skal sorteres forskjellig. Et boktips til slutt: begge våre har elsket boka Thomas’ store bok om ord. Det er ikke noen historie der, men det er så mye å snakke om, så det blir en veldig fin «lesestund» som er ganske lærerik også.

10-åring: Denne burde være lett siden jeg har en snart 10-åring i huset. Men han har det meste han trenger. Det vil si, det er fare for at både ski- og skøyteutstyr må byttes i år, men det er ikke hvem som helst man kan ønske seg det av (og dessverre kom jeg ikke på det før ønskene var sendt).  Ønskene begynner å bli dyrere og vrir seg mer mot elektronikk. Snart 10-åringen min er heldigvis fremdeles leken, Lego og Playmo er favoritter – og igjen ting som varer og kan selges om man vil.

Jeg hørte at en kompis hadde fått i bursdagsgave fra foreldrene at de skulle se Star Wars filmene sammen – dette er jo egentlig 11-års grense og det å kunne «bryte reglene» er spennende (samtidig som det er veldig mange i vennekretsen hvor aldersgrense ikke blir overholdt, da faller man fort litt utenfor). Det var en her i huset som ønsket seg det også da han hørte det, og jeg må innrømme at jeg synes ideen er like enkel som den er genial (utenom at jeg synes Star Wars var sykt kjedelig den gang jeg så trilogien, så akkurat den er ikke jeg særlig ivrig på). Faktisk har jeg litt samme ting med Harry Potter. Vi har begynt å lese den første boka sammen, og når vi er ferdig med den skal vi se filmen. (Og der fikk du et boktips i samme slengen).

xjb7du_4kqq-andrew-neel

Foto av Andrew Neel

14-åring: Når leker ikke lenger er like interessant, blir det straks vanskeligere. De, i alle fall en del, begynner å bli bevisst på merker og hva de signaliserer ved å ha på seg ulike ting. Og ting begynner gjerne å koste en del. Så selv om jeg egentlig er imot å bytte penger, så er dette alderen som er unntaket. La dem spare til det de ønsker seg selv. Når man får lov til å ønske seg noe en stund og spare til det, så setter man mer pris på det også. Det er uansett en god ting å lære seg å disponere penger før man skal stå på egne ben.

Jeg kan ikke helt huske hvilke bøker jeg leste som 14-åring selv, men jeg vet at litteratur alltid har vært en viktig del av livet mitt. Om ikke ungdommen er glad i å lese selv, så kan det være at historier kan fenge. Jeg vil derfor slå et slag for lydbøker. Et abonnement på storytel er dyrt, men det gir tilgang på mange, mange historier. Jeg tror både voksne og ungdommer har behov for noen hvileskjær for å roe ned. Da er lydbok fint.

60-åring: De fleste 60-åringer har det de trenger å vel så det, kanskje til og med tid? Dette er kanskje alderen hvor de begynner å tenke på når de skal gå av med pensjon og hva de da skal fylle dagen med. Forhåpentligvis er helsa enda god slik at man kan være aktiv. Så hva er da bedre enn en aktivitet? Teaterbilletter, jazzcruise på fjorden, kino eller vinsmaking alt etter interesse. Jeg tenker i alle fall at tid sammen er det som står høyest på ønskelista, det er fint både for små og store og fylle opp minnebanken. Bor man nært kan man legge inn faste middagsinvitasjoner, eller kanskje man skal reise på ferie sammen i år? Det trenger ikke være så fancy som en all-inklusiv i syden, det fungerer helt fint å reise til en campinghytte og fylle dagene med opplevelser i nærheten av dette stedet. Skal jeg trekke fram en anbefaling som vi har gjort selv med besteforeldre, så er camping i Orsa med besøk i Mora, rovdyrpark og tomteland et godt valg.

Dette er også aldergruppen hvor det fremdeles er mulig å innføre ny teknologi, så om de ikke har tatt spranget over til nettbrett, så er det kanskje på tide? Min mor har gått over til å lese avis på padda, bra for miljøet og avisen er med uansett hvor hun er. Svigerfar fyller kjedelige stunder med diverse spill (som har spiller for barnebarna selvsagt!) på iPaden. Det offentlige skal bli mer digitale, og de eldre er nødt til å være med om de vil det eller ikke. Er de vant til å bruke teknologien tror jeg det er enklere å bli med videre på utviklingen? Det var kanskje i overkant dyrt gavetips, men hvis man går sammen flere er det kanskje oppnåelig?

Det var mine gavetips. Selv har jeg i stor grad gått for opplevelser i år. Om det faller i smak gjenstår selvsagt å se🙂

Abelone

10 ting jeg gleder meg til i desember

Så var det allerede blitt desember og advent er i full gang. Jeg er faktisk ferdig med julegavene allerede, det er herlig det! Likevel blir det en hektisk adventstid, jeg har nemlig så mye kos i kalenderen at det kan bli travelt. I tillegg til at vi følger med på snøfall og leser adventskalenderbok. I desember gleder jeg meg for eksempel til: 

Så var desember i gang. Hver kveld er kjøkkenbenken skjult under restene av dagens bakeprosjekt, men vi koser oss glugg ihjel med gløgg og pepperkaker mens vi haster mellom alle juleavslutningene. På julaften kommer jeg til å synke godsliten ned i en stol og oppdager at jeg glemt å sende julekort i år også. Men det spiller ingen rolle, for det blir jul likevel, og da skal vi i alle fall kose oss!

1. Gutta skal på kjemisk juleverksted. Siden hudkremen har fått skryt håper jeg selvsagt at det drypper litt på mora til jul. 😉

2. Snart er det årets siste jobbreise for mannen. Når mannen er borte har gutta og jeg en greie om at vi kjøper middag på McDonald’s og koser oss skikkelig. Så selv om vi foretrekker at mannen er hjemme med oss, så hender det vi spør om ikke han skal reise bort snart…

3. Neste helg skal vi se pøbel i pels, et samtidsteaterstykke om en gutt og en bakgårdkatt og en julaften i Oslos gater.

4. Samtidig tar vi med oss litt julemarked i Oslo. Jeg har vært på flere julemarkeder i andre land, men det i Oslo har jeg bare gått gjennom et par ganger i tidligere år. I år har jeg tenkt å bruke litt mer tid enn å bare få gjennom. 

5. Hvert år siden den ene gangen vi dro ut og hogde juletre har jeg sagt at vi skal gjøre det hvert år. Det har ikke blitt noe av (og vi har trukket fram plasttreet som bare skulle være en gang eller to). Men i år skal vi få det til (krysser fingrene for at alle holder seg friske i år!)

6. Julebord med jentene. For fem år siden startet vi en «klubb» med damer i nærområdet. Nå møtes vi ca en gang i måneden. Det er alltid koselig når denne gjengen med høyt tempo på snakketøyet og rå latter samles. Jeg tror det er litt sunt med slike avbrekk.  

7. Snart får vi se resultatet av iherdig øving på skuespill og sanger hjemme; det er klart for juleavslutninger på skolen. 

8. Jeg liker faktisk å bake, så jul er en super unnskyldning for å gjøre det. Det er spennende å finne nye oppskrifter, og det er masse inspirasjon der ute. Jeg har f.eks. tenkt å forsøke meg på juletremarengs. 

9. Vi har tenkt å komme oss på kino og se julenissen og snekker Andersen. Historien har fulgt meg i barndommen, så jeg er spent på filmtolkningen av denne. 

10. Og sist men ikke minst: jul!! God mat, tid sammen og (selv om jeg ikke helt vil innrømme det ) pakker. 

Hva gleder du deg til i desember?

Abelone

VINN, VINN, VINN!

Jeg forsøker å undertrykke datajenta i meg her inne. Dette skal ikke være en sånn blogg. Dessuten får jeg fort få den bedrevitende tonen når jeg snakker fag. Uansett, hva er gøy med datasikkerhet liksom? Jeg har sittet på hendene mine. Men jeg klarer ikke å la være, jeg bare må si noe! For like sikkert som at det kommer slankeoppskrifter  i ukebladene i januar (fire sider før kakeoppskriftene), er det at noen kommer til å oppleve økt antall e-poster i januar. Og det er deres egen feil!

Det renner over på facebook, og jeg får masse i e-poster. «Delta i vår julekalender og vinn hver dag»! «Meld deg på nå!» «Gå ikke glipp av muligheten til å vinne masse, feite premier». Det er kult å vinne – særlig om det er noe man trenger. Og man vinner som kjent ikke om ikke man deltar. Men er det egentlig så lurt? 

Jeg er trønder og synes selvsagt at Nidar sjokolade er best. Men er den god nok til at jeg ønsker nyhetsbrev fra dem? Kan jeg enkelt melde meg av? Får jeg det kun i konkurranseperioden eller fortsetter det etterpå også? (Forøvrig blir jeg skeptisk til en adresse med ordet «copy» i navnet, men det er en helt annen sak)

Hvor mange av oss leser betinngelsene før vi trykker meld på? Det kan skjule seg mye morsomt i dem…

De fleste bedrifter ønsker å tjene penger. De deler ikke ut ting gratis for å være snille. OK, jeg har vel muligens hørt om et par tilfeller. Eller vent litt, hvis jeg har hørt om det er det vel snakk om markedsføring? Eventuelt merkevarebygging? For det er klart jeg helst vil handle hos den snille kjøpmannen. Ops, nå snakket jeg meg bort. Det jeg skulle fram til var at han snille kjøpmannen gjerne vil sende meg e-post med ukens tilbud. Det er kanskje en god ting? Men butikker hadde ikke hatt det om de ikke tjente på det. For når det står «kun i dag -30%», ja, da løper og kjøper vi da. Ofte ting vi ikke trenger. Vi visste knapt at det fantes før noen fortalte oss at livet ikke var komplett uten en slik dings. Selv om butikken er snill og setter ned prisen, så tjener de på det. Fordi vi er mange nok som gjør det og fordi det ramler litt ekstra i handlevogna når vi er det. Jeg er ganske sikker, uten å ha noe undersøkelse å vise til akkurat nå, at direkte markedsføring i form av e-post er effektivt. 

Men om det bare er han snille kjøpmannen som gjør det, så er det vel greit? Hvor mange nyhetsbrev skjuler det seg egentlig bak vilkåret over? Eksemplene mine sier ikke noe om å dele med sine samarbeidspartnere, men jeg har sett slike også. Da kan vi snakke mye e-post. Bare å melde seg av? Tja, det kan ta tid hvis det blir mange nyhetsbrev. Min erfaring er dessuten at de deler ut i lang tid etterpå – til alle som er villige til å betale. Jeg må innrømme at jeg er litt overrasket over at de kun spør etter e-postadressen. Burde man ikke ha litt mer for å kunne få kontakt med vinneren? 

Jeg har også sett aktører med… er det lov å kalle det hjemmesnekrede løsninger? På enkelte av disse er jeg bekymret for sikkerheten. Er mine data trygt lagret? Hvor lenge lagres de? Hvem har tilgang til dem? Hvem kan få tilgang til dem? 

Fraråder jeg å delta i julekalendere? Nja, jeg vil ikke si det så sterkt. Men jeg vil anbefale litt kildekritikk, vær litt skeptisk før du gir fra deg adressen din og andre opplysninger. Vurder eventuelt om du skal ha en egen adresse som kan brukes til dette formålet. Det tar bare et par minutter å lage, men kan hindre oversvømmelse senere. Les vilkårene, og tenk over hvorfor dine opplysninger er verdt å gi bort så mye gratis. Det er mye sant i uttrykket «there is no such thing as a free lunch»…

Abelone

Mer skremselspropaganda:
Derfor lures du til å like og dele
Forbrukerombudet advarer mot julekalendere på internett

En liten disclaimer: Jeg trekker fram et par (bilde)eksempler her. Jeg vil ikke påstå at dette er useriøse aktører som kommer til å spamme deg ned etterpå, jeg har ikke noe grunnlag for å mene det. Men jeg ønsker at du skal være litt kritisk til hva du trykker på og lese hva sier ja til.

Desemberutfordring 

Anne-Helene kom forleden med en desemberutfordring. Hver søndag i advent er det en ny oppgave å svare på. Denne uken lyder oppgaven:

Del lenke til en nyhet som har provosert deg i uken som gikk, eller som har fått deg til å le. Skriv litt om hvorfor.

Jeg kunne skrevet om dark room, det har vært mange gode innlegg der. Jeg kunne engasjert meg i Listhaug/Joner-saken, men jeg har ikke skjønt hva ståheien egentlig handler om. Jeg kunne ha sagt noe om black friday vs grønn fredag eller om at jeg ble litt irritert på meg selv da jeg oppdaget at det er «Waste reduction week» denne uken og jeg ikke hadde fått med meg det. 

Det burde liksom vært noe viktig jeg trakk fram. Jeg burde mene noe. Men det er ingen nyheter som virkelig har provosert meg denne uken. Så jeg er nesten litt pinlige berørt når jeg avslører hva som har engasjert meg mest. Den saken som har fått meg til å le denne uka, som satte meg i fyr og flamme, fant jeg inne på Facebook gruppa «uperfekt og stolt»; rampenissen er tilbake

Screenshot fra Facebookgruppa «Uperfekt og stolt».

Jeg liker ideen! Likner litt på dinovember, men siden dinosaurene aldri har blitt favorittleken her i huset så har jeg aldri innført den. Men en rampenisse, det kunne være gøy. Eller en rampealv kanskje? I fjor var det nemlig en rampealv som tok pakkene fra julenissen og gjemte dem for oss! Tenk om han flytter inn da. Det kunne blitt slitsomt! Og veldig morsomt. I et kaotisk hus må dessverre rampestrekene være ganske store for å synes da. Det holder ikke å søle litt frokostblanding på gulvet liksom, det gjør vi godt selv. Men det var mange gode ideer, så det er gjennomførbart. Eller vent nå litt. Lillebror er redd for både påskeharen og tannfeen. Han liker ikke tanke på at noen sniker seg rundt i huset mens vi sover. Så en rampealv som sniker seg rundt og gjør rampete ting er kanskje ikke så god ide? Men det hadde selvsagt vært greit å ha en skyldebukk om man skulle finne på noe galt da. Om man spiser opp alt julegodteriet på forhånd f.eks. Eller om en av ungene knuser noe av julepynten. «Det var ikke meg, det var ramplealven!!»

Har du rampenisse i huset ditt?
Abelone

 

Nei, aktivitetskalender gir ikke glade barn og foreldre

«Julekalender med glade-barn (og foreldre) garanti!» lokket loop med for et par år siden. «Tid samme er den beste julekalendergaven» sa de. Aktivitetskalender er bra både for miljø og familien. Og i teorien er jeg veldig enig i det. Men det er bare i teorien. For som de selv sier «i adventstida har vi enda flere baller i luften enn ellers i året». Når hverdagen er hektisk nok i seg selv, hvordan skal vi da klare å presse inn enda mer?

kalender

Screenshot fra loop.no

Det aller første problemet jeg ser (utover at jeg er skeptisk til bindestreken i «glade-barn garanti» altså) er planlegging. Jeg har stålkontroll på familiekalenderen, skjer det noe må det inn der. Men selv ikke jeg har full oversikt over alt som skjer i desember på forhånd. Kanskje får vi en invitasjon? Kanskje ungene vil bli med noen hjem etter skolen en dag. Hvor lang tid i forveien må jeg avtale det liksom? Litt impulsivitet må det være rom for. Da er det jo dumt om jeg må si at nei, du kan ikke være med kompisen din hjem, for vi har aktivitetskalender. Når ungene kommer tilbake like før leggetid er det rett og slett ikke tid til noen store greier. Hva gjør man da? Skynder seg å bytte innhold når planene forandres? Sier at de må velge?

For her kommer vi rett inn på neste problem.  Vi oppdaget at å åpne en pakke uten å ha tid til å leke med det skapte konflikter i heimen. Vi har også hatt tilfeller hvor morgenåpning av kalender gjorde at våre morgenfugler våknet enda tidligere. Derfor har vi ofte spart kalenderen til etter at vi kommer hjem fra skole og barnehage. Men det gir litt mindre spillerom.Vi inviterer ofte venner på baking, men hvis jeg da skal ha det i kalenderen, hvordan kan jeg da la dem få velge venner som skal være med? Hvor mange er så impulsive at de kan komme på 5 minutters varsel liksom? Det er dessuten fint å rekke å glede seg. Å kunne forberede dem på hva som skal skje senere gjør forøvrig at det er litt enklere å ta dem med ut på ting, fordi vi har snakket om det og hva jeg forventer på forhånd. Joda, det kan enkelt løses ved at man åpner kalender på morgenen. Jeg hadde faktisk puttet noen aktiviteter i kalenderen i fjor, men for øyeblikket har jeg en som liker å spare. Ved et av tilfelle resulterte det i følgende samtale:
Meg: «Kan du åpne kalenderen din nå?»
Turboprisen: «Nei, jeg sparer den til senere».
Meg: «Eh, ja, det er fint. Men kan du åpne den nå likevel tror du?»
Turboprinsen: «Nei, jeg vil spare den»
Meg: «Ja, nei, men du må nesten åpne den nå»
Turboprinsen: «Hvorfor det?»
Meg: «Bare åpne kalenderen, så skjønner du hvorfor»
Joda, han skjønte hvorfor da han hadde åpnet, men det føles litt feil å tvinge dem til å åpne for at vi skal rekke det vi skal gjøre også.

Et annet problem er at en aktivitetskalender vil kreve at vi voksne faktisk er tilstede for å legge til rette for aktivitetene. Hver eneste dag. Men vi er også ute på ting, av og til sammen. Må jeg droppe julebord med jobben fordi jeg ikke har lyst til å pålegge barnevakten en aktivitet? Jeg kan selvsagt si de skal se en julefilm og spise godteri, det er jo enkelt. Hun bli sikkert superhappy av sukkerhøye barn som skal legges litt senere. Er det egoistisk at jeg prioriterer tid for meg selv og det jeg har lyst til framfor barnas aktivitetskalender?

Men det er jo ikke bare mine ting som skjer i desember. Det er avslutning for klassene til ungene også. Erfaringsmessig blir det litt hektisk de dagene; vi er så vidt hjemom og kaster i oss litt mat før vi fyker ut igjen. Og det har en tendens til å trekke litt ut slik at det er leggetid når vi kommer hjem. Dagens luke kunne selvsagt vært «vi skal på juleavslutning, og du kan få spise så mye kake du vil». Vet faktisk ikke helt om de synes det vil være en god luke. Det er egentlig ganske sjelden jeg må stoppe dem fra å spise kake på slike avslutninger. De kan selvsagt få litt penger for å kjøpe lodd for helt selv. Men jeg kommer nok til å kjøpe flere lodd, det er de som får gevinsten uansett, og det er de veldig klar over. Så rådet om å gjøre det enkelt og inkludere aktiviteter vi uansett skal gjøre er ikke alltid like enkelt. Fremstiller jeg barna mine som bortskjemte og kravstore nå? De er ikke egentlig det, men det er noe med å sammenlikne seg med andre og hva de får da. Dessuten forsvinner selv de dagene vi ikke skal ut på noe av seg selv. Vi kommer hjem, skal lage middag, gjøre lekser, og vips er ettermiddagen gått og det er leggetid.

«Gjør ting dere uansett ville gjort» er ofte rådet. Det er et godt råd det. Det er fint å ta med ungene på pepperkakebaking og pynting og konfektlaging. Hos oss får de stort sett lov til å delta i det jeg lager hvis de har lyst. Det er ikke alle ting det er praktisk å ha med ungene på selvsagt, men det blir lettere og lettere jo større de blir. Men det er aldri noe krav om at de skal være med. Noen ganger vil de være med, andre ganger vil de gjøre noe annet. Enkelte ganger vil de bare slikke bollen. En del ting tar også bare for lang tid til at det er noen vits i alt de er med. Hvem gidder å se på at kjøkkenmaskina pisker skummet til kokosbollene liksom? Eller stå å røre i gryte for å lage fudge? Ikke mine unger i alle fall. Andre ting, som mozartkuler og kakemenn er derimot litt mer overkommelig. Uansett, å legge det i kalenderen og «tvinge» dem til å være med? Nahh, det blir det ikke mye kos av.

Det siste store hindret for meg: Enkelte dager er bare energilageret tomt. Det eneste jeg vil er å sette meg ned å slappe av, jeg vil ikke styre med å koke kakao, pakke skøyter eller finne fram hobbyartikler. Jeg vil sette meg ned å slappe av. Lese en bok. Høre litt musikk. Bare lade opp litt. Og slike dager tror jeg barna også har. Dager hvor de bare vil være i fred uten at det skjer for mye. De trenger heller ikke at det skjer noe hele tiden. Selv om det er hyggelige ting, så kan det også ta energi. Hvis jeg da sette i gang med en aktivitet fordi jeg har sagt det i kalenderen – kanskje særlig om det er noe som ikke skaper veldig entusiasme, da tror jeg at jeg kan love sure-foreldre garanti.

OK, så handler det kanskje egentlig om at jeg er litt misunnelig på dere som klarer det. Jeg synes det er supert at noen klarer å gjennomføre en slik kalender. Det er bra både for miljø og samhold i familien med opplevelser sammen, men for meg er det mindre stress å gi ungene en legokalender. Egentlig tror jeg ikke vi gjør så innmari mye mindre enn andre før jul, jeg bare pakker det ikke inn. I år skal vi f.eks. på kjemisk juleverksted (jeg håper selvsagt at det drypper litt gaver på mor), pøbel i pels og ha julegrøt i skogen. Rasket med meg noen julefilmer på vei ut fra biblioteket sist, så filmkvelder blir det også. I tillegg til leseadventskalenderen. Joda, det blir en hektisk adventstid i år også. Jeg gleder meg!

Abelone

P.S. Om du ikke har tatt skrekken, så finner du forslag til aktivitetskalender fra loop og sortere

Nå skal vi kose oss!

Vi damer har selektiv hukommelse. Det er en nødvendighet for at folk skal få flere barn at man glemmer hvor vondt en fødsel er. Hvorfor det også gjelder adventstid er jeg litt mer usikker på. Eller muligens er det bare meg som har selektiv hukommelse der? Hvert år går jeg på med store planer om en koselig adventstid. Men selv om det er advent, så er hverdagen der og krever sitt likevel. Eller egentlig mer enn det, for det er juleavslutninger, julebord, kaker som skal bakes og gevinster som skal kjøpes. Det er rydding og vasking og «gjøre ferdig før jul». Og plutselig blir det blir ikke fullt så mye kos som jeg hadde håpet. Men heldigvis er det glemt året etter, og jeg er like optimistisk om at i år skal vi virkelig kose oss!

«Mamma, i dag er det ti dager til vi skal begynne å åpne adventskalender» Jeg er klar!

Jeg har nevnt at jeg er i gang med opprydding. Og i hylla dukket jammen denne boka opp: Julemysteriet av Jostein Gaarder. Jeg leste den en gang for lenge, lenge siden selv, men jeg husker ikke innholdet. Jeg hadde faktisk glemt at vi fikk den i gave for noen år siden, og hadde en plan om å forsøke å få lånt den på biblioteket i år. Drømmen er en lesestund hver ettermiddag, håper jeg får ungene like gira som meg selv. Hos oss har selv ikke adventskalenderen på TV fenget nok til at det har blitt fast innslag i adventstida, er det rart jeg er bittelitt skeptisk til min egen plan? Men om ikke unga blir med får jeg kose meg selv! 

Før jeg fant igjen denne boka i hylla drev jeg og kikket på bøker som kunne være aktuelle som adventsbok. Og det er faktisk en god del slike bøker, flere enn jeg visste om da jeg begynte å lete! Dette er ikke en fullstendig liste, bare noen bøker som kom opp i mitt kjappe søk. 

  1. Julelyset – et adventsmysterium
  2. En lillebror til jul
  3. God dag, herr jul
  4. Jul i storskogen
  5. 24 dager til jul
  6. Julekrybben
  7. Julenissesjokolademysteriet
  8. Karsten og Petras julebok

Mitt spørsmål er selvsagt: har du lest en av disse eller en annen kalenderbok? Hvilke(n) anbefaler du? Og er lesestund virkelig et godt nok alternativ til adventskalender? 
Abelone

Hjemmebaktbrøddagen

Funfact om meg: Jeg skjønner ikke greia med eltefritt brød! Seriøst, jeg skjønner det virkelig ikke. Når jeg leser oppskriftene, så høres det ut som om det er mindre arbeid enn med vanlig brød. Men jeg får liksom ikke det til å stemme.

En tilfeldig oppskrift på nettet om eltefritt brød: Rør sammen ingrediensene dagen før, la heve. Ha godt med hvetemel på et bord og brett deigen sammen fra alle kanter noen ganger med hånden. Legg deigen med brettekantene ned mot bordflaten, legg bakebollen over deigen og la den så etterhev. Varm ovn og jerngryte, velt deigen over i den og stek først med lokk og deretter uten. Velt ut av gryta og avkjøl

Abelones måte å bake brød: Hiv alle ingrediensene i kjøkkenmaskina. La den stå og blande mens du selv går ut av rommet og slapper av med en kaffekopp. Skru av maskina og la deigen heve i bollen. Skru på maskina for å slå deigen ned. Fordel deigen i smurte former. Sett til heving midt i ovnen. Når brødene er så høye som du vil ha dem, skru på stekeovnen. Etter halv tid, demp temperaturen og sett brettet på nederste rille. Velt brødene ut av formene og avkjøl. (Hvis du trenger en mer nøyaktig oppskrift på brødet jeg baker, så finner du det her.) 

Jeg kan liksom ikke skjønne at jeg har mer jobb med brødet mitt enn et «eltefritt «. Det er kanskje annerledes om man ikke har kjøkkenmaskin, men jeg må innrømme at jeg hadde ikke vurdert å bake brød uten kjøkkenmaskin.

Grunnen til at jeg kom på dette med eltefritt brød er at det er det faktisk er «homemade bread day» i dag – ja, jeg tror det finnes en dag for det meste. Har du skjønt greia med «eltefritt»? Er det mindre strevsomt å røre enn å elte? Mindre strevsomt å brette enn å kna? Eller er det virkelig verdens beste brød? 

Selv får jeg ikke bakt brød i dag. Stekeovnen min har gått i stykker. Det er kun varmluft som «virker», men den har det med å skru ned temperaturen til 160 grader etter eget forgodtbefinnende. Jeg har selvsagt bestilt ny fancy ovn, men så ble den visstnok knust på vei hit. Så da sitter jeg her da, 37 dager før jul, med en ovn som ikke liker høye temperaturer. Det er kanskje mulig å bake brød på 160 grader varmluft også? Jeg har egentlig aldri forsøkt, men jeg er såpass lat at jeg lar det være unnskyldning god nok for å droppe det – til ungenes store gleder, de liker kjøpebrødet bedre enn mammas hjemmebakte. Men snart må vel den ovnen være på plass og da, da blir det brødbakst igjen (for ikke snakke om 7 slag til jul!). 

Abelone