Grønn fredag

Det lyste plutselig mot meg; i dag er det grønn fredag. Jeg har hørt begrepet «grønn fredag» før, så jeg visste hva dette var. Grønn fredag ble lansert av DNT Ung som en motvekt til Black Friday hysteriet. Grønn fredag er en nasjonal byttedag der du kan bytte inn friluftsklær og –utstyr du ikke trenger.

Trodde jeg. Men handelstanden har kuppet uttrykket og gjort det til nok en shoppedag. La meg rette meg selv der, shoppehelg! Hvorfor nøye seg med en dag når vi kan gjøre en langhelg ut av det liksom? For handelsstanden er Green Friday det samme som Black Friday bare i vårlig drakt.

Let’s go shopping!


Vi liker å handle på salg. Det er herlig å gjøre et kupp! Jeg går like mye på limpinnen som alle andre og lar meg friste av tilbud. Men trenger vi det? Trenger vi virkelig enda en salgsdag? 

Utfra reportasjene om Black Friday tyder det på at vi, i alle fall en del av oss, lar oss friste av at det er så billig. Dermed kjøper vi ikke bare mer enn vi trenger, men også ting vi ikke trenger i det hele tatt. Dress i feil størrelse, en sykkel som aldri kommer til å bli brukt, en elektrisk fotfil som støver ned i skapet. Selvfølgelig fint for loppemarkeder den dagen vi endelig kvitter oss med det, men før det? Jeg er ganske sikker på at den sanne kostnaden ved black friday gjelder for green friday også (i alle fall handelsstanden versjon av green friday). Det virker som om påstanden «det er alltid et salg» har aldri vært riktigere. 

Bærekraftig forbruk og økonomisk vekst passer ikke sammen. Spørsmålet er hvilket hensyn som bør veie tyngst?

Abelone

Verdens enkleste miljøvennlige vaskeklut

«Mamma, vet du at flere kilo norsk plast havner i havet hver eneste dag?» spurte lillebror her meg forleden. Jeg vet at det havner mye plast i havet, men jeg lurer litt på hvordan den egentlig kommer dit. Er det den norske plasten som er problemet? Eller er det utenlandsplast som blir ført hit med havstrømmene? Jeg er ingen ekspert, men jeg tror problemet er todelt, altså både og. 

Hver gang vi vrir opp en syntetisk vaskeklut slippes det ut små plastpartikler.

Da vi var i København i fjor høst, havnet vi innom utstillingen «et hav av plastikk«. Der ble det påstått at hver gang vi vrir opp en syntetisk vaskeklut slippes det ut mikropartikler som havner i havet. Jeg har vært glad i microfiberkluten, og den har jo blitt anbefalt fordi man ikke trenger vaskemidler. Så hva er best av to onder? Jeg synes det er vanskelig å vite. Men det er ingen tvil om at plastikk som havner i havet til slutt kan havne i min mage, og det er jeg ikke særlig gira på. Så helt siden vi var på utstillingen har jeg tenkt at jeg burde gå over til bomullskluter. Men det har liksom ikke blitt noe av. Inntil jeg kom over et tilbud på garn. 10% utgjør ikke akkurat så mye når garnet koster 10 kroner i utgangspunktet… Men det var i alle fall nok til å få sparket meg i gang. Når garnet, drops ♥️ you,  er laget av resirkulert bomull da må det vel være miljøvennlig? I tillegg «kortreist» siden det er produsert i EU. Så nå befinner deg seg en liten haug med garnnøster hjemme hos meg som venter på å bli til vaskekluter.

Det finnes mange oppskrifter på kluter, men her skal du få den enkleste av dem alle: Legg opp 40 masker på pinne 3,5. Strikk rettmasker begge veier (altså riller). Gjenta til du har et kvadrat eller du bare har nok tråd igjen til å felle av. Fell av og fest trådene. Jeg strikker ganske sakte, og selv jeg klarer å strikke en klut på en kveld.

Bjørkeallergikeren i meg falt fullstendig for pinner av bjørk – endelig en fornuftig bruk av bjørketrær!

To ferdige kluter, en hel mange igjen…

Det er enda litt tidlig å komme med noen konklusjon på om disse er like gode som mikrofiberklutene, men de foreløpige testene tyder på det. Rillene gjør at de er gode å skrubbe med. Lønnsomheten i prosjektet er mer tvilsom; et nøste koster omtrent det samme som en ny mikrofiberklut… Men et enkelt strikketøy er uansett kjekt å ha når man sløver foran tv’n, og enklere enn dette blir det ikke! 
Abelone

Anbefalt påskekrim

Påskekrim er visst en særnorsk greie, så jeg tror det er begrenset med krim med handling i påska. Men det er mye bra krim, her er seks av mine favoritter: 

serdegJeg ser deg
av Clare Mackintosh

En dag ser Zoe Walker sitt eget ansikt stirre tilbake fra en annonse i avisen. Det er et kornete bilde og et telefonnummer under. Dagen etter er det bilde av en annen kvinne i samme annonse, og det samme skjer neste dag. Zoe oppdager til sitt sjokk at disse kvinnene er ofre for voldelige forbrytelser. Og snart utvikler paranoiaen hennes til fullstendig panikk. For Zoe er helt sikker på at hun er det neste offeret.

nabo.jpgNaboparet
av Shari Lapena

De fleste av oss har vel løpt ut med en søppelpose mens babyen sover eller sittet på et annet rom? Foreldrene her er nesten like nært, og likevel forsvinner barnet fra soverommet. 

Barnevakten avlyser i siste liten, og Anne og Marco lar sin seks måneder gamle datter, Cora, ligge hjemme og sove mens de går til naboene i huset ved siden av for å spise middag. De har med seg babycall og veksler på å gå hjem og se til henne hver halvtime. Datteren sov fredfullt forrige gang de så til henne. Nå er det for lengst midnatt, og vinflasken for lengst tømt. Ytterdøra til huset deres står åpen … og barnesengen er tom. 

9788280877536_f569f6e97b637cef72458be7919fc98c384f7ee6_x300Piken på toget
av Paula Hawkins

Rachel tar det samme toget hver dag. Fra toget ser hun det samme paret spise frokost på verandaen sin. Hun kaller dem Jason og Jess, og de virker så glade. En dag ser hun en annen person i hagen. Kort tid etter er Jess på nyhetene. Hun har forsvunnet. Rachel trekkes mot etterforskningen og prøver å bidra. I stedet blir hun selv mistenkt. 

9788202473679_70b8bdda884de2460a3f0c3e708870434e2af133_x300Elizabeth er borte
av Emma Healey

Kanskje ikke en krimhistorie i den forstand, kanskje mer drama, men det er uansett en rørende historie som kan lære oss noe.

Maud har blitt glemsom. Hun fortsetter å kjøpe ferskener selv om skapet er fullt. Hun glemmer stadig å drikke koppene med te hun gjør i stand, og hun skriver lapper og notater for å minne seg selv på ting. Men Maud er fast bestemt på å finne ut hva som har skjedd med venninnen, Elizabeth, og hva det har å gjøre med den uoppklarte forsvinningen av hennes søster Sukey, mange år tilbake, like etter krigen.

Døde snakker ikke
av Brenda Novak

Allerede tidlig i boka får vi vite hvem morderen er. Likevel holder spenningen seg og man oppdager plutselig at man befinner seg i et etisk dilemma. 

Et lik ligger begravd på en gård i Mississippi. Grace Montgomery vet hvem det er, og hun vet hvordan liket havnet der. Hun var bare tretten år den natten da alt gikk galt. Og nå, akkurat som da, har hun ikke noe annet valg enn å forholde seg taus. Grace forlot Stillwater for tretten år siden, for å prøve å glemme og prøve å gjøre rett og skjell for seg. Som assisterende statsadvokat i Jackson har hun endelig kommet dit hun ville, men fortsatt plages hun av fortiden. Derfor drar hun hjem til Stillwater, til gården som hennes bror nå eier og til de mistenksomme innbyggerne som gjør alt for å finne ut sannheten. Enkemannen Kennedy Archer er en av dem som mener å vite hva som skjedde. Han vil stille til valg som borgermester og burde holde seg så langt unna Grace som mulig. Men hun er en gåte han ikke kan motstå, selv om hennes fiender holder på å finne ut sannheten om hva som skjedde den gangen – noe som kan bety slutten for dem begge.

9788281693302_3d7bd0f184bc75e0aba6fd526e92430ac483030d_x300Gone girl
av Gillian Flynn

Hvor godt kjenner du egentlig den du tror du elsker og blir elsket av? Dette spørsmålet må Nick Dunne stille seg på sin femårs bryllupsdag, da hans kone Amy plutselig blir sporløst borte. Politiet mistenker – nærmest av gammel vane – ektemannen. Når de undersøker datamaskinen hans og finner spor av suspekte søk, og venner av hans kone Amy forteller at hun den siste tiden var redd for ham og holdt flere ting hemmelig for ham. Nick bedyrer at han er uskyldig. Han kan heller ikke forklare stadige telefonoppringninger. Men hva med den tilsynelatende bekymringsløse oppførselen hans og den forhøyede livsforsikringen, og fremfor alt, hvor er det blitt av Amy?

Det fine med regnvær er at det er en god unnskyldning for å holde seg inne med en god bok!

Har ikke satt noen av bøkene om avdeling Q på lista. Jeg liker de også svært godt, og står nå på venteliste for å låne Selfie. (Det vil bare ta ca 6 måneder… spørs om ikke jeg kapitulerer og kjøper den) En annen jeg venter på er «kvinnen på lugar 10», den høres også veldig spennende ut. Dessuten har jeg planer om å begynne å lese om Harry Hole. Tenk jeg har ikke lest noen av dem, det må jeg gjøre noe med!

Leser du påskekrim?

Abelone

Hvordan øke leselyst hos barn? 

Barn som ser foreldre lese bøker leser mer selv. Jeg har også lånt meg en liten stabel i håp om at de blir påvirket.

Hjemme hos oss leser vi mye. Fra barna var små har vi lest for dem hver kveld, det har blitt en selvfølge. Mine barn er derfor vant til å høre spennende historier. Så da skolen sa at man måtte forberede seg for en ny leseverden, så så jeg ikke for meg at resultatet skulle bli at lesegleden ble drept. Men det var dessverre det som skjedde. Å lese selv var greit det, men innholdet ble for kjedelig. Det som var enkelt nok å lese var ofte litt meningsløst eller for tynn historie. Og etterhvert ble all lesing regnet for å være lekse. 

Forskning viser visstnok at barn som ser foreldrene sine lese bøker også leser mye. Vi leser bøker begge to (riktig nok på lesebrett, men bok er bok). Så jeg tenkte at bare vi finner den riktige litteraturen, da vil de helt sikkert begynne å lese. Så vi har valfartet til biblioteket, lånt mye forskjellig for å finne noe som faller i smak. Vi har vært på forfatterbesøk med klassen. Hylla er full av barnebøker vi har kjøpt eller fått. Utvalget er det altså ikke noe å si på. Men leselysten har glimret med sitt fravær. Vi har fulgt de fleste råd for å få ungene til å lese mer, men til min sorg så jeg at lesegleden forsvant. Inntil nå. Nå har jeg funnet en motivator – bestikkelser. 

Samtidig som skolen startet lesekampanje satt jeg i gang med ekstra motivasjon. Les 30 minutter hjemme hver dag, som er dobbelt så mye som minstekravet fra skolen, de neste to ukene, så skal vi gå på kino og se en film. Sist uke var vi å så smurfene. I løpet av påska blir det bossbaby – for de som har lest nok. For anledningen har jeg laget egne bokmerker for kampanjen min. 

Påskeharen falt som forventet best i smak Bruken er enkel, hvert egg tilsvarer 15 minutter. Når man har lest så lenge kan man fargelegge eller kryss av et egg. Har man oppnådd riktig antall egg i tide, så blir det kino. Hva hvis man ikke rekker en dag? Foreløpig har vi da tatt igjen senere, så det har vært noen dager med veldig mye lesing. Flere ganger i det siste har de satt seg til å lese helt uten oppfordring for å bli ferdig med det. Jeg velger selvsagt å tolke det som at de har funnet lesegleden. Det er i alle fall ikke verre enn at det er verdt innsatsen for å komme seg på kino. 😉 Det fine med kino er dessuten at det alltid er reklame for nye filmer, med andre ord; en utømmelig kilde til motivasjon.

Så mitt påskeferietips: lag ditt eget bokmerke (eller bruk mitt) og ha en lesekampanje. 

Abelone

Hjemmelagde kolibriegg

Påskeharen har vært her!

Rart med det hvordan vi styrer og ordner før jul, men ikke like mye før påske. Det har sikkert litt å gjøre med at veldig mange av oss reiser bort i påska, og det er ikke alt som er like lett å ta med seg på fjellet. Da er det jo lettere å stikke innom butikken og kjøpe godteri i løsvekt. Og det er ikke noe galt i det, jeg kommer nok til å spise noen kilo med godteri i løpet av påska selv.

Men hvis du har lyst til å lage noe hjemmelaget påskegodt – og liker marsipan – da anbefaler jeg hjemmelagde kolibriegg. Jeg tar gjerne marsipanen litt grov og ikke fullt så søt som kjøpemarsipanen. Fordelen med å lage dem selv er dessuten at de kan gjøres litt mindre enn de kjøpte kolibrieggene. Et helt stort kolibriegg er vel kanskje i overkant for de fleste av oss?

Søte fristelser. Klarer vi vente til påske? (Svaret er nei…)

250g mandler
125g melis
eggehvite fra 1 egg

konditorfarge
sjokolade
tuttifruttistrø

Skold mandler, la tørke et døgn (men jeg har gjort det samme dag også)..
Mal dem to ganger i mandekvern (jeg har lagt min elsk på tupperwares fusionmaster rivjern).  Bland godt sammen med melis og eggehvite. Tilsett konditorfarge og form som egg (engangshansker er et godt tips, det kan sette litt farge på hendene).

Smelt sjokolade og dypp eggene. Strø tuttifruttistrø eller annen kakepynt over. Sett til tørk til sjokoladen har stivnet og oppbevar dem deretter i en tett boks i kjøleskapet.

OK, jeg skal komme med en innrømmelse. Jeg har ikke laget denne marsipanen nå. Det er faktisk rester etter jula. Siden jeg gikk på en nullgodteriutfordring her på nyåret har de ligget i en tett metallboks i kjøleskapet siden jul. De som allerede var tilsatt konditorfarge har tatt litt smak, mens de som var «ubehandlet» var helt perfekte å farge og bruke nå. Ryktene sier forøvrig at marsipan kan fryses også. Jeg har ikke prøvd det selv, men jeg ser ingen grunn til at ikke det skulle stemme. Så om du mot formodning skulle ha marsipan til overs kan du jo forsøke å fryse det.

Abelone

Ta det du trenger

Coby Persin har ganske mange bra sosiale eksperimenter som kan være verdt å se. En av dem er denne videoen som FruJacobsen delte denne på sin facebookside forleden. Siden jeg er inne på temaet fattigdom syntes jeg den passet perfekt. Hvor mye trenger vi egentlig?

Hvordan tror du eksperimentet hadde gått her hjemme? Hadde vi fått samme resultat? Hadde du tatt imot penger om en gikk rundt her? Hadde de fleste nøyd seg med en 50-lapp eller ville vi tatt mer? Hvor mye hadde vært nok? Hvor mye trenger vi?

Abelone

Boktips: Endelig skal vi le

Jeg leser mange bøker, og denne gangen fant jeg en som traff meg. Ikke fordi jeg identifiserer meg med hovedpersonen. Tvert imot, den traff meg fordi jeg er på den andre siden. Hvordan kan jeg hjelpe noen som ikke vil ha hjelpen? Hvordan kan jeg være med å hindre at de – som trenger et sosialt nettverk mest – ikke faller utenom? 

Elinor Nor er alenemor og student, og hver dag er en bitter kamp. For å få pengene til å strekke til. For å være en god mor for en unge som vokser opp i et nabolag der alle har Playstation, nye klær og alt annet de måtte trenge. For å bevare et fnugg av integritet i møte med husverter, naboer og NAV, der hun befinner seg i et av fattigdomsspiralens mange paradokser: stoltheten hun kjemper så hardt for å opprettholde, gjør det umulig å svelge skammen ved å be om hjelp.

Jeg har påstått mange ganger at det er mye å finne på som ikke koster skjorta. Men hvordan er det egentlig når du alltid håper på at det er nok penger på kortet til å dekke det billigste brødet og det billigste pålegget? Når de beste øyeblikkene er når du kan være som alle andre? Eller i alle fall late som en liten stund. Er påstanden «det beste i livet er gratis» gjeldene også for de som lever under SIFO-budsjettet? 

Til tross for at det nå er fokus og kamp mot fattigdom, så øker antall fattige. Derfor er denne boka aktuell. Det vil bli et stadig større problem. Det vil påvirke oss og våre barn fordi de usynlige fattige lever side om side ved oss, men de har ikke råd til å delta. Jeg har ikke noe svar på hva vi skal gjøre for at de ikke skal falle utenom (kanskje bortsett fra å redusere forbruket for å minke presset?). Samfunnet har forandret seg, inntjening er viktigere enn sysselsetting. For enkeltmennesket er jeg ikke overbevist om at det er positivt. 

Et tips på tampen: Boka kan lånes som e-bok på bibliotekappen. Det hadde sikkert Elinor gjort hvis hun hadde en smarttelefon. 
Abelone