Effektiv gavehandel

I morgen er det Black friday. Har du tenkt å benytte deg av anledningen og gjøre deg ferdig med julegavene? Her er mine beste tips for en effektivt julegavehandel.

Kaostroll

Jeg begynte å mimre litt tilbake i tid da jeg så saken om Juleshopping: 20 julegaver på åtte timer på dinside.no. Ei venninne og jeg brukte nemlig å ha en ganske så effektiv juleshopping noen år. Vi snakker alle julegavene på 5 timer eller så. Og vi trengte ikke en gang å reise utenlands.

Tips for en effektiv julegavehandel:

  1. Skriv liste over alle som skal få gave. Da er du sikker på at ingen blir glemt. Kryss av etterhvert som du har kjøpt.
  2. Finn et kjøpesenter med oppbevaringsskap. Man blir sliten og i dårlig humør dersom man skal bære på alt. Eventuelt kan du legge ting i bilen. (Men det er kjedelig om noen skulle bryte seg inn akkurat den dagen. Den samme venninna lot varene stå i bilen mens hun gikk å kino etterpå. Det endte med en handletur til…)
  3. Dra gjerne på kjøpesenteret på et tidspunkt hvor ikke…

View original post 168 more words

Advertisements

14 adventskalendere som ikke koster en krone

Vi fjor brukte vi 1,2 milliarder på julekalendere. Det kan forklare hvorfor jeg syntes det var blitt ekstremt mange typer adventskalendere i lekebutikken i år. Det er trolig marked for å få oss til å kjøpe enda mer. Selv har jeg nok gått litt over snittet på 307 kroner i år ved å kjøpe forskerfabrikkens adventskalender. Jeg frykter egentlig at dette blir like ille som aktivitetskalender, men jeg har (u)heldigvis selektiv hukommelse når det gjelder advent. «Men hva om en av oss ikke er hjemme» spurte lillebror bekymret da jeg snakket om kalenderen. Hmmm….

Uansett. Man må ikke ha pakkekalender. Det finnes mange alternativer. Og det er ikke en gang synd på barna som ikke har det. Man må heller ikke bruke masse penger på adventskalender dersom man ikke vil, det finnes mange gode alternativer. Her er 14 forslag til gratis kalender:

  1. Rampenisse har blitt veldig populært. Man kan selvsagt kjøpe et ferdig sett hos nille (samt få tips til rampestreker), men det er ikke umulig å lage det selv heller. Selv har jeg veldig lyst til å ha rampenissen på besøk, men en av guttene er litt redd for vesener som f.eks. tannfeen og påskeharen som befinner seg i huset mens vi sover, så han håpet at denne rampenissen ikke kom på besøk hos oss.
  2. Jeg er i overkant glad i lego (utenom når jeg tråkker på det eller må rydde), så det er kanskje ikke så overraskende at jeg falt pladask for denne byggeutfordringen? (Lego er selvsagt ikke gratis, men de fleste barn har vel en del lego liggende. Vi har i alle fall store mengder).
  3. Putti plutti pott synger at vi må finne skjegget. I denne kalendere må nissen få skjegget ferdig før han kan komme. Bomullsdotter og limstift er alt som trengs, elsker det. Og etterpå er det et fint julebilde som kan brukes år etter år.
  4. Det kan være lett å glemme hvorfor vi egentlig feirer jul når vi står med gavepapir til over albuene og melflekker i ansiktet. Denne bibelhistorien i 24 deler er på engelsk, men den kan oversettes – eller bruk den som den er for ekstra engelsk trening.
  5. Lag deres egen julekrybbe. Jeg ble veldig fascinert av denne med fyrstikkesker. Så kan du velge selv om det skal være noe oppi eskene eller ikke. Om du ikke har 24 fyrsikkesker, ikke fortvil, det er mulig å lage det også!
  6. Denne papplandsbyen er virkelig sjarmerende. Litt styr og klippe ut, så kanskje det bør overlates til voksne. I så fall kan ungene få lov til å dekorere husene. Jeg ser for meg at det kan bli ganske fint med en fargerik vinterlandsby med glitter og stas.
  7. Les en julebok i 24 kapitler. Boka låner du selvsagt gratis på biblioteket. Her er det 9 forslag til bøker, men det finnes mange, mange fler!
  8. Vitser er gøy. Julevitser kan bli enda morsommere. Da gjenstår det bare innpakningen. Jeg falt litt for denne typen, men de kan like gjerne pakkes inn i juletrær eller som skrives på julekuler. Eller kanskje du kan legge en vits i matboksen?
  9. Se en julefilm. Hver eneste dag. OK, det er i overkant optimistisk kanskje å rekke det hver dag, men som sagt er jeg alltid tidsoptimist i adventstiden. Her er forslag til 19 julefamiliefilmer. Ikke gratis sier du? Sjekk biblioteket, de har mange filmer og bestiller også gjerne til deg (skjønt du får trolig ikke beholde dem gjennom hele advent da).
  10. Om en hel film er i overkant, så kan man kanskje nøye seg med adventskalenderen på nrk. Dessverre ligger ikke de nyeste julekalenderne på nrks nett-tv, men de gode (?), gamle som skomakergata og Theodor kan du finne der.
  11. img_1008Bildekalenderen til høyre kom jeg over på facebook i fjor. Den er like enkel som den er genial. Man finner et passende bakgrunnsbilde (f.eks. på unsplash – eller gå en tur og knips det perfekte bildet) og skriver ut. Deretter finner man passende clipart f.eks. i word og klipper ut. Deretter er det bare å lime en figur på bakgrunnen hver dag med lærertyggis (eller evnt limstift).
  12. Loops aktivitetskalender inneholder en del aktiviteter som koster litt, men punktet om «spre juleglede» gjør stort sett ikke det, så kanskje man burde fokusere bare på det? Ellers er det mulig å finne billigere aktiviteter også  (Her er 25 tips til om å spre juleglede), eller hva med å gi et kompliment til mottakeren? Vi er ofte alt for dårlig til å si hvor mye vi setter pris på andre før det er for sent.
  13. Nellikappelsinen er en klassiker. Samme prinsipp kan brukes til papirlenke, klesklypekalender eller med en enkel telysestake.
  14. Beklager, jeg klarer ikke dy meg. Den er ikke gratis (men det er ikke langt unna heller), men dette er den søteste sjokoladekalenderen jeg har sett!

Hva slags adventskalender har du/dere i år?

 

 

 

 

Åh, så ironisk – handlefri dag på black friday

24.november er det buy nothing day. Det ligger i navnet hva den går ut på – å ikke kjøpe noe som helst. Samme dag er det black friday. Den handlefrie dagen ble selvsagt opprettet som en protest mot black friday. Black friday har tatt litt av, så det er kanskje på sin plass med en protest, men å markere handlefri dag akkurat denne dagen tror jeg faktisk ikke er er noe poeng i. Vi har 364 andre dager hvor vi kan gjøre det, og når alt kommer til alt, er det ikke viktigere hvordan vi bruker de dagene framfor denne ene dagen? Akkurat som at det ikke er så viktig hva du spiser mellom jul og nyttår som mellom nyttår og jul. For når det står mellom miljø og kapital, da vinner pengene. Folk kommer til å handle på black friday, eller «black friday week» som det blir mer og mer av, uansett, selv om det koster mer enn vi tror.

Om du skulle finne på å gå rundt i et kjøpesenter som zombi, så kommer ikke folk til å reagere. De er enten for stresset for å komme videre til neste tilbud (i så fall risikerer du å bli overkjørt av en handlevogn – du kødder ikke med folk i salgsmodus!), eller de tror bare du har gått i shoppingsjokk. Det kan skje med de beste av oss etter mange timer på kjøpesenter. Sannsynligheten for at du faktisk skulle bli spurt om hva du driver med er tilnærmet lik 0. Deler du den derimot i sosiale medier er det kanskje en sjanse for at du får forklart hva du holder på med, men faren er stor for at vennene dine synes du er litt rar som har lyst til å betale mer enn du må.

Selv har jeg ofte kjøpt inn bursdagsgaver når det er black friday. Da fyller jeg opp gaveeska slik at vi er klare hver gang det er barneselskap. Jeg har også kjøpt en del julegaver på black friday, jeg liker jo helst å være ferdig før desember starter. Men det er jo litt sånn at det ofte havner litt mer i den handlevogna enn det jeg egentlig trenger, så det er jo et spørsmål om det egentlig er jeg som tjener på det likevel… Dessuten, det er ofte salg, så sjansen er vel kanskje egentlig ganske stor for at jeg får tak i samme produkt rimelig senere også?

Handleposer, shopping

Skal du handle på black friday? Har du i så fall en liste med hva du «trenger» eller lar du deg friste av dagens utvalg?

copypasteimage-2

Miljøbevegelsen forsøker å lure deg

Jeg forsøker å ta gode miljøvalg i hverdagen. Bytte ut produkter til noen som er bedre for miljøet for eksempel. Men av og til blir jeg i tvil om hva som er best for miljøet.

Som når jeg kom over disse kaffefiltrene som kunne komposteres. Jeg bare «what, kan man ikke kompostere vanlige kaffefilter???!»

miljo1

Faksimile fra agentm

miljo2

Men joda, sortere.no bekrefter det jeg trodde, kaffefilter skal sorteres som matavfall. Så hvordan dette «miljøvennlige» kaffefilteret egentlig er bedre er jeg usikker på. Så vidt jeg kan skjønne er de fleste kaffefilter, selv de hvite, svanemerket. Trenger man da egentlig spesialfilter? Man kan selvsagt bruke gjenbrukbart kaffefilter, men jeg synes det er noe skikkelig griseri. Det går med mye vann for å få vasket det for å si det sånn.

miljo3Det er derimot litt lettere å skjønne bakepapiret og muffinsformene. Langt nede i en beskrivelse kommer det fram at det kan komposteres. I følge sortere.no er bakeark restavfall. De andre argumentene derimot er jeg ikke overbevist om at skiller dette bakepapiret så mye fra svanemerkede bakeark. Svanemerket sier «Det som er bra er at svanemerket mat- og bakepapir er helt uten fluorstoffer – og at papiret i seg selv er laget på den mest miljøvennlige måten vi har.» Nå skal ikke jeg påstå at det ikke finnes andre kjemikalier i «vanlig» papir som kan være skadelig, men jeg sliter med å se hva som gjør det verdt å betale nesten 60 kroner for en pakke (unik bakeark koster i dag 5,50 i nettbutikken til meny. Riktignok bare 18 ark mot 24 i If you care sin pakke, men stykkprisen blir likevel ganske mye høyere.)

Bakeark har lenge vært noe som man forsøker å erstatte. Først var det silikonmatte «for å bruke mindre fett». Så var det ark som kunne klippes til å passe fordi «gjenbruk er økonomisk». Nå kjører vi miljøkortet, kjøp dette, så kan det komposteres. Men om vi skal være ærlige, er det ikke hakket mer miljøvennlig å smøre stekeplatene?

Selv bruker jeg forøvrig stekeark flere ganger og gjerne begge sider. Det fungerer helt fint, men jeg lurer jo litt på om det har noe å si for kjemikalieutslipp at de varmes opp flere ganger. Forhåpentligvis ikke…

miljo4

Faksimile fra enklere liv

Da jeg første gang så bilde av bambustørkerull tenkte jeg «Oh yes, det er jo ganske enkelt genialt!» Jeg har klar for å kjøpe et par ruller og en ny tørkerullholder. Så begynte jeg å undre på hvordan i alle dager skal jeg få papiret tilbake på rullen? Jeg har enda ikke funnet svaret på det spørsmålet.

I USA bruker de angivelig 80 tørkeruller pr person pr år. Det blir ca 110 millioner trær i året. Men i motsetning til i Norge er det visst ikke så mange steder de komposterer dette avfallet. For tørkepapir kan gå i matavfallet. Her hvor jeg bor utvinnes matavfall til biogass som søppelbilene kjører på og resten blir til jord (det er ikke dermed sagt at det er greit å kaste mat, for det mener jeg selvsagt ikke). Men inntil jeg finner ut hvordan jeg skal få tørkerullen tilbake på rullen tror jeg at jeg står over denne. Muligens kan du ved å ha et lite overlapp mellom arkene klare å få det til, men det vil kreve at du har en holder som klemmer inn enden. Ellers kan jeg vel strengt tatt bare ha en haug med vanlige kluter? Jeg har sett noen hjemmelagde versjoner av tørkerull med trykknapper på pintrest, men de gode egenskapene til bambus mister man jo da. Hvis det er slik at bambus egentlig er så bra da.

Dette er det største problemet ved miljøvern; det er så mange påstander som vi bare må stole. Uten det totale regnskapet, miljøavtrykket fra vugge til grav, er det nesten umulig å orientere seg. Hva er det som er mest miljøvennlige? Og hvilke variabler finnes? Det er ikke sikkert at det er likt i alle land. Det er ikke en gang sikkert det er likt i hele dette landet.

Det er fint at det finnes produkter som er miljøvennlige og butikker som spesialiserer seg på det. Det gjør det lettere å ta gode valg. Men det er vanskelig å vite sikkert om valget virkelig utgjør noe miljømessig. Innimellom mistenker jeg også at de miljøvennlige butikkene også forsøker å få oss til å handle mer enn vi egentlig trenger. Fri eller lavere frakt hvis du handler over visse summer, masse fine produkter som man kanskje egentlig ikke behøver. Disse butikkene har jo også behov for en viss omsetning for at de skal overleve. Selv får jeg lyst til å kaste ut masse av det jeg har for å gå over til miljøriktige produkter – og det er i alle fall ikke miljøvennlig!

Mitt halloweenbord

img_4303Jeg dekket et rimelig festbord i mai, og jeg gjør det igjen nå til halloween. Vi skal ikke ha selskap i år, men noen ekstra blir det likevel til middag. Ikke at det bare er når vi har besøk jeg kan dekke et festbord, de viktigste i verden for meg er jo de jeg deler hverdagene med, og vi fortjener levende lys og blomster på bordet hver dag.

Jeg sa i går at jeg ikke helt skjønte at snittet kunne ligge på bare 55 kroner pr person i halloweenfeiring. Det meste av det som ligger på bordet hadde vi fra før, det samler seg visst opp i løpet av årene… Det eneste nye av pynt er blomster og servietter. Sistnevnte er forbruksvarer, så det regner jeg nesten ikke med.

Løperen er to servietter som ble lagt sammen, man trenger ikke gjøre det mer komplisert enn som så. Boblende heksebrygg i kjemisett krevde forklaring for guttene, resten var de helt med på (men de lurte på om det ikke var noe å drikke til middagen. Et lite knep der eller? 😉)

img_4302

Den sorte gryte blir nok med ut på knask eller knep-runden. Det er fare for at det samme skjer med serviettholderne. Øynene er forresten også nye, det er godteri som vil bli delt ut til de som skulle finne på å komme og ringe på (det er ikke mange som orker å gå opp bakken til oss 😉).

Dekker du halloweenbord i kveld?

Den oppskrytte kjøpefesten Halloween

Vi har alle hørt det, halloween er en kommersiell høytid innført av handelsstanden for å tjene penger. Når man ser på utvalget i butikkene, og antallet butikker som hiver seg på bølgen, så er det kanskje ikke så rart om vi tenker det. Da jeg så tallet første gang for hvor mye vi i snitt bruker på Halloween tenkte jeg at det måtte mangle en null, men flere medier sier det samme tallet, så jeg antar at det stemmer. I snitt bruker vi 55 kroner pr person til halloween (Kilde). Hvis det er slik en kjøpefest, så er da vel det ganske lite? Det hjelper selvsagt at det er mange som ikke feirer halloween, men likevel. Det er ikke veldig mye det?

Til sammenlikning:
Vi bruker i snitt 552 kr til valentinsdagen. Med mindre du bor i Oslo, der bruker de i snitt dobbelt så mye. (2012-tall. Kilde)
Til jul bruker vi i snitt 11 000 kroner (2016-tall Kilde). Inne i dette ligger det et gjennomsnitt på 138 kroner på fyrverkeri, og 683 kroner til selve nyttårsfesten. Ja, også 397 kroner på julepynt/interiør. (Kilde).
Hver husstand bruker i snitt 45 800 kr på ferie – men den mest typiske familien holder seg på 20-30 000.  (Kilde).
Hver husholdning bruker årlig i snitt 23618 kr på klær og sko, 81574 kr på transport og 15557 kr på resturant og hotell (2012-tall Kilde).

niels-steeman-262087

Halloween er en komersiell høytid innført av butikkene. Vi vil bruke 55 kroner hver på halloween i år. Foto: Niels Steeman

Jeg har ikke klart å finne noen tall for påske, men utfra priskrigene som har vært tror jeg det er snakk om betydelige summer der også. Jeg sliter også med å finne tall for hvor mye vi bruker til veldedighet. TV-aksjonen fikk inn et snitt på 43 kr pr innbygger i år (kilde). I en undersøkelse i forbindelse med julehandelen i Østfold i 2015 svarte 55% at de ville bruke inntil 1000 på veldedighet (kilde). Men hvor mye det er resten av året aner jeg ikke. Mange av oss er fadder og gir månedlige bidrag. Noen gir noen kroner i en gryte her og der eller støtter med «pop-up» innsamlinger som f.eks. innsamlingen til barnekreftforeningen som gikk som en farsott på facebook tidlig i år. Jeg har tenkt at rosa sløyfe må få inn veldig mye siden det er så mange produkter som selges, så jeg må innrømme at jeg ble overrasket da jeg regnet ut snittet; det er bare 6,25 kr pr pers (32,88 mill fordelt på 5,26 mill innbyggere. Kilde). Det bekrefter forsovet mistanken jeg har om at det er «bakmenn» som tjener mest på det, men det er en helt annen sak.

 

Jeg er overrasket over at halloweensnittet er så lavt, jeg hadde trodde det var mye høyere. Jeg har alltid trodd at jeg kjører billig varianten av halloween, men jeg gjør muligens ikke det. Pynt har kommet litt etter litt i årenes løp, kostymer er også godt brukt (en skjelettpysj har vært i bruk de siste 5 årene, ellers har det gått i bandasjer og avklippede klær). Det er bare godteri som må suppleres hvert år. Og da er det jo litt rart at vi bruker mindre i snitt på halloween enn det koster for en kilo smågodt? Med tanke på at «alle» skal handle inn godis og med tanke på hvor mange som hamstrer, mener jeg  (forøvrig merkelig egentlig at smågodt har blitt så populært til halloween, det burde jo være enkeltpakket godteri som var billig!). Joda, det er klart handelsstanden tjener på halloween, for all del, men er det virkelig så ille om vi lyser opp en mørk oktober med litt lek og moro? For 55 kroner pr pers tenker jeg at det er det verdt.

Vi kan ikke holde alt vi gjør opp mot nødhjelp eller andre veldedige formål. For det første hadde de pengene trolig ikke gått til nødhjelp uansett. For det andre vil det alltid være noen som har det verre enn oss. Det vil innebære at vi aldri kan unne oss noe dersom vi ser slik på det. Og det vil vi vel?

 

 

 

Anbefalt lesing om Halloween

Halloween er en amerikansk skikk innført av handelsstanden. Eller er den egentlig det?

Juleskikkene våre dør ut. Er det Halloween sin feil? (Retorisk spørsmål, selvsagt er det ikke det).

Et mørkt og ugjestmildt hus i oktober blir også forbigått i desember. Unger har faktisk hukommelse påstår Laila. Hun har rett, som barn lærte vi oss hvor det var bra godteri og hvor det bare var klementiner. (Utenom det huset med ringeklokke med melodi, der var det sjelden noe bra å hente, men det var stas å høre melodien, så de fikk alltid besøk).

Du trenger ikke like Halloween, men du trenger ikke være et rasshøl heller. For mange barn er dette en større feiring enn jul, kanskje først og fremst fordi de får være med venner?

Og til alle labanmødre som strekker seg litt lenger; TAKK!